Spørsmål og svar til ungdom

Det er mange som lurer på hva som egentlig skjer i et møte i konfliktrådet, og hva ungdomsstraff og ungdomsoppfølging er. Vi har samlet de spørsmålene som stillest oftest på denne siden.

Ta også en titt på videoene våre.

Spørsmål og svar

– Når får jeg anmerkning på rullebladet mitt? Betyr anmerkning der at jeg ikke får visum til USA - eller ikke kan jobbe med barn?

Hvis du er over 15 år og blir tatt for en ulovlig handling, får du normalt en anmerkning på politiattesten (det som gjerne kalles rullebladet). Dette vil bli strøket etter en viss tid – avhengig av alvorlighetsgraden på lovbruddet.

Hvis politiet sender saken til mekling i konfliktråd og det inngås en avtale som holdes, får du ingen anmerkning på den ordinære politiattesten. Hvis det ikke begås nye lovbrudd de neste to årene, vil saken heller ikke bli med på den uttømmende politiattesten. Det kan være enkelte unntak, og ungdomsoppfølging og ungdsomsstraff har egne regler, begge deler kan du lese mer om her: https://www.politiet.no/tjenester/politiattest/opplysninger-i-politiattesten/

Uttømmende politiattest vil du trenge ved noen typer stillinger blant annet hvis du vil inn i politiet – eller enkelte jobber som har med barn å gjøre. Hvilken vurdering som gjøres i forhold til lovbruddet, vil blant annet avhenge av type lovbrudd og hvor lenge det er siden det skjedde.

Norske statsborgere som skal besøke USA, og som skal oppholde seg i landet i mindre enn 90 dager, trenger i utgangspunktet ikke visum for reisen. Skal du være der lengre – eller er siktet eller dømt for et kriminelt forhold må det søkes om visum. Hovedregelen er at dersom en er dømt for kriminelle forhold får du ikke visum til USA. Men det er noen unntak. Det er hvis personene kun har begått ett kriminelt forhold og strafframmen var under 1 år – og dommen på mindre enn 6 måneder – eller at vedkommende var under 18 år da det skjedde og at det er minst 5 år siden lovbruddet fant sted. For nærmere informasjon kan du kontakte den amerikanske ambassaden i Oslo.

– Jeg ble tatt i å stjele klær og sminke fra en butikk og blitt anmeldt til politiet. Jeg har sagt ja til å møte i konfliktrådet. Hva skjer nå?

Politiet avgjør om saken din blir sendt til konfliktrådet. Hvis butikksjefen også sier ja til å møte i konfliktrådet, vil du (og foreldrene dine hvis du er under 18 år) få en henvendelse fra konfliktrådet for å avtale når og hvor dere skal møtes. Ofte skjer dette på ettermiddag eller kveldstid. Du har også en samtale med mekleren på forhånd.

I selve møtet treffer du en fra butikken sammen med en eller to meklere som leder møtet. Tema i møtet er å fortelle hva som skjedde, hva du tenker om det i dag og om det er mulig å komme fram til en avtale hvor du «gjør opp» for den ulovlige handlingen. Det kan være en økonomisk erstatningsavtale, en arbeidsavtale hvor du avtaler å jobbe et visst antall timer – eller det vi kaller en forsoningsavtale hvor det f. eks står hvordan dere skal forholde dere til hverandre i fremtiden.

– Jeg blir mobbet på nett. Hva kan jeg gjøre?

Fortell det til noen du stoler på – foreldrene dine, en lærer eller en annen voksenperson som du har tillit til. Trusler og mobbing på nettet er like alvorlig som å si det muntlig. Noen ganger kan det være riktig å anmelde saken til politiet. Konfliktrådet får mange slike saker – enten ved at de sendes oss fra politiet eller at du selv tar kontakt med konfliktrådet. I så fall tar vi kontakt med den som mobber og spør om han/hun vil møte. Hvis det gjelder personer som er under 18 år vil også foreldrene få beskjed.

– Når jeg anmelder en person for trusler, og politiet sender meg videre til konfliktrådet, betyr det at han som truer meg ikke får noen straff?

Overføring til konfliktråd er en strafferettslig reaksjon, og er en av flere reaksjoner som politiet kan gi. Men det å møte i konfliktrådet er frivillig – og politiet kan ikke sende saken til konfliktrådet dersom du ikke ønsker det. Du kan ringe ditt lokale konfliktråd og ta en prat med dem før du bestemmer deg. Både de ansatte og meglere i konfliktrådet har taushetsplikt.

Et møte i konfliktrådet går ut på å snakke med hverandre om det som skjedde, hvordan dere tenker om hendelsen i dag – og hva som skal til for at det ikke skjer igjen. Det betyr at alle i møtet vil være med og bestemme hvilke krav som skal stå i den avtalen gjerningspersonen må oppfylle.

For mange er det ganske tøft å møte den man har truet – ansikt til ansikt – og høre hvilke konsekvenser handling har fått for den andre. For de som har ble truet kan mange fortelle at de har vært redde og latt være å gå på skolen og holdt seg hjemme i helgene. Det som er viktigst for deg er trolig at du slipper å få flere trusler og at vedkommende som har kommet med truslene innser at han/hun bør stoppe med det.

Konfliktrådets erfaring er at de fleste av de som sier ja til å forsøke å løse saken i konfliktrådet, klarer å finne en løsning sammen.

– Jeg sa ja til å møte i konfliktrådet, men nå angrer jeg. Er redd for å treffe han som slo meg den kvelden. Hva skjer hvis jeg trekker meg?

Du kan trekke deg fra konfliktrådsbehandling når som helst uten at det får noen følger for deg. Da går saken tilbake til politiet som vil behandle lovbruddet slik de ville gjort om den ikke ble sendt til konfliktrådet i første  omgang.

Det er veldig vanlig å grue seg til et møte i konfliktrådet der man skal møte den som gjorde deg vondt. Men kanskje bør du vurdere en gang til om du skal møte i konfliktråd eller ikke? Politiet – og også mekleren går gjennom forhåndssamtale både med deg og han som slo, og har vurdert at meklingsmøtet kan være en fin mulighet for dere å møtes og snakke ut om det som skjedde. Du har har mulighet til å ha med dere en støtteperson i meklingsmøtet som du på forhånd avtaler med mekler. Det kan gjøre det lettere å møte, og det kan være fint å ha noen å snakke om opplevelsen med etterpå.

Et møte med gjerningspersonen kan bety at du ikke vil være redd for å møte han i framtida. Da har dere sett hverandre og snakket om hvordan dere skal forholde dere til hverandre – før dere eventuelt møtes igjen i nærmiljøet.

– Jeg og noen kamerater tagget på en butikkvegg i sentrum. Vi ble tatt og har sagt ja til å møte i konfliktrådet. Hvor lenge må vi vente?

Hvor lenge må vi vente? Kan butikkeieren nekte å møte i konfliktrådet? Jeg angrer og vil gjerne bli ferdig med saken.

Når konfliktrådet får oversendt en sak fra politiet – hvor alle parter har sagt ja til å møtes – blir du kontaktet i løpet av få dager av en megler for å avtale tid og sted for møtet. Vanligvis går det 2-3 uker fra konfliktrådet  mottar den til den er ferdig meglet. Butikkeieren kan si nei til å møte, siden alt er frivillig i forhold til konfliktråd. Hvis du ønsker å ha med deg en støtteperson i møtet, kan du snakke med megleren om det.

– Hva slags straff kan jeg få i konfliktrådet?

Vi kaller det ikke straff, men hva som skal til før at du kan “gjøre opp” for det lovbruddet som er begått. Tanken med konfliktråd er at du der skal møte dem som lovbruddet er gått utover – enten det gjelder butikkeieren som har blitt frastjålet varer, hun som fikk trusler via mobiltelefon eller han som ble utsatt for spark og slag. Ved at de forteller om sine opplevelser, får gjerningspersonen et innblikk i hvordan dette  har påvirket/skadet andre.

På slutten av møtet kan partene skrive en avtale om hva som må til for å “reparere skaden”. Det kan være alt fra økonomisk erstatning for varer som er stjålet – til enighet om at mobbing skal opphøre og hvordan partene skal oppføre seg mot hverandre i framtida. Det betyr altså at den som er blitt utsatt for en ulovlig handling, får innvirkning på hvilken reaksjon den andre skal få. Hvis avtalen ikke holdes eller innfris, går saken tilbake til politiet.

Det er også dem som ønsker å møtes i konfliktrådet for å snakke sammen, selv om saken har vært til behandling i rettssalen og lovbryteren har fått sin straff der.

– Jeg og noen venninner har kranglet med en annen venninnegjeng lenge nå. De prøver veldig hardt å lage bråk. Hva skal jeg gjøre for ikke å komme opp i trøbbel?

Kanskje kan det være lurt å ta dette opp med en lærer på skolen, eller en annen voksenperson du tenker kan hjelpe dere.

Det er også mulig å kontakte konfliktrådet der du bor og få råd fra dem. Konfliktrådet kan også arrangere møter hvor alle involverte møtes og snakker sammen  om det som skjer. Et slikt møte ledes av en til to nøytrale meklere.

Video

Trenger du hjelp i en konflikt?

Finn ditt Konfliktråd eller meld inn saken din til konfliktrådet her.