En omfattende og alvorlig mobbesak i Trondheim, er oversendt konfliktrådet.

Stor mobbesak til konfliktrådet

– Normalt sett håndteres en mobbesak i skolen. Vi prøver å løse det på det nivået, men her har vi gjort et viktig unntak, sier leder for forebyggendeavsnittet ved sentrum politistasjon i Trondheim Jan Erik Mihle, til Adresseavisen.

Politiet har siden desember etterforsket en større mobbesak i Trondheim. Nå er konklusjonen klar: Saken oversendes konfliktrådet. Faksimile Adresseavisen.

Skolerunde

Rundt juletider begynte politiet å etterforske en omfattende mobbesak i Trondheim. Tre elever skal i varierende grad ha blitt utsatt for mobbing gjennom flere år, både via sosiale medier, ansikt til ansikt, på skolen og i fritiden. Mobbingen skal ha startet i grunnskolen og fortsatt inn i videregående.

– Denne saken stikker seg ut både i omfang og karakter, sa politibetjent Tor Erik Rønne da Adresseavisen intervjuet ham om saken i februar.

Har beklaget seg

Nå er politiet ferdig med etterforskningen. Politibetjent Rønne forteller at blant andre 13 mistenkte er avhørt.

– Noe av mobbingen har skjedd mens de mistenkte var under den kriminelle lavalderen på 15 år, sier politibetjenten.

12 av de 13 mistenkte er fremdeles under 18 år.

– Alle har bidratt med sine forklaringer. De har kanskje ikke sett omfanget eller sammenhengen, og sin rolle i et større spill. Det er mange som har beklaget seg og er lei seg for det de har bidratt med, sier Rønne.

For det er mobbingens omfang politiet mener er det helt spesielle med saken. De viser til at mobbingen skal ha skjedd på tvers av skoler i byen.

– Det er sannsynligvis flere hundre ungdommer i Trondheim som har hørt om de fornærmede og helst med negativt fortegn. Det er ikke sikkert alle har vært bevisst på at det er en mobbesak. Vi vet ikke hvordan de har tenkt rundt det, men omfanget er større enn de 13 mistenkte som har vært inne til avhør, sier Rønne til Adresseavisen.

Politiet er også tydelig på at bruk av sosiale medier har vært sentralt i ryktespredningen. Politibetjent Rønne tror den negative ryktespredningen kan ha bidratt til å senke andres terskel for å si noe stygt om de fornærmede.

– Det er totalbelastningen som er det groveste. At så utrolig mange hakker på noen veldig få, forklarer han.

 

Jan-Roar Saltvik, daglig leder i Trøndelag fotballkrets, mener idretten opplever et tilfang av netthets som ikke er idretten verdig. Han ber foreldre komme mer på banen som gode forbilder.
Jan-Roar Saltvik, daglig leder i Trøndelag fotballkrets, mener idretten opplever et tilfang av netthets som ikke er idretten verdig. Han ber foreldre komme mer på banen som gode forbilder.

Voksne med dårlig nettvett

Konfliktrådet har tidligere omtalt netthets som et omfattende problem i idretten, og at Trøndelag fotballkrets daglig jobber med saker som handler om netthets.  Jan-Roar Saltvik, daglig leder i Trøndelag fotballkrets, omtaler netthets som et problem som øker i omfang og i bruk av ressurser. Saltvik etterlyser at foreldre må komme mer på banen:

– Foreldrene må involvere seg mer, jeg tror, den økende netthetsen kan være et uttrykk for at foreldrene ikke er så tett på barna sine som vi skulle håpe eller tro, sier han.

De voksne er rollemodeller for hvordan barna skal oppføre seg mot andre, og det er ikke alt de voksne skriver på nett, som imponerer Saltvik.

– Barn og unge leser det voksne skriver, og det kan være rimelig lavt nivå på det som publiseres av voksne i sosiale medier og i kommentarfelt. Dermed senkes også terskelen på hva som er lov å si og skrive blant barn.

Hans_Christian Askheimer
Hans Christian Askheimer, rådgiver i konfliktrådet Troms etterlyser også foreldre som gode forbilder. Han har god erfaring med å få løst mobbesaker i konfliktrådet og skulle ønske flere brukte konfliktrådet mer i slike saker.

Mobbesaker i konfliktrådet

Konfliktrådene har mange mobbesaker i løpet av et år, og rådgiver i Konfliktrådet Troms, Hans Christian Askheimer, mener at de voksne, de som skal ha en oppdragerrolle for barna, utviser dårlig nettvett og at de ikke er så gode forbilder som man skulle ønske at de var. Det dreier seg om nedsettende, truende og krenkende kommentarer i sosiale medier og i kommentarfelt ellers, fortalte han til konfliktraadet.no tidligere i år.

Og mens de voksne utøver dårlig nettvett ganske åpenlyst, skjuler de yngre det mye mer, fortalte Askheimer. Han mener også at mange konflikter kunne vært unngått hvis foreldre var flinkere til å sette grenser, og forholde seg til de aldersgrensene som gjelder for for eksempel snapchat og tellonym.

 

Mekling i konfliktrådet

Askheimer har god erfaring med mekling av saker i konfliktrådet, og at det ofte er til det beste for alle parter.

– Hos oss i konfliktrådet har de mulighet til å snakke om det med hverandre, og ofte blir de omforent og lar hverandre være i fred. Det er ingen annen arena hvor de kan snakke sammen på den måten, sier Akheimer, som oppfordrer til mer nettvett – både blant vokse og barn.

 

Avgjørelse

Avsnittsleder Mihle ved forebyggendeavsnittet sier til Adresseavisen at sakene mot de 13 mistenkte ungdommene nå er påtalemessig avgjort.

– Saken blir oversendt og forsøkt avgjort i Konfliktrådet som sivil sak. Straffesaken er henlagt for alle 13 mistenkte med henleggelsekode avgjort utenfor straffesak, opplyser han.