Spørsmål og svar til ungdom
Det er mange som lurer på hva som egentlig skjer i et møte i konfliktrådet, og hva ungdomsstraff og ungdomsoppfølging er. Vi har samlet de spørsmålene som stillest oftest på denne siden.
Ta også en titt på videoene våre.
Spørsmål og svar
Hvis du er over 15 år og blir tatt for en ulovlig handling, får du normalt en anmerkning på politiattesten (det som gjerne kalles rullebladet). Dette vil bli strøket etter en viss tid – avhengig av alvorlighetsgraden på lovbruddet.
Hvis politiet sender saken til mekling i konfliktråd og det inngås en avtale som holdes, får du ingen anmerkning på den ordinære politiattesten. Hvis det ikke begås nye lovbrudd de neste to årene, vil saken heller ikke bli med på den uttømmende politiattesten. Det kan være enkelte unntak, og ungdomsoppfølging og ungdsomsstraff har egne regler, begge deler kan du lese mer om her: https://www.politiet.no/tjenester/politiattest/opplysninger-i-politiattesten/
Uttømmende politiattest vil du trenge ved noen typer stillinger blant annet hvis du vil inn i politiet – eller enkelte jobber som har med barn å gjøre. Hvilken vurdering som gjøres i forhold til lovbruddet, vil blant annet avhenge av type lovbrudd og hvor lenge det er siden det skjedde.
Norske statsborgere som skal besøke USA, og som skal oppholde seg i landet i mindre enn 90 dager, trenger i utgangspunktet ikke visum for reisen. Skal du være der lengre – eller er siktet eller dømt for et kriminelt forhold må det søkes om visum. Hovedregelen er at dersom en er dømt for kriminelle forhold får du ikke visum til USA. Men det er noen unntak. Det er hvis personene kun har begått ett kriminelt forhold og strafframmen var under 1 år – og dommen på mindre enn 6 måneder – eller at vedkommende var under 18 år da det skjedde og at det er minst 5 år siden lovbruddet fant sted. For nærmere informasjon kan du kontakte den amerikanske ambassaden i Oslo.
Politiet avgjør om saken din blir sendt til konfliktrådet. Hvis butikksjefen også sier ja til å møte i konfliktrådet, vil du (og foreldrene dine hvis du er under 18 år) få en henvendelse fra konfliktrådet for å avtale når og hvor dere skal møtes. Ofte skjer dette på ettermiddag eller kveldstid. Du har også en samtale med mekleren på forhånd.
I selve møtet treffer du en fra butikken sammen med en eller to meklere som leder møtet. Tema i møtet er å fortelle hva som skjedde, hva du tenker om det i dag og om det er mulig å komme fram til en avtale hvor du «gjør opp» for den ulovlige handlingen. Det kan være en økonomisk erstatningsavtale, en arbeidsavtale hvor du avtaler å jobbe et visst antall timer – eller det vi kaller en forsoningsavtale hvor det f. eks står hvordan dere skal forholde dere til hverandre i fremtiden.
Fortell det til noen du stoler på – foreldrene dine, en lærer eller en annen voksenperson som du har tillit til. Trusler og mobbing på nettet er like alvorlig som å si det muntlig. Noen ganger kan det være riktig å anmelde saken til politiet. Konfliktrådet får mange slike saker – enten ved at de sendes oss fra politiet eller at du selv tar kontakt med konfliktrådet. I så fall tar vi kontakt med den som mobber og spør om han/hun vil møte. Hvis det gjelder personer som er under 18 år vil også foreldrene få beskjed.
- Her kan du høre på Konfliktrådspodden og i episoden om mobbing får du et innblikk i hvordan vi jobber i mobbesaker.
- Her kan du melde inn saken din til konfliktrådet
Overføring til konfliktråd er en strafferettslig reaksjon, og er en av flere reaksjoner som politiet kan gi. Men det å møte i konfliktrådet er frivillig – og politiet kan ikke sende saken til konfliktrådet dersom du ikke ønsker det. Du kan ringe ditt lokale konfliktråd og ta en prat med dem før du bestemmer deg. Både de ansatte og meglere i konfliktrådet har taushetsplikt.
Et møte i konfliktrådet går ut på å snakke med hverandre om det som skjedde, hvordan dere tenker om hendelsen i dag – og hva som skal til for at det ikke skjer igjen. Det betyr at alle i møtet vil være med og bestemme hvilke krav som skal stå i den avtalen gjerningspersonen må oppfylle.
For mange er det ganske tøft å møte den man har truet – ansikt til ansikt – og høre hvilke konsekvenser handling har fått for den andre. For de som har ble truet kan mange fortelle at de har vært redde og latt være å gå på skolen og holdt seg hjemme i helgene. Det som er viktigst for deg er trolig at du slipper å få flere trusler og at vedkommende som har kommet med truslene innser at han/hun bør stoppe med det.
Konfliktrådets erfaring er at de fleste av de som sier ja til å forsøke å løse saken i konfliktrådet, klarer å finne en løsning sammen.
Fram til du er 18 år vil foreldrene dine få beskjed. Hvis dere sier ja til å møte i konfliktråd, er det lurt at de også blir med på møtet, selv om de ikke behøver det hvis du er eldre enn 15 år. Foreldrene eller verge må likevel godkjenne – og underskrive – en eventuell avtale som blir gjort i møtet.
Hvor lenge må vi vente? Kan butikkeieren nekte å møte i konfliktrådet? Jeg angrer og vil gjerne bli ferdig med saken.
Når konfliktrådet får oversendt en sak fra politiet – hvor alle parter har sagt ja til å møtes – blir du kontaktet i løpet av få dager av en megler for å avtale tid og sted for møtet. Vanligvis går det 2-3 uker fra konfliktrådet mottar den til den er ferdig meglet. Butikkeieren kan si nei til å møte, siden alt er frivillig i forhold til konfliktråd. Hvis du ønsker å ha med deg en støtteperson i møtet, kan du snakke med megleren om det.
Vi kaller det ikke straff, men hva som skal til før at du kan «gjøre opp» for det lovbruddet som er begått. Tanken med konfliktråd er at du der skal møte dem som lovbruddet er gått utover – enten det gjelder butikkeieren som har blitt frastjålet varer, hun som fikk trusler via mobiltelefon eller han som ble utsatt for spark og slag. Ved at de forteller om sine opplevelser, får gjerningspersonen et innblikk i hvordan dette har påvirket/skadet andre.
På slutten av møtet kan partene skrive en avtale om hva som må til for å «reparere skaden». Det kan være alt fra økonomisk erstatning for varer som er stjålet – til enighet om at mobbing skal opphøre og hvordan partene skal oppføre seg mot hverandre i framtida. Det betyr altså at den som er blitt utsatt for en ulovlig handling, får innvirkning på hvilken reaksjon den andre skal få. Hvis avtalen ikke holdes eller innfris, går saken tilbake til politiet.
Det er også dem som ønsker å møtes i konfliktrådet for å snakke sammen, selv om saken har vært til behandling i rettssalen og lovbryteren har fått sin straff der.
Kanskje kan det være lurt å ta dette opp med en lærer på skolen, eller en annen voksenperson du tenker kan hjelpe dere.
Det er også mulig å kontakte konfliktrådet der du bor og få råd fra dem. Konfliktrådet kan også arrangere møter hvor alle involverte møtes og snakker sammen om det som skjer. Et slikt møte ledes av en til to nøytrale meklere.
Hvis dere ikke kommer til enighet om en avtale, eller punktene i avtalen ikke blir oppfylt, sendes saken tilbake til politiet for ny vurdering.
Meklingsmøtet ledes av en til to meklere som legger til rette for en samtale om det som skjedde, hvordan situasjonen føles i dag – og hva som skal til for at dere kan bli ferdig med saken. I saker fra politiet, er kravet at det må inngås en avtales med krav som må overholdes, for at du ikke skal få ytterlige reaksjoner fra politiet.
Et møte tar vanligvis fra 1–3 timer og holdes normalt i den kommunen hvor hendelsen fant sted. Meklingsmøter holdes i mange type lokaler – fra rådhus og ungdomsklubber til lensmannskontorer og politistasjoner. Vanligvis på ettermiddag eller kveldstid.