Vilkår og hjemler for mekling

Påtalemyndigheten kan ilegge mekling i konfliktråd

• i medhold av strpl. § 71 a (1) (direkte overføring)

Domstolen kan idømme mekling i konfliktråd

• som vilkår for betinget dom jf. strl. § 37 (1) bokstav i

Valg av overføringsgrunnlag vil ikke påvirke innholdet i reaksjonen, men vil blant annet kunne ha betydning for hvordan saken håndteres videre hvis meklingen ikke blir gjennomført, og om og hvor lenge saken registreres på en politiattest.

Det er for det første et krav at påtalemyndigheten anser straffeskyld bevist. I tillegg skal partene i hovedsak være enige om saksforholdet som konflikten gjelder, jf. konfliktrådsloven § 11. I forarbeidene til konfliktrådsloven1 er dette utdypet: «Det skal ikke foregå noen bevisvurdering i konfliktrådet. Meklerne skal kunne bygge på det saksforhold partene i fellesskap legger frem.» Det sistnevnte poenget er sentralt både for straffesaker og sivile henlagte saker.

For det andre skal begge partene samtykke til straffereaksjonen. Samtykke til reaksjonen må foreligge før saken sendes til konfliktrådet. Konfliktrådet kan bistå påtalemyndigheten med å gi partene informasjon om konfliktrådsbehandling før det treffes avgjørelse om overføring til konfliktrådet, jf. konfliktrådsforskriften § 4, men det forutsetter at partene samtykker til at politiet deler informasjon om saken med konfliktrådet.

For det tredje er det et krav at saken må egne seg for konfliktrådsbehandling. Det er gitt få føringer i forarbeidene til konfliktrådsloven eller straffeprosessloven for hvilke sakstyper som egner seg. Dette er imidlertid nærmere beskrevet i Riksadvokatens Rundskriv nr. 3 2025. Her er det presisert at konfliktrådsbehandling primært egner seg i saker der individualpreventive hensyn taler for slik behandling og der allmennpreventive hensyn ikke taler mot. Det utdypes videre at konfliktråd svært sjelden er aktuelt i saker der ubetinget fengsel er et alternativ og i utgangspunktet heller ikke saker der samfunnsstraff er aktuelt.