Norsk (bokmål)
English
Norsk (nynorsk)
LulesamiskVilkår og hjemler for mekling
Mekling i konfliktråd kan både idømmes av domstolen og ilegges av påtalemyndigheten. Vilkårene for å gi reaksjonen er de samme uansett overføringsgrunnlag.
Hjemler for mekling i konfliktråd
Påtalemyndigheten kan ilegge mekling i konfliktråd
- i medhold av strpl. § 71 a (1) (direkte overføring)
Domstolen kan idømme mekling i konfliktråd
- som vilkår for betinget dom jf. strl. § 37 (1) bokstav i
Valg av overføringsgrunnlag vil ikke påvirke innholdet i reaksjonen, men vil blant annet kunne ha betydning for hvordan saken håndteres videre hvis meklingen ikke blir gjennomført, og om og hvor lenge saken registreres på en politiattest.
Vilkår for mekling i konfliktråd
Det er for det første et krav at påtalemyndigheten anser straffeskyld bevist. I tillegg skal partene i hovedsak være enige om saksforholdet som konflikten gjelder, jf. konfliktrådsloven § 11. I forarbeidene til konfliktrådsloven1 er dette utdypet: «Det skal ikke foregå noen bevisvurdering i konfliktrådet. Meklerne skal kunne bygge på det saksforhold partene i fellesskap legger frem.» Det sistnevnte poenget er sentralt både for straffesaker og sivile henlagte saker.
For det andre skal begge partene samtykke til et gjenopprettende møte. Samtykket normalt foreligge før saken sendes til konfliktrådet, men konfliktrådet kan bistå med å hente inn samtykke jf. konfliktrådsforskriften § 4. I forarbeidene er det presisert at konfliktrådet også kan være best egnet til å ta jobben med å hente inn samtykket: «I enkelte tilfeller kan dette være mest hensiktsmessig, da konfliktrådet gjerne har mer erfaring med innhenting av samtykke og ofte står nærmest til å gi kvalifisert informasjon om tilbudet.»
For det tredje er det et krav at saken må egne seg for konfliktrådsbehandling. Det er gitt få føringer i forarbeidene til konfliktrådsloven eller straffeprosessloven for hvilke sakstyper som egner seg. Dette er imidlertid nærmere beskrevet i Riksadvokatens Rundskriv nr. 4 2008. Her er det presisert at konfliktrådsbehandling primært egner seg i saker der individualpreventive hensyn taler for slik behandling og der allmennpreventive hensyn ikke taler mot. Det utdypes videre at konfliktråd svært sjelden er aktuelt i saker der ubetinget fengsel er et alternativ og i utgangspunktet heller ikke saker der samfunnsstraff er aktuelt.
