SLT-modellen: Systematisk forebygging
Rus- og kriminalitetsforebygging
Forebygging handler om å satse systematisk på å unngå at noe finner sted fremfor å reparere. Det handler om å analysere hvor og hvordan problemene oppstår for deretter å sette inn konkrete tiltak rettet mot årsakene.
Det er ikke alltid lett å vite når og hvor utfordringer knyttet til rus og kriminalitet vil kunne oppstå. Det kan derfor være krevende å vite når og hvordan man skal forebygge. For å finne fram til de rette tiltakene og prioriteringene er man avhengig av gode prosesser der man kartlegger både akutte og potensielle utfordringer og gjøre en kritisk vurdering av hvordan kommunen og politidistriktet står rustet til å håndtere disse. Når man har vurdert disse risikoene, vil man ha langt bedre forutsetninger for å ta gode beslutninger for hvordan man kan ruste seg for å møte utfordringene. Som SLT-koordinator har man et særlig ansvar for å legge til rette for a disse prosessene blir best mulig. Dette vil også gi et bedre grunnlag for å synliggjøre behovet for å arbeide forebyggende.
Mangfoldig innsats
Innsatsen mot rus og kriminalitet må være mangfoldig og rettes mot både sosiale miljøer, enkeltpersoner og fysiske omgivelser. Effektiv forebygging krever også samarbeid på tvers av sektorene. Skal vi lykkes med å skape et tryggere samfunn, må kommunen, politiet, andre offentlige etater, næringslivet og frivillige organisasjoner samarbeide om dette. Vi har alle et ansvar for økt trygghet til felleskapets beste.
Mye viktig rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid skjer lokalt, når kommune og politi samordner sin innsats og sine ressurser. SLT- og politirådsarbeidet handler om nettopp dette. Begrepet forebygging brukes på flere måter i ulike fagmiljøer. Derfor er det lurt å definere hva det er man egentlig snakker om når man skal samarbeide om å forebygge rus og kriminalitet.
Byggende, forebyggende og kriminalitetsforebyggende
For å forebygge rus og kriminalitet er vi også avhengig av innsats på flere nivåer.Omfanget av kriminalitet og rus henger tett sammen med hvordan samfunnet bygd opp. Alle mennesker har behov for å føle seg sett, inkludert og verdsatt. En helt sentral forebyggende oppgave er derfor å hindre at individer og grupper opplever seg ekskludert og marginalisert. Å sikre gode og stimulerende oppvekstvilkår for barn og unge og vil kunne bidra til mindre problematferd, rusmisbruk og kriminalitet. Vi snakker her om byggende virksomhet.
Når det byggende ikke er tilstrekkelig, er det behov for forebyggende tiltak. I den forebyggende arena er det et mål å hindre at problemer oppstår ved å styrke de byggende strukturene. Forebyggende tiltak retter seg mot en identifisert risiko, men handler om å forebygge langt mer enn rus og kriminalitet
Målet med kriminalitetsforebyggende innsats er å hindre at kriminelle handlinger finner sted eller gjentar seg. Denne innsatsen rettes gjerne inn mot miljøer eller situasjoner der det er høy risiko for kriminalitet.
Inndeling etter målgruppe eller risiko
Det er også viktig å være bevisst på hvem som skal være målgruppe for den forebyggende innsatsen og hvor langt på vei problemene har kommet. På mange områder, og særlig på det vi kaller byggende, er det både enklest, rimeligst og mest effektivt med tiltak og ordninger som rettes seg mot alle. I mange tilfeller vil det imidlertid være særlig viktig å treffe de personene, gruppene eller områdene der risikoen er størst. Det kan da være lurt å spisse den forebyggende innsatsen. Når man vurderer forebyggingen av rus og kriminalitet i kommunen eller politidistriktet, kan det være nyttig å kartlegge innsatsområder etter målgruppe og risiko. Begrepene under kan gi noen nyttige "knagger":
- Universell forebygging – retter seg mot hele befolkningen
- Selektiv forebygging – retter seg mot utvalgte grupper
- Indikativ/indisert forebygging – retter seg mot enkeltpersoner
Tilsvarende har det tidligere vært vanlig å bruke tre begreper om hva slags risikogruppe forebyggingen retter seg mot:
- Primær forebygging – rettes mot alle uavhengig av identifisert risiko
- Sekundær forebygging – rettes mot de som av ulike grunner er i faresonen for å utvikle problemer med rus og kriminalitet
- Tertiær forebygging – rettes mot de som allerede har problemer, for å hindre forverring og tilbakefall
De to måtene å dele inn forebyggende innsats overlapper delvis. Tabellen under viser noen eksempler på forebyggende tiltak etter akse for målgruppe og formål:
Formål
Målgruppe |
Primærforebygging
Hindre at problemer oppstår
|
Sekundærforebygging
Begrense omfang og alvorlighet |
Tertiærforebygging
Hindre tilbakefall og forverring |
Universell forebygging
Hele befolkningen |
Informasjonskampanje på TV mot bruk av narkotika | Samarbeid mellom politi og skole | Kampanje for å hindre utestengelse av tidligere domfelte i arbeidslivet |
Selektiv forebygging
Identifiserte risikogrupper |
Sosiale ytelser mot husholdninger med lav inntekt | Forsterket politipatruljering i et utsatt nabolag | Nettverkstjenester for tidligere domfelte |
Indikativ forebygging
Enkeltpersoner med risiko eller utviklet problem |
Sosiale tjenester til barnefamilier med identifiserte rusproblemer | Forsterkede ressurser i skole/ barnehage rettet mot barn med atferdsproblemer | Bruk av hjelpetiltak i forbindelse med straffegjennomføring |
Kommunetorget.no er en praksisrettet veiledningstjeneste for planlegging og iverksetting av lokalt folkehelsearbeid generelt og planlegging av rusrelatert arbeid i kommunene spesielt. Tjenesten er initiert av Helsedirektoratet. Nettstedet er utviklet og drives av Kompetansesenter rus, Nord Norge (KoRus Nord).
Forebygging.no er en kunnskapsbase og publiseringskanal for folkehelse- og rusforebyggende arbeid, inkludert tidlig innsats. Forebygging.no publiserer blant annet; fagartikler, kronikker, bokomtaler, praksiserfaringer og film fra konferanser. Kompetansesenter Rus Nord-Norge (KoRus-Nord) har drifts- og redaksjonsansvaret.
På FHI, Narkotikabruk i Norge finner du en oversikt over bruk av illegale rusmidler i den norske befolkningen. Vekt på utviklingstrekk og forskjeller mellom befolkningsgrupper. Datagrunnlaget er Folkehelseinstituttets (FHI) årlige spørreundersøkelser som gjennomføres av Statistisk Sentralbyrå (SSB).
Siden 2007 har SINTEF kartlagt ressursinnsatsen i kommunalt psykisk helse‐ og rusarbeid på oppdrag fra Helsedirektoratet, og det publiseres én omfattende rapport årlig i prosjektet. Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid omfatter forebygging, kartlegging og utredning, behandling, rehabilitering, oppfølging og skadereduksjon.
I nasjonal faglig retningslinje om tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge, gis det ulike råd til hvordan kommunene kan bedre sin samhandling for tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge.
Retningslinjen presiserer sektorenes ansvar for utsatte barn og unge og vektlegger betydningen av tverrfaglig samarbeid og samhandling mellom sektorene.