SLT-modellen: Systematisk forebygging
Kunnskapsinnhenting
Alle som som skal forebygge rus og kriminalitet, trenger kunnskap om utfordringene og hvor de er størst. SLT-koordinatoren har et særlig ansvar for at kunnskap og informasjon fra alle nivåer samles og systematiseres.
For å gjøre de riktige prioriteringene og velge de rette tiltakene og innsatsområdene, trenger man god kunnskap utfordringene. Det er viktig at man kartlegger både nåværende og potensielle utfordringer, og at dere har et godt uttømmende bilde av tilstanden. Dvs. at man ikke overser vesentlige områder. Les mer om rus- og kriminalitetsforebygging.
Finn forbedringspunktene
Når man har kartlagt utfordringene, er neste steg å vurdere hvilke ressurser, virkemidler, kompetanse o.l. man trenger for å håndtere disse. Her er det viktig at alle relevante fagmiljøer, tjenestetilbydere og andre aktører blir tatt med i prosessen. Når dette er gjort, må man gjøre en helhetlig vurdering av hvordan kommunen eller politidistriktet står rustet. En slik analyse skal avdekke områder der det er behov for forbedringer eller omprioriteringer. Kunnskapen er derfor særlig viktig for det styrende nivået.
Snakk med folk
For å få et godt bilde av de lokale utfordringene kan det enkleste, men også kanskje det beste, være å ta en prat med de som har særlig god innsikt i barn og unges liv. Det kan f. eks. være skolen, barnevernet, politiet, fritidsklubben, frivillige organisasjoner eller næringslivet. Dette er aktører som som ofte har mye direkte kontakt med barn og unge og som derfor også vet mye om målgruppen. Som SLT-koordinator profiterer man på å pleie nær kontakt med praksisfeltet, men også personer som befinner seg lenger opp i systemene og som kan sitte på mye oversiktskunnskap. Dette vil gjøre det letere både å kartlegge utfordringene, men også gjennomføre tiltak.
Det viktig å ta med i betraktning at de ulike faggruppene og aktørene har sitt syn på hva som er de mest sentrale utfordringene. Dette vil bære preg av deres arbeidsmetoder, faglige begrep og målsetninger. F. eks. vil kanskje politiet og den lokale handelsstanden ha ulike syn på hva som generer bråk og uro i sentrum på kveldstid. Som SLT-koordinator har man et særlig ansvar for å ivareta helhet. Det er derfor viktig med flere kilder, og du har forståelse for hvordan de ulike aktørene tenker. Dette vil gjøre det lettere iverksette en helhetlig forebyggende innsats og legge til rette for samhandling.
Tall og statistikk
Tall og statistikk er en annen viktig kunnskapskilde i det forebyggende arbeidet. Ved hjelp av denne kilden kan du skaffe deg god oversiktskunnskap og samtidig få innsikt i faktorer som ikke er så lett å få øye på i det daglige. Statistikk er også en veldig god måte å se etter utvikling. Går kriminaliteten opp eller ned? Hvordan trives barn og unge på skolen i dag sammenlignet med tidligere? Er det mange barn i kommunen som vokser opp i hjem med økonomiske problemer?
Tall og statistikk kan være til stor hjelp når man skal legge planer på strategisk nivå. Skal du forberede en sak eller holde en presentasjon, vil det være mer overbevisende dersom observasjoner og beskrivelser underbygges av tall. Det er likevel viktig å være bevisst på at statistikk ikke nødvendigvis representerer "den eneste sannheten". Tall kan også ha feilkilder og man bør vurdere kritisk hvordan de er samlet inn. Kan det være mørketall i kriminalstatistikken? Kan vi stole på at ungdom svarer korrekt på spørreundersøkelser? Dette understreker behovet for å bruke flere kunnskapskilder når man utreder en sak.
Folkehelseinstituttet har i samarbeid med fem direktorater samlet tall som gir mye nyttig kunnskap om oppvekstforholdene i kommunene og bydelene.
På grunnlag av disse statistikkene har de utarbeidet oppvekstprofiler og folkehelseprofiler. Her kan du se hvordan din kommune eller bydel ligger an på de ulike parameterne og sammenligne dette med fylket og landet i sin helhet. Tallene er også lagt inn i en egen brukervennlig statistikkbank.
Les mer på Folkehelseinstituttets temaside om oppvekst.
Ungdata er en kontinuerlig spørreundersøkelse rettet mot barn og unge i Norge. Undersøkelsen er relativt unik fordi den gir data for både på lokalt og nasjonalt nivå og ikke minst utvikling over tid. Databasen inneholder statistikk på en rekke områder som er relevante med tanke på forebygging av kriminalitet, som sosiale relasjoner, fritidsaktiviteter, skole utdanning, medievaner, rusmiddelbruk samt vold mobbing og problematferd.
Barne- ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) har lagt ut en rekke statistikker og analyser om barn og unges oppvekstsvilkår. Her finnes tall om blant annet fritid, samfunnsdeltakelse, familieforhold, økonomisk bakgrunn, helse samt vold, overgrep og mobbing. Tallene for barnefattigdom er tilgjengelige for bydeler og kommuner og er svært relevante med tanke på forebygging av kriminalitet.
Utdanningsdirektoratet publiserer årlig statistikk og forskning for grunnskole, videregående skole og fag- og yrkesopplæring på Udir.no. Her presenteres tall for blant annet læringsresultater, læringsmiljø, ressurser og gjennomføring. De fleste av tallene er tilgjengelige for hver enkelt skole. Statistikkene gir muligheter for å se utvikling over tid og hvordan resultatene fordeler seg i elevpopulasjonen. Det er mulighet for lage egne tabeller ved hjelp av en egen statistikkbank.
Oslo kommune har lagt ut lokal statistikk på flere områder, deriblant grunnskole og videregående opplæring. Tallene viser blant annet trivsel på grunnskolen og gjennomstrømming på videregående skole.
Nasjonal trygghetsundersøkelse måler uro og utsatthet for lovbrudd i den norske befolkningen. Undersøkelsen viser at det er stor forskjell mellom hvor mange som blir utsatt for lovbrudd og hvor mange lovbrudd som blir anmeldt til politiet. Under kan du selv undersøke utvalgte data om nordmenns utsatthet og bekymring for lovbrudd i hele landet, og fordele tallene etter kjennetegn som alder, kjønn og utdanningsnivå.
Nasjonal trygghetsundersøkelse komplementerer eksisterende statistikk om utsatthet for lovbrudd. Mens offentlig statistikk på feltet stort sett viser lovbrudd anmeldt til politiet, måler trygghetsundersøkelsen lovbrudd ved å spørre et stort utvalg norske borgere om deres egne erfaringer. Nasjonal trygghetsundersøkelse måler også om norske borgere er urolige for å bli utsatt for lovbrudd.
Ungdomsrådet skal være ungdommens talerør overfor politikere og beslutningstakere, og skal ha en rådgivende rolle for kommunen og fylkeskommunen. Rådet skal representere interessene til ungdommen i kommunen eller fylket og har rett til å uttale seg i alle saker som berører ungdom. Ungdomsrådet kan også ta opp egne saker. Medlemmene i rådet blir valgt for inntil to år om gangen.
I kommuneloven er det krav til at alle kommuner og fylkeskommuner skal ha et ungdomsråd. Det er utarbeidet en veileder hvor det står informasjon om regelverket og tips til hvordan rådene kan arbeide.
- Barneombudet
- Bufdir
- De regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS)
- Fafo
- Folkehelseinstituttet
- Institutt for samfunnsforskning
- Kompetansesenter rus (7 regionale kompetansesenter)
- KS
- Kunnskapombarn.no
- Medietilsynet
- Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
- OsloMet (inkluderer blant annet NOVA og NIBR)
- Regjeringen.no
- Statsforvalteren
- Ungsinn - Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge