Regulering av ungdomsstraff

Vilkår for ungdomsstraff

Vilkår for å idømme ungdomsstraff reguleres i straffeloven § 52 a: 

Alder: Ungdommen må være under 18 år på handlingstidspunktet. Hvis det skal utmåles en felles straff for flere lovbrudd og lovbryteren var over 18 år på handlingstidspunktet for ett eller flere av lovbruddene, kan det også idømmes ungdomsstraff hvis lovbruddene i hovedsak ble begått før lovbryteren fylte 18 år, og de lovbruddene som ble begått etter fylte 18 år, vurderes som mindre alvorlige, jf. annet ledd.    

Egnet reaksjon: Det må gjøres en skjønnsmessig vurdering av ungdommens behov og motivasjon for oppfølging over tid. I Prop. 139 L (2022-2023) pkt. 8.1.4 presiseres det at kravet om at ungdommen må ha et oppfølgingsbehov ikke må tolkes for strengt, ettersom det ikke er ønskelig å frata en større gruppe mindreårige lovbrytere muligheten til å få en ungdomsreaksjon. 

Bosted i Norge: Vilkåret om «bosted» i straffeloven § 52 a skal tolkes på bakgrunn av en konkret vurdering av de faktiske omstendighetene i saken, og ikke ut ifra hvilken formell oppholdsstatus ungdommen har. Det avgjørende vil være om det kan legges til grunn at ungdommen skal være i landet i lang nok tid til at en ungdomsstraff kan gjennomføres som forutsatt. Det må foretas en reell vurdering. I tvilstilfeller bør hensynet til barnets beste være avgjørende, se. Prop. 139 L (2022-2023) punkt 14.1.4.   

Straffens formål må ikke med tyngde tale mot en reaksjon i frihet: Dette utgjør den "øvre grensen" for ungdomsstraff.  Ungdomsstraffens grense mot fengselsstraff må særlig vurderes ut fra lovbruddets art og alvorlighetsgrad. Straffereaksjonen kan være uegnet der det er svært høy risiko for ny kriminalitet eller der det er begått svært alvorlige lovbrudd (Prop. 135L (2010-2011) 10.5.3.2). 

Gjennomføringstid

Gjennomføringstiden for ungdomsstraff reguleres i straffeloven § 52 b og kan være fra 120 dager og normalt opp til to år. Domstolen må ved fastsettelsen av reaksjonenes gjennomføringstid – som ved annen straffutmåling – i utgangspunktet se hen til både lovbruddets art og alvorlighet og til mer individuelle forhold knyttet til ungdommen. I Prop. 139 L (2022-2023) punkt 7.2.4 presiserer departementet at påtalemyndigheten og domstolen særlig må legge vekt på hensynet til forholdsmessighet, slik at gjennomføringstiden først og fremst gjenspeiler alvorlighetsgraden i saken.  

I de mest alvorlige tilfellene, kan gjennomføringstiden sette til inntil tre år. Det gjelder dersom den fengselsstraff som ville ha blitt idømt uten ungdomsstraff er klart lengre enn to år.