Ved å gå ut med disse opplysningene, håper politiet å kaste lys over problematikken og dermed skape en bevissthet i samfunnet om en svært alvorlig utvikling, forteller Staxrud til hadeland.no.

- Gode mennesker

Hun mener det er viktig at foreldre, andre foresatte og ungdommen selv blir beviste på alvorlighetsgraden av å dele voldsmateriale på nett.

- Vi opplever ofte at ungdom som vi har snakket med i slike saker i bunn og grunn er gode mennesker, som blir veldig skamfulle i ettertid når de forstår hva de har vært med på. Nettopp derfor er det viktig for oss å opplyse at selv om man ikke har vært deltagende i selve voldshandlingen, risikerer du likevel å bli straffeforfulgt ved å dele slike voldshendelser digitalt.

Saxerud forteller også at deling av sensitive bilder uten samtykke er ofte en gjenganger i saker om seksuelle lovbrudd.

- Særlig har dette blitt mer og mer vanlig blant ungdom, som ofte ikke har forstått alvorlighetsgraden av handlingen. Vi prøver derfor i første omgang å legge til rette for at en del av de mindre graverende sakene løses i et konfliktråd, sier Staxrud.

Konfliktrådet har laget to videoer, en som tar for seg en voldshendelse og en som viser deling av seksualisert innhold og hvordan konfliktrådet håndterer slike saker. Se de her og vis de gjerne til ungdommen din og deres venner.

– Jeg syns samfunnsoppdraget til Konfliktrådet er fantastisk! Det stemmer godt med mine verdier og jeg tenker at her er det mulig å gjøre en forskjell for enkeltmennesker. Jeg har tro på måten det jobbes på i Konfliktrådet. I tillegg trives jeg med å jobbe som leder, og leder for Konfliktrådet Sør-Vest fremstår som en spennende lederjobb.  

Kirsten er oppvokst på gård i Sandnes. I dag bor hun fortsatt i kommunen, men ikke på gård. Hun er gift og har to voksne barn i tillegg til fire bonusbarnebarn. 
– Jeg er det man kan kalle en familiekjær person, jeg er sosial og liker å bruke tid både med familie og venner, sier hun. 

God erfaring innen samarbeid
Etter videregående skole fikk Kirsten jobb i politiet i Sandnes. Der likte hun seg godt, men forsto tidlig at hun måtte videreutdanne seg. Derfor tok Kirsten samtidig noen fag på Distriktshøyskolen. Etter politiet jobbet hun i Gjesdal kommune, hovedsakelig med innkreving av skatter og avgifter. Videre gikk veien til IT-konsernet som i dag heter EVRY. Der var Kisten i hele sytten år, med svært varierte oppgaver, blant annet med brukerstøtte og driftsstøtte på forskjellige innfordringssystemer. Parallelt med å jobbe i EVRY tok Kirsten utdannelse og til slutt master i ledelse. Etter det har hun jobbet som rådgiver ved NAV Arbeidslivssenter og nå som seksjonsleder ved Stavanger politistasjon.
–  Jeg har også vær engasjert som konfliktrådsmegler, noe jeg fant veldig meningsfylt. Gjennomgående i alle stillingene og engasjementene jeg har hatt er samarbeid med andre, både internt og eksternt, sier Borsheim. 

Gleder seg til å møte kollegene
Først og fremst gleder Kirsten seg veldig til å bli kjent med sine kollegaer i Haugesund og Stavanger. 
– Jeg ønsker at vi sammen skal skape et godt og helsefremmende arbeidsmiljø hvor vi alle kan trives. Det blir også spennende å møte meglerne og se hvordan de jobber. Det er mange år siden jeg selv var konfliktrådsmegler og jeg er sikker på at denne rollen har utviklet seg mye i løpet av disse årene. Jeg ser også fram til å jobbe opp mot samarbeidspartnerne, sier Borsheim.  

Interessert i mennesker
Når vi spør henne hvilke av hennes kvaliteter hun kommer til å få mest nytte av i stillingen svarer hun.
– Jeg er god på relasjonsbygging, er interessert i andre mennesker og liker når vi sammen finner løsninger på små og store utfordringer. I tillegg er jeg strukturert og kan være ganske iherdig når det er noe jeg engasjerer meg i.

Tom Lillebø er en av konfliktrådets mange meklere, og gir oss et innblikk i en sak hvor en guttegjeng handlet uvettig med bruk av raketter. De moret seg med å svi av fyrverkeriet i noen søplekonteinere i et skur, mens flere andre ungdommer var til stede som tilskuere. En stund var det overhengende fare for spredning til nærliggende bygg. Takket være en nabos kjappe melding til brannvesenet og god innsats derfra, ble skadene relativt beskjedne.

De seks mest aktive guttene ble anmeldt til politiet, og saken ble etter hvert overført til Konfliktrådet Sør-Øst hvor Lillebø er mekler.

Alle til stede i samme rom
Det var mange mennesker i denne saken - flere ungdommer, deres verger og personer som var blitt utsatt for dette hærverket.

- Jeg tenker at i skadeverkssaker kan det være ekstra utfordrende da de som har blitt utsatt for et skadeverk er ganske frustrerte og ofte sinte, sier Lillebø.

Da hjelper det at konfliktrådet gjennomfører gode formøter med alle som skal delta i møtet og den gjenopprettende prosessen. I denne aktuelle saken var det viktig at ungdommene forsto rekkevidden av sine handlinger og at det bare var flaks som gjorde at leken med fyrverkeri ikke fikk et større skadeomfang enn det gjorde.

- Det gir meg som mekler en god følelse når alle sitter i samme rom og blir enige om en avtale. Jeg tenker at vi da har gjort noe forebyggende for nærmiljøet, samtidig som det gir alle parter en god følelse av å ha gjort noe riktig og at de kan legge saken bak seg, forteller Lillebø.

Straffesaker, henlagte saker, sivile saker
Konfliktrådet behandler straffesaker og henlagte skadeverksaker oversendt fra politiet, og sivile skadeverksaker som er saker sendt rett inn til konfliktrådet via konfliktrådets hjemmesider fra deg og meg.

De henlagte skadeverksakene fra politiet er som oftest saker der gjerningspersonen er under 15 år. Straffesakene som kommer til konfliktrådet er ofte sammensatte. Det handler ikke bare om skadeverk, men inkluderer tyveri og innbrudd. Noen ganger fremsettes det også trusler og utøves vold.

I skadeverksaker som publikum melder inn selv til konfliktrådet, kalt sivile saker, så er det ofte i forbindelse med en nabokonflikt som har vart over flere år.

Konfliktrådets tjenester
Det er 12 konfliktråd i Norge fordelt på 22 lokasjoner. Det geografiske området til konfliktrådene følger politidistriktene.

Konfliktrådet er en statlig tjeneste som tilbyr mekling som metode for å håndtere konflikter. Meklerne i konfliktrådet legger til rette for møtene mellom partene i en konflikt. Det er gratis å bruke konfliktråd.

Deltakelse i gjenopprettende møter i konfliktrådet bygger på frivillighet. I møtet forteller alle hva som har skjedd, hvordan handlingen har påvirket dem og hva som kan bli gjort for å reparere «skaden» og få en bedre framtid. Det kan være flere deltakere i møtet.

Endte godt
Men hva ble resultatet av konfliktrådsmøtet som Tom Lillebø var mekler i?

- Jo da, partene kom til en enighet. Guttene tok ansvar for sine handlinger og ba om unnskyldning, som ble godtatt av de som hadde blitt utsatt for skadeverket. I tillegg ble guttene enige om en arbeidsavtale der de skulle gjøre forefallende arbeid en dag i skoleferien, forteller en fornøyd mekler, som er klar for å lede nye spennende gjenopprettende prosesser i regi av konfliktrådet.

– Min rolle er ikke å være en praksisutøver, men å tilrettelegge for at Øst sine medarbeidere kan gjøre en best mulig jobb, og at vi sammen når de målene som er satt. Jeg synes Forsvarets gamle mantra har tålt tidens tann og fortsatt oppsummerer ledelse godt; «Løs oppdraget, ta vare på folka dine», sier Strømnes.

Jan kommer til konfliktrådet fra kriminalomsorgen. Der har han de siste 13 årene vært med på å etablere og drifte Halden fengsel i rollen som assisterende fengselsleder. Før det har han jobbet i spesialisthelsetjenesten, på et forskningsinstitutt og i Forsvaret. Hele hans yrkeskarriere har vært i ulike deler av offentlig sektor, noe som har gitt han mye både faglig, menneskelig og organisasjonskulturelt. Av utdannelse er Jan opprinnelig økonom, men har tatt en rekke videreutdanninger innenfor områder relatert til de ulike stillingene han har hatt.

Opptatt av forebygging
Forebygging er noe Jan alltid har vært opptatt av, og årene i kriminalomsorgen styrket dette. Der opplevde han, på tross av mye godt arbeid og gode resultater, hvor krevende og kostbart det er å reparere fremfor å forebygge. 

– Ser man på hvilke faktorer som sannsynliggjør eller utløser kriminalitet, så ligger de i stor grad i levekårene i oppveksten, blant annet hvilke traumer og konflikter en opplever. Alt dette går jo i kjernen av hva Konfliktrådet er og gjør. Dette kjerneområdet, samfunnsoppdraget som er gitt Konfliktrådet, er det som motiverte meg til å søke, sier Strømnes

Sammen om løsninger
Jan er også opptatt av å bygge en god kultur på jobben, som har et sterkt samhold mellom de ansatte.

– Jeg er opptatt av «vi-kultur». Selv om vi har ulike oppgaver, forventninger eller roller, så er vi en liten etat hvor alle nivåer må trekke i samme retning. Jeg håper å kunne oppleves som lojal, konstruktiv og med et helhetsperspektiv når det gjelder hele etatens utvikling.

Jan omtaler seg selv som rasjonell, analytisk, systematisk og strukturert, men også en som verdsetter kollegaers kompetanse i stor grad.

– Det gleder meg å se mine kollegaers ønske om å gjøre en god jobb, og oppleve deres evne og bidrag til kollektiv trivsel og klokskap. Det er etatens ansatte og meklere som gjør konfliktrådet til en viktig aktør med stor faglighet, kompetanse og innsats og ikke kun et navneskilt på veggen. For det er menneskene som skaper konfliktrådet. Jeg føler meg privilegert som får være en del av dette fellesskapet, avslutter Strømnes. 

– Mekling i konfliktrådet fyller det sårbare tomrommet som staten ellers ikke ville ha dekket. Det er så unikt å være til stede der vi får parter til å møtes, åpne seg og snakke sammen i trygge omgivelser med taushetsplikt og fravær av rapporter og referat, forteller Berit Hilmarsen.

Og Hilmarsen vet hva hun snakker om: Hun var 59 år da hun avsluttet en 40 år lang politikarriere i 2019 som leder for krimvakta. Hun har erfaring fra overvåkningstjenesten, kriminalteknisk avdeling, etterforskning og til slutt som leder. Hun har vært «første kvinnelig betjent» i flere distrikt, og i starten av hennes karriere den tiden var det 4 % kvinner i politiet. I dag er i overkant av 50% av studenter på politihøgskolen kvinner.

Etter hun sluttet i politiet, har hun de siste tre årene vært en engasjert mekler for konfliktrådet, og ønsker at flere skal se verdien av mekling og dialog, framfor dommer eller henleggelser uten videre oppfølging av det mellommenneskelige perspektivet.

Konfliktrådet fyller et tomrom i mange saker

–Det samfunnsansvaret og rollen vi har som meklere kan ikke understrekes godt nok. Den følelsen av å bringe parter sammen, gi de sjansen til selv å finne gode løsninger og legge til rette for at de tar ansvar i sin egen situasjon er så utrolig viktig.

– Konfliktrådet fyller et tomrom i så mange saker som tidligere i min politikarriere ikke førte til noe som helst. Betingede dommer uten vilkår, påtaleunnlatelser uten vilkår og henlagte saker – også for de under 15 år.

– Etter min mening burde det vært obligatorisk mekling i alle saker der det er begått lovbrudd, uansett sakstype. Så det gis en anledning for lovbryter å lære av sine handlinger. I et tilrettelagt møte i konfliktrådet, må de forholde seg til det de har utført – snakket ut om dette og igangsatt noen viktige tankeprosesser som kan forebygge at nye lignende hendelser oppstår. Påtale bør uansett ha et skarpt blikk på de henlagte sakene, spesielt der trusler, kroppskrenkelse og saker som kan ha store konsekvenser for den fornærmede og der konfliktrådet kan fylle et viktig rom som ellers vil stå ubehandlet.

Enkelte banet vei for konfliktrådet

Hilmarsen fikk høre konfliktrådet på tidlig 2000-tallet som en mulig samarbeidspartner.

Både hun og politiet generelt var skeptiske til om konfliktrådet kunne være til nytte i saker som f. eks alvorlige familievoldssaker, men de så etter hvert at dette hadde en hensikt og at det dempet konfliktsituasjonen.

Hilmarsen forteller at kunnskapen og bevisstgjøringen på dette mulighetsrommet var slett ikke bra på den tiden. Det var noen enkeltpersoner som gikk i front og banet vei. Det var politiansatte som var spesielt engasjerte, og som en følge av dette og gode resultater økte troverdigheten og saksomfanget.

– Vi oppdaget at konfliktrådet kunne ha en god funksjon også der. Spesielt i saker der det var vanskelig å bevise de faktiske forhold, og konfliktrådet kunne gjennom en godt forberedt dialog forebygge nye hendelser.

 Modell fra konfliktrådet ble en øyeåpner

Men så skjedde det noe som økte interesse og engasjement hos Berit og hennes kolleger. I 2006 hadde Konfliktrådet Trøndelag fått et prosjekt sammen med Trondheim kommune, Trøndelag politidistrikt og Trøndelag statsadvokatembete. Konfliktrådet skulle lage en modell som forebygget den urovekkende økningen av ungdomskriminalitet. «Oppfølging av unge lovbrytere».

Dette gav god oppmerksomhet og ble en øyeåpner for politietaten. «Restorative Justice» og den sterke tverrfaglige involveringen der politiansatte fikk følge ungdom fra etterforskning, stormøter og oppfølging i konfliktrådet engasjerte svært mange.

– Flere av mine kolleger søkte seg inn i forebyggende avdelinger for å delta i det spennende arbeidet. Tidligere hadde politiet fått lite kunnskap og informasjon fra sosialtjeneste og barnevern, men i dette prosjektet fikk vi en helt ny åpenhet og informasjon som bidro til å forebygge nye straffesaker begått av lovbrytere under 18 år. Politiet er egentlig ikke så opptatt av straff, men hva som kan forebygge ny kriminalitet, understreker hun.

– Som en følge av dette ble det også fokus på mere alvorlige straffesaker til konfliktrådet. Jeg opplevde både i familievold sakene og i U-18 sakene, møter i konfliktrådet der gjerningspersonen ble like berørt som fornærmede i straffesaken. De opplevde virkelig hva de hadde gjort og hvilke personlige konsekvenser dette hadde fått fra fornærmede og berørte.

– Svært god effekt av å komme tidlig inn i familievoldssaker

Selv om konfliktrådet ikke motter de mest alvorlige familievoldssakene med mishandling og grusomme gjentatte voldshandlinger, så er det viktig å huske på at konfliktrådet kan komme svært tidlige inn i mindre alvorlige saker som kunne utartet til noe mere alvorlig dersom ingen hadde involverte seg. Dette kan ha en svært god forebyggende effekt.

Flere saker blir også henlagt på grunn av manglende bevis og ingen konsekvenser for den anmeldte.

– Jeg bruker å si at en «henlagt sak» ikke betyr at du er frifunnet, men at bevisene i den aktuelle saken ikke var tilstrekkelig. I slike saker er konfliktrådet en kjærkomment og viktig vei videre for politiet som har lagt ned mye etterforskningsarbeid i saken. Her er det viktig at etterforskere og påtalejurister har kunnskap og blikk for mulighetsrommet som ligger innenfor konfliktrådet.

– Hvilke erfaringer fra 40 år i politiet har du tatt med deg, og påvirker dette deg i vervet som mekler?

– For min egen del må jeg si at denne erfaringen kun har positive følger. Jeg er heldig som har politibakgrunn med god forståelse av straffesaker, lesing av dokumenter og innsikt i situasjonen lovbryter og fornærmede står i. Jeg blir vel litt ekstra engasjert i de sakene som overføres til konfliktråd som straffesak, da jeg har fulgt straffesakssporet siden slutten av 70 tallet.

– Det er klart at jeg utfordrer meg selv til å tenke over om jeg klarer å legge vekk etterforskerblikket i forsamtaler med parter i straffesaker, men så langt mener jeg dette ikke påvirker min meklerrolle. Jeg er kanskje mer uredd i forhold til mer alvorlige saker der vi som meklere kan møte personligheter som kan være utfordrende. Men det er flott at konfliktrådet i Trøndelag har etablert veiledning for meklere som ønsker å reflektere over meklerrollen og utfordrende saker.

– Med min bakgrunn er det også svært interessant å jobbe med saker fra kriminalomsorgen, der det bes om gjenopprettende prosesser som et tilbud for domfelte. Ingen parter vet at jeg har jobbet i politiet, men her føler jeg meg virkelig på hjemmebane. Jeg «kjenner de» på en annen måte, og det er lettere å komme i posisjon for å stille gode gjenopprettende spørsmål. Dette hadde sikkert fungert godt uten politierfaring, men jeg er helt sikkert på at bakgrunnen kun har positive følger for meg.

– Det er ikkje alltid så lett å svare, seier Sara Kastbjerg. Ofte tek eg ein runde på kontoret for å høgre om nokon har nokre innspel.

Sara er ein av ung.no-gruppa til konfliktrådet, og jobbar som ungdomskoordinator i Agder. Irén Nilsen, seniorrådgivar i Konfliktrådet Nordland, koordinerer arbeidet, og med seg har ho eit team av fire engasjerte medarbeidarar i konfliktrådet. Dei har fordelt faste dagar seg i mellom for når dei skal svare, men engasjementet er faktisk så høgt i gruppa at det har hendt at ein har svart ut kvarandre sine spørsmål – som eit resultat av rein iver etter å svare ungdommen.

– Ja, det har skjedd, det er jo gøy å svare, og ein får eit tydeleg innblikk i kva ungdommen er oppteken av.

Forutan Irén og Sara, svarer og Nora Medbø i Innlandet og Ingrid Bårdstu i Trøndelag på stort og smått ungdommen lurer på. Dei tek imot i gjennomsnitt 20 spørsmål i månaden.

Kva er det ungdommen spør om? 

– Det er ei god blanding, men alt frå konfliktløysing i heimen, krangling i vennegjengen – eksempelvis i forbindelse med russefeiring, til problem med den ein leiger hybel av, fortel Ingrid. Og så er det ein del spørsmål om naskeri, dei lurer på kva som skjer når dei er teke.

– Mange er blitt kalla inn til avhøyr og er redde for kva som skal skje der. Dei ønsker å ta ansvar for det dei har gjort, men det ligg òg ofte ein reel frykt for kva som kan skje.

Samarbeid med politiet 

Og nettopp slike spørsmål, er i grenseland for kva konfliktrådet kan svare på – det krev eit samarbeid med andre verksemder som òg svarer på ung.no:

– Det er viktig for ungdommen å få eit konkret svar på spørsmålet sitt, sånn at dei kan bli ferdig med det. Men det er heilt klart utfordrande når dei spør direkte som f. eks: «Er det lov?» . Ein del av spørsmåla konfliktrådet tek imot, sendast tilbake til ung.no-redaksjonen, som er dei som fordeler spørsmåla, seier Sara.

– Vi veit kva som er ansvarsområdet vårt og ikkje, og har alltid moglegheit til å sende spørsmålet tilbake til redaksjonen og f. eks be dei sende det til politiet. Vi legg då ofte til eit notat til politiet med informasjon om kva konfliktrådet kan bidra med som dei kan inkludere i svaret sitt.

Oppfordrar dei til å snakke saman 

Ofte råder dei ungdommen til å ta kontakt med konfliktrådet for ein uformelt prat, og fortel om kva konfliktrådet kan hjelpe til med.

I svara våre handla det ofte om kommunikasjon, dialog og forklare kva eit tilrettelagt møte kan vere: å snakke om det som har skjedd, og at ein kan ha med nokon viss det verkar skummelt, fortel Irén. Og vi legg alltid ved informasjon om kor dei kan kontakte konfliktråda.

– Og ikkje minst gi dei ros for at dei tek ansvar og ber om råd. Vi ønsker å trygge dei i svara våre, og svare i eit språk ungdommen forstår.

54- åringen fra Trondheim er jurist og rådgiver av yrke, men bruker fritiden sin på å mekle saker i konfliktrådet. Hun liker variasjonen i sakene, selv om flere av sakene kan være ulike "sakstyper", er sakene alltid forskjellig likevel.

– Det er dette som er spennende for meg; jeg er godt vant med å treffe ulike type mennesker og ha ulike typer saker. Å bidra til at mennesker sammen kan få løst opp i sine store og små konflikter, slik at de kan legge dem bak seg å gå videre i livet, er det mest givende for meg med meklerrollen, sier Eva. Og når jeg som mekler går inn i saker, er jeg upartisk og har taushetsplikt. Bare det faktum gjør at mange føler seg trygge på at de er i en setting hvor de fritt kan ta opp temaer knyttet til saken sin.

Metoden konfliktrådet bruker i sine tilrettelagte saker, kalles gjenopprettende prosess, med ett sett spørsmål som mekleren stiller til partene under meklingsmøtet.

– De gjenopprettende spørsmålene er virkelig gode, og fanger essensen av hva saken handler om, og det danner rom for gode samtaler og refleksjoner rundt sakens kjerne. For mange er det en «aha» opplevelse når de får høre motpartens perspektiv, hvordan saken/hendelsen har påvirket dem og hva de trenger for å legge dette bak seg. Partene har lettere for å enes om noe i en avtale med dette som bakteppe – tror jeg.

– Er det en sak du har meklet som du husker spesielt godt?

– Jeg husker meget godt en stor familiekonflikt hvor flere generasjoner var parter i saken. Det var veldig mye historikk og gamle hendelser/følelser som lå langt tilbake i tid, som dannet grunnlaget for flere konflikter av nyere dato. De var steile parter og viste veldig liten evne til å se hverandres synspunkter. Vi var to meklere på saken, og vi brukte mye tid på forarbeid og formøter med partene. Måtte være særs tålmodig, høre på mye bakgrunnsinformasjon - samt å forstå partenes veldig ulike oppfatninger av konflikten. Partene hadde mye temperament, sinne, såre følelser og de mistet stadig vekk fokus. Vi la opp til en stram regi for meklingsmøtene, for både oppførsel og hvilke tema som var relevante for saken slik den stod pr. dags dato. Etter flere formøter og meklingsmøter med partene, fikk vi til slutt en avtale partene imellom som hadde fem ulike tema. Avtalen ble balansert i den forstand at partene både ga og tok – for deretter å enes om noe midt imellom. Siden denne saken hadde flere ulike stridstema, tror jeg partene følte at de hadde fått gjennomslag for i hvert fall noen av sine viktigste temaer.

– Dette var en veldig krevende og utmattende sak for alle de involverte partene, for noen av dem gikk den på helsa løs. Siden de i tillegg bodde relativt nære hverandre og måtte samarbeide en del i hverdagen, var det helt presserende for dem alle at konfliktene ble løst. For meg som mekler var den interessant fordi den var så kompleks og fordi vi meklerne måtte bruke så mye av oss selv i meklerrollen. En sak jeg kommer til å huske for resten av livet, faktisk.