Norsk (bokmål)
English
Norsk (nynorsk)
LulesamiskHva er ungdomsstraff og ungdomsoppfølging?
Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging er straffereaksjoner spesielt tilpasset ungdom med et oppfølgingsbehov.
Straffereaksjonene er basert på tverrfaglig oppfølging og gjenopprettende prosess. Gjenopprettende prosess handler om å legge til rette for møte mellom ungdommen og de som er rammet av lovbruddet. Målet er å styrke ungdommen til et liv uten kriminalitet.
Konfliktrådet har det overordnede ansvaret for disse straffereaksjonene og det er konfliktrådsloven som regulerer gjennomføringen av reaksjonene.
Målgrupper
Målgruppen for ungdomsoppfølging er unge lovbrytere mellom 15-18 år (på gjerningstidspunktet) som har begått ett eller flere lovbrudd, og hvor det vurderes at tverrfaglig oppfølging vil kunne forhindre ny kriminalitet. Ungdomsoppfølging kan både idømmes av domstolen og ilegges av påtalemyndigheten. Gjennomføringstiden er opp til ett år.
Målgruppen for ungdomsstraff er unge lovbrytere mellom 15-18 år (på gjerningstidspunktet) som har begått gjentatt og/eller alvorlig kriminalitet, og som kan gjennomføre en reaksjon i frihet forutsatt tett oppfølging. Ungdomsstraff er en strengere reaksjon enn ungdomsoppfølging og er en egen straffart. Alternativet til ungdomsstraff er gjerne ubetinget fengsel eller de strengeste samfunnsstraffene. Ungdomsstraff idømmes av domstolen. Gjennomføringstiden kan være mellom seks måneder og tre år.
Hva er innholdet i ungdomsstraff og ungdomsoppfølging?
Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging inneholder to hovedelementer:
Gjenopprettende prosess
Ved å samtykke til ungdomsstraff og ungdomsoppfølging forplikter ungdommen seg til å møte fornærmede i et gjenopprettende møte dersom fornærmede ønsker det. I dette møtet kan partene i fellesskap snakke ut om sine egne opplevelser og behov knyttet til lovbruddet. Sammen skal de forsøke å finne løsninger som kan rette opp den uretten som er begått. I konfliktrådsloven § 24 er dette beskrevet som en del av ungdomsstormøtet. I praksis gjennomføres det ikke nødvendigvis i starten av straffegjennomføringen når ungdomsplanen signeres, men skal skje når partene er klare for å møtes, jf. konfliktrådsloven § 24 siste ledd. Les mer om gjenopprettende prosess her.
Tett oppfølging av ungdommen
Ungdommen forplikter seg til å følge opp tiltak i en individuelt utformet ungdomsplan. Planen tilpasses den aktuelle ungdommen og kan inneholde tiltak som f.eks. skole eller annet dagtilbud, ulike typer behandlingstilbud (eks. sinnemestringskurs, rusbehandling og ruskontroll), kriminalitetsforebyggende samtaler med politi eller friomsorg, tiltak i regi av barnevernet, fritidsaktiviteter, innetider eller andre tiltak ut fra ungdommens behov. Det er også ønskelig å involvere frivillig sektor og privat nettverk.
Ungdommen følges opp av et oppfølgingsteam som har ansvar for de ulike tiltakene i planen. Ved ungdomsstraff er representanter fra kriminalomsorgen og politiet obligatoriske deltakere i oppfølgingsteamet. Oppfølgingsteamet møtes jevnlig gjennom hele straffegjennomføringsperioden, og skal føre kontroll og hjelpe ungdommen til å mestre tiltakene i planen.
Konfliktrådet har ikke egne tiltak ut over gjenopprettende prosess, men det er konfliktrådet ved en ungdomskoordinator (UK) som har det overordnede ansvaret for straffegjennomføringen og koordinerer oppfølgingen av ungdommen.
Ungdommen og verge må samtykke til ungdomsplanen. Straffegjennomføringen igangsettes ved at ungdom, verge og ungdomskoordinator signerer planen i det som konfliktrådsloven § 24 beskriver som en del av ungdomsstormøtet hvor også oppfølgingsteamet er tilstede.
I tillegg til vilkårene i ungdomsplanen, inneholder konfliktrådsloven § 27 generelle vilkår som gjelder for alle som gjennomfører ungdomsoppfølging eller ungdomsstraff, eksempelvis forbud mot å dra til utlandet uten tillatelse.
- Lytt til vår podcast:
Antall: I 2020 mottok konfliktrådet 62 saker om ungdomsstraff og 451 saker om ungdomsoppfølging. Ca 20 % av ungdomsoppfølgingsakene var idømt av domstolen som vilkår for betinget dom. Øvrige ungdomsoppfølgingssaker var ilagt av påtalemyndigheten.
Fullføring: Det er et mål at flest mulig av ungdommene skal fullføre straffereaksjonene. I 2020 fullførte 78 prosent av ungdommene straffereaksjonene, som er en økning på syv prosentpoeng fra 2019.
Sakstyper: Vold og narkotika er de største sakskategoriene for ungdomsoppfølging. Samlet utgjør de ca 50 % av den totale sakporteføljen. For ungdomsstraff er seksuallovbrudd den største sakstypen (ca 1/3 av sakene), mens ran utgjør ca 20 % av disse sakene.
Les mer i statistikk og rapporter
