Camilla, Agron og i bakgrunnen Åsmund H. Fiskvik (ansvarlig for følgebilen)

"Respekt, toleranse og åpenhet for ulikheter er den beste sikringen vi har mot kriminalitet og krenkelser av menneskeverd"

Med dette som utgangspunkt skal Radikalisering- og mangfoldskoordinator i Sør-Øst Politidistrikt, Pob. Camilla Hålien Johansen, gå den over 300 km lange distansen fra Gol til Kragerø iført politiuniform som en hyllest til mangfoldet.

På turen har Camilla invitert ulike samtalepartnere på del-etapper for å snakke om verdien av mangfoldet i samfunnet, verdien av møter mellom ulikheter, forebygging av utenforskap og hatkriminalitet samt hvordan vi kan bygge fellesskap som tilrettelegger for en god samfunnsdebatt. Målet for turen er å gi verdien av mangfoldet den oppmerksomheten den fortjener, samt å synliggjøre at tiltakene for å forebygge utenforskap er et felles samfunnsansvar. Under turen er også sikkerhet ivaretatt ved å ha en følgebil tilgjengelig.

På torsdag 5. mai gikk konfliktrådets Agron Tahiri en etappe for konfliktrådet mellom Hvittingfoss og Svarstad med Camilla.

- Vi snakket blant annet om viktigheten av mangfold, hvordan det å være forskjellig kan være en ressurs samtidig som forskjelligheten kan være en utfordring når mennesker møtes, og hvilke verktøy vi som samfunn har for å møte det at vi tenker forskjellig med, forteller Tahiri.

På politiforum.no kan du lese mer om Sør-Øst på langs for mangfold

I 2020 innførte konfliktrådet nye sakskategorier med mål om å få mer spesifikk informasjon om hvilke typer saker konfliktrådet behandler. Seksualkriminalitet ble delt opp i to kategorier; seksualkriminalitet og digital seksualkriminalitet. Krenkelse ble erstattet av hensynsløs adferd, et begrep som politiet bruker. I tillegg ble det innført et nytt saksforhold; digitale trusler/digital hensynsløs adferd som en «felles» kategori.

Vanskelig å sammenlikne tall
Disse nye kategoriene ble innført på bakgrunn av behovet for mer informasjon knyttet til internettrelatert kriminalitet. Tallene før og etter 2020 er dermed ikke lenger sammenlignbare. Tallene som vises før 2020 hadde ikke «internet-baserte» kategorier. Det er likevel blitt gjort et forsøk på å ta ut en oversikt som fanger opp digital/internettrelatert kriminalitet i form av trusler, krenkelse/hensynsløs adferd via nettet og seksualkriminalitet via nettet. Dette kan f.eks. være bildedeling, men også andre former for overgrep på nett som seksuelle trusler m.m.). 

Graf 2 illustrerer utvikling i saker som omhandler trusler, krenkelser/hensynsløs adferd og seksuallovbrudd på digitale plattformer fra 2015-2022.

Tallene før og etter 2020 er heller ikke her direkte sammenlignbare grunnet endring i sakskategorier. Tallene for 2020 er tatt ut manuelt og baserer seg på titler i de ulike sakstypene. Til tross for at tallene før og etter 2020 ikke er sammenlignbare kan grafen likevel gi oss en omtrentlig oversikt over mengden slike saker konfliktrådene har mottatt over tid.

Under følger en oversikt over aktuelle definisjoner.

Trusler:
«den som i ord eller handling truer med straffbar atferd under slike omstendigheter at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt». En trussel er en aggressiv handling som søker å tvinge ett eller flere andre individer til enten å utføre eller ikke å utføre bestemte handlinger, under lovnad om at noe alvorlig eller verre kan eller vil skje (som oftest en voldelig handling som vil gå ut over den som mottar trusselen). Trusler fremsatt på nett har en egen kategori – digitale trusler/digital hensynsløs adferd.

Hensynsløs adferd:
«ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred». Saksforholdet erstatter det tidligere saksforholdet «krenkelser».

Digitale trusler/hensynsløs adferd:
Trusler og hensynsløs adferd som foregår på digitale plattformer. Se definisjon av «trusler» og «hensynsløs adferd».

Digitale seksuallovbrudd:
Hendelser eller lovbrudd som skjer på nettet og som er/oppfattes som seksuelt krenkende. Eksempler på digitale seksuallovbrudd er bildedeling av seksualkarakter, overgrep på nettet, seksuelle trusler. 

Bilde av Anne Karin Steen

– Det å få svar på eit spørsmål, eller få lov til å sei unnskyld er ganske stort å vere med på i vanskelege saker, fortel ho.

Til vanleg bur ho i Førde og er senterleiar. Ho meklar i Sunnfjord og Vestland, men det var ganske tilfeldig at Anne Karin blei meklar.

– Eg avslutta eit arbeidsliv som rekneskapsførar og det vart ei mulighet til å prøve noko heilt nytt. Eg likar å jobbe med menneske og veit at det er alltid lurt å snakke med nokon. Dette vart ei mulighet til å vidareutvikle interessa mi for mellommenneskelege relasjonar.

Møtet i konfliktrådet som blir leia av ein eller to upartiske meklarar, gir deg ei mulighet til å snakke med den andre.

– Eg ser på meg sjølv som ein tilretteleggar for at to eller fleire partar skal få mulighet til å møtast og få lov til å løyse ei konflikt eller ein situasjon. Eg kan hjelpe dei ved å stille dei retta spørsmåla og la dei få tid til å både bli høyrt og få lov til å høgre den andre parten sin oppleving. Løysinga har dei ofte sjølv.

– Kva er mest utfordrande ved å vere meklar?

Det å akseptere at det ikkje er alt som kan løysast, og at eg ikkje kan løyse det for dei. Det å sjå partane forlate rommet og vete at dei er ikkje ferdige med det som plagar dei.

Sjølv om ikkje alle meklingar endar i ein avtale, er det ein stor andel som blir løyst, og situasjonen på veg inn i møtet, er ofte ein heilt annan enn når meklinga er ferdig.

– Å oppleve at spenning, redsel, sinne, sorg og fortviling hos partane blir til ein stor lette og takknemeleghet over å få møte parten og løyse ein situasjon/konflikt. Det å få svar på eit spørsmål, eller få lov til å sei unnskyld er ganske stort å vere med på i vanskelege saker.

Anne Karin hugsar spesielt ei historie godt, der partane møtst, sjølv om det var vanskeleg:

Sjølv om det er frivillig å møte og ein har akseptert det, kan ein likevel tenke at det siste ein vil, er å møte ein person. Det var òg tilfelle i ei sak eg hugsar godt. Den eine parten innrømde at han hadde oppført seg dårleg, og skulle betale for seg, men det var heilt uaktuelt å sitte i same rom. Det gjorde det endå meir interessant for meg å få til eit fysisk møte, så det greidde vi. Det var eit veldig godt møte og den takknemelegheten han viste var stor. Han takka konfliktrådet og alle involverte for at han fekk lov å møte, og takka òg den motparten som var påført skaden. Han opplevde det som vi hadde alle gitt han ei moglegheit til å starte på nytt. Dette fortel meg at det verste ein ofte kan tenke seg er å møte motparten, og derfor er det dei fysiske møta i konfliktrådet som er så viktige..

Før Katinka tiltrådde stillingen hos Konfliktrådet Oslo var hun ansatt i UDI hvor hun har jobbet i over 20 år, med mange forskjellige oppgaver.

–  Jeg begynte som saksbehandler i Oppholdsavdelingen hvor en behandler søknader om blant annet studie- og arbeidstillatelser, visum og familieinnvandring. Etter hvert ble jeg leder og gikk så over til Region og mottaksavdelingen. Her jobbet jeg med forvaltningen av asylmottak og ordningen med assistert retur. Samlet har jeg ledet flere ulike enheter og var i to år fungerende assisterende avdelingsdirektør i Region og mottaksavdelingen. At det var alt dette jeg skulle få lov til å gjøre, var nok ikke selvsagt for en som tok hovedfag i religionshistorie og skrev oppgave om tibetansk buddhisme, sier Hartmann.

Litt tilfeldig, men umiddelbar lyst

Katinka forteller at hun litt tilfeldig kom over utlysningsteksten til lederstillingen i Konfliktrådet Oslo, men forsto umiddelbart at det var noe hun hadde lyst til å gjøre.

– Det var nok særlig konfliktrådets samfunnsoppdrag som fanget min interesse. Det å kunne bruke min ledererfaring til å gjøre en positiv forskjell for enkeltmennesker og samfunnet som helhet, er inspirerende og meningsfullt. Dette blandet med utadrettet arbeid opp mot flere samarbeidspartnere, var det som lokket meg.

Hun er heller ikke redd for utfordringene Konfliktrådet Oslo står overfor, og er klar for å brette opp ermene og ta i et tak for å snu nedgangen i antall straffesaker som er overført fra politiet de siste årene.

– I tillegg blir jeg nok også litt trigget av utfordrende oppgaver – å få flere saker til konfliktrådet synes på ingen måte lett, men de gangene en klarer i fellesskap med andre flinke folk, å snu negative trender og få til noe nytt, er noe av det morsomste jeg er med på. Det tar gjerne noe tid og er ofte en litt humpete vei, men desto morsommere når vi ser det at det begynner å gå rette veien.

Nye folk og annet fagfelt

Katinka ser også frem til å bli kjent med alle menneskene og ikke minst fagfeltet.

– Umiddelbart er det jeg ser mest frem til å bli kjent med kollegaene på eget kontor, i resten av organisasjonen og i meklerkorpset. Jeg gleder meg også til å sette meg inn i et nytt fagfelt. Feltet spenner bredt og så langt er sakene jeg vært borte i nokså ulike, så her er det bare å skru på ørene og prøve å få bli med på så mye som mulig.

Hun forteller også at hun er tatt svært godt imot, og at det er gøy å se de andres engasjementet for Konfliktrådets mål og oppgaver.

–  De jeg har møtt så langt, ønsker virkelig å gjøre en god jobb og bidra til at brukerne får hjelp. I tillegg er jeg slått av hvor mye solid kompetanse det er her og viljen til å dele av den. Samlet svarer dette helt til forventningene – og enda litt til.

Når vi spør om hvilke av hennes kvaliteter hun tror vil være nyttige for stillingen får vi følgende svar:

–  Jeg tror det vil komme godt med at jeg fort blir engasjert og er glad i og nysgjerrig på mennesker. I tillegg ser jeg også at min erfaring fra utlendingsfeltet kan være nyttig i flere av sakene til Konfliktrådet Oslo.

To gutter sloss, jente filmer med mobilen

Ved å gå ut med disse opplysningene, håper politiet å kaste lys over problematikken og dermed skape en bevissthet i samfunnet om en svært alvorlig utvikling, forteller Staxrud til hadeland.no.

- Gode mennesker

Hun mener det er viktig at foreldre, andre foresatte og ungdommen selv blir beviste på alvorlighetsgraden av å dele voldsmateriale på nett.

- Vi opplever ofte at ungdom som vi har snakket med i slike saker i bunn og grunn er gode mennesker, som blir veldig skamfulle i ettertid når de forstår hva de har vært med på. Nettopp derfor er det viktig for oss å opplyse at selv om man ikke har vært deltagende i selve voldshandlingen, risikerer du likevel å bli straffeforfulgt ved å dele slike voldshendelser digitalt.

Saxerud forteller også at deling av sensitive bilder uten samtykke er ofte en gjenganger i saker om seksuelle lovbrudd.

- Særlig har dette blitt mer og mer vanlig blant ungdom, som ofte ikke har forstått alvorlighetsgraden av handlingen. Vi prøver derfor i første omgang å legge til rette for at en del av de mindre graverende sakene løses i et konfliktråd, sier Staxrud.

Konfliktrådet har laget to videoer, en som tar for seg en voldshendelse og en som viser deling av seksualisert innhold og hvordan konfliktrådet håndterer slike saker. Se de her og vis de gjerne til ungdommen din og deres venner.

– Jeg syns samfunnsoppdraget til Konfliktrådet er fantastisk! Det stemmer godt med mine verdier og jeg tenker at her er det mulig å gjøre en forskjell for enkeltmennesker. Jeg har tro på måten det jobbes på i Konfliktrådet. I tillegg trives jeg med å jobbe som leder, og leder for Konfliktrådet Sør-Vest fremstår som en spennende lederjobb.  

Kirsten er oppvokst på gård i Sandnes. I dag bor hun fortsatt i kommunen, men ikke på gård. Hun er gift og har to voksne barn i tillegg til fire bonusbarnebarn. 
– Jeg er det man kan kalle en familiekjær person, jeg er sosial og liker å bruke tid både med familie og venner, sier hun. 

God erfaring innen samarbeid
Etter videregående skole fikk Kirsten jobb i politiet i Sandnes. Der likte hun seg godt, men forsto tidlig at hun måtte videreutdanne seg. Derfor tok Kirsten samtidig noen fag på Distriktshøyskolen. Etter politiet jobbet hun i Gjesdal kommune, hovedsakelig med innkreving av skatter og avgifter. Videre gikk veien til IT-konsernet som i dag heter EVRY. Der var Kisten i hele sytten år, med svært varierte oppgaver, blant annet med brukerstøtte og driftsstøtte på forskjellige innfordringssystemer. Parallelt med å jobbe i EVRY tok Kirsten utdannelse og til slutt master i ledelse. Etter det har hun jobbet som rådgiver ved NAV Arbeidslivssenter og nå som seksjonsleder ved Stavanger politistasjon.
–  Jeg har også vær engasjert som konfliktrådsmegler, noe jeg fant veldig meningsfylt. Gjennomgående i alle stillingene og engasjementene jeg har hatt er samarbeid med andre, både internt og eksternt, sier Borsheim. 

Gleder seg til å møte kollegene
Først og fremst gleder Kirsten seg veldig til å bli kjent med sine kollegaer i Haugesund og Stavanger. 
– Jeg ønsker at vi sammen skal skape et godt og helsefremmende arbeidsmiljø hvor vi alle kan trives. Det blir også spennende å møte meglerne og se hvordan de jobber. Det er mange år siden jeg selv var konfliktrådsmegler og jeg er sikker på at denne rollen har utviklet seg mye i løpet av disse årene. Jeg ser også fram til å jobbe opp mot samarbeidspartnerne, sier Borsheim.  

Interessert i mennesker
Når vi spør henne hvilke av hennes kvaliteter hun kommer til å få mest nytte av i stillingen svarer hun.
– Jeg er god på relasjonsbygging, er interessert i andre mennesker og liker når vi sammen finner løsninger på små og store utfordringer. I tillegg er jeg strukturert og kan være ganske iherdig når det er noe jeg engasjerer meg i.

Bilde av mekler Tom Lillebø

Tom Lillebø er en av konfliktrådets mange meklere, og gir oss et innblikk i en sak hvor en guttegjeng handlet uvettig med bruk av raketter. De moret seg med å svi av fyrverkeriet i noen søplekonteinere i et skur, mens flere andre ungdommer var til stede som tilskuere. En stund var det overhengende fare for spredning til nærliggende bygg. Takket være en nabos kjappe melding til brannvesenet og god innsats derfra, ble skadene relativt beskjedne.

De seks mest aktive guttene ble anmeldt til politiet, og saken ble etter hvert overført til Konfliktrådet Sør-Øst hvor Lillebø er mekler.

Alle til stede i samme rom
Det var mange mennesker i denne saken - flere ungdommer, deres verger og personer som var blitt utsatt for dette hærverket.

- Jeg tenker at i skadeverkssaker kan det være ekstra utfordrende da de som har blitt utsatt for et skadeverk er ganske frustrerte og ofte sinte, sier Lillebø.

Da hjelper det at konfliktrådet gjennomfører gode formøter med alle som skal delta i møtet og den gjenopprettende prosessen. I denne aktuelle saken var det viktig at ungdommene forsto rekkevidden av sine handlinger og at det bare var flaks som gjorde at leken med fyrverkeri ikke fikk et større skadeomfang enn det gjorde.

- Det gir meg som mekler en god følelse når alle sitter i samme rom og blir enige om en avtale. Jeg tenker at vi da har gjort noe forebyggende for nærmiljøet, samtidig som det gir alle parter en god følelse av å ha gjort noe riktig og at de kan legge saken bak seg, forteller Lillebø.

Straffesaker, henlagte saker, sivile saker
Konfliktrådet behandler straffesaker og henlagte skadeverksaker oversendt fra politiet, og sivile skadeverksaker som er saker sendt rett inn til konfliktrådet via konfliktrådets hjemmesider fra deg og meg.

De henlagte skadeverksakene fra politiet er som oftest saker der gjerningspersonen er under 15 år. Straffesakene som kommer til konfliktrådet er ofte sammensatte. Det handler ikke bare om skadeverk, men inkluderer tyveri og innbrudd. Noen ganger fremsettes det også trusler og utøves vold.

I skadeverksaker som publikum melder inn selv til konfliktrådet, kalt sivile saker, så er det ofte i forbindelse med en nabokonflikt som har vart over flere år.

Konfliktrådets tjenester
Det er 12 konfliktråd i Norge fordelt på 22 lokasjoner. Det geografiske området til konfliktrådene følger politidistriktene.

Konfliktrådet er en statlig tjeneste som tilbyr mekling som metode for å håndtere konflikter. Meklerne i konfliktrådet legger til rette for møtene mellom partene i en konflikt. Det er gratis å bruke konfliktråd.

Deltakelse i gjenopprettende møter i konfliktrådet bygger på frivillighet. I møtet forteller alle hva som har skjedd, hvordan handlingen har påvirket dem og hva som kan bli gjort for å reparere «skaden» og få en bedre framtid. Det kan være flere deltakere i møtet.

Endte godt
Men hva ble resultatet av konfliktrådsmøtet som Tom Lillebø var mekler i?

- Jo da, partene kom til en enighet. Guttene tok ansvar for sine handlinger og ba om unnskyldning, som ble godtatt av de som hadde blitt utsatt for skadeverket. I tillegg ble guttene enige om en arbeidsavtale der de skulle gjøre forefallende arbeid en dag i skoleferien, forteller en fornøyd mekler, som er klar for å lede nye spennende gjenopprettende prosesser i regi av konfliktrådet.

– Min rolle er ikke å være en praksisutøver, men å tilrettelegge for at Øst sine medarbeidere kan gjøre en best mulig jobb, og at vi sammen når de målene som er satt. Jeg synes Forsvarets gamle mantra har tålt tidens tann og fortsatt oppsummerer ledelse godt; «Løs oppdraget, ta vare på folka dine», sier Strømnes.

Jan kommer til konfliktrådet fra kriminalomsorgen. Der har han de siste 13 årene vært med på å etablere og drifte Halden fengsel i rollen som assisterende fengselsleder. Før det har han jobbet i spesialisthelsetjenesten, på et forskningsinstitutt og i Forsvaret. Hele hans yrkeskarriere har vært i ulike deler av offentlig sektor, noe som har gitt han mye både faglig, menneskelig og organisasjonskulturelt. Av utdannelse er Jan opprinnelig økonom, men har tatt en rekke videreutdanninger innenfor områder relatert til de ulike stillingene han har hatt.

Opptatt av forebygging
Forebygging er noe Jan alltid har vært opptatt av, og årene i kriminalomsorgen styrket dette. Der opplevde han, på tross av mye godt arbeid og gode resultater, hvor krevende og kostbart det er å reparere fremfor å forebygge. 

– Ser man på hvilke faktorer som sannsynliggjør eller utløser kriminalitet, så ligger de i stor grad i levekårene i oppveksten, blant annet hvilke traumer og konflikter en opplever. Alt dette går jo i kjernen av hva Konfliktrådet er og gjør. Dette kjerneområdet, samfunnsoppdraget som er gitt Konfliktrådet, er det som motiverte meg til å søke, sier Strømnes

Sammen om løsninger
Jan er også opptatt av å bygge en god kultur på jobben, som har et sterkt samhold mellom de ansatte.

– Jeg er opptatt av «vi-kultur». Selv om vi har ulike oppgaver, forventninger eller roller, så er vi en liten etat hvor alle nivåer må trekke i samme retning. Jeg håper å kunne oppleves som lojal, konstruktiv og med et helhetsperspektiv når det gjelder hele etatens utvikling.

Jan omtaler seg selv som rasjonell, analytisk, systematisk og strukturert, men også en som verdsetter kollegaers kompetanse i stor grad.

– Det gleder meg å se mine kollegaers ønske om å gjøre en god jobb, og oppleve deres evne og bidrag til kollektiv trivsel og klokskap. Det er etatens ansatte og meklere som gjør konfliktrådet til en viktig aktør med stor faglighet, kompetanse og innsats og ikke kun et navneskilt på veggen. For det er menneskene som skaper konfliktrådet. Jeg føler meg privilegert som får være en del av dette fellesskapet, avslutter Strømnes. 

Vika har en lang karriere som polititjenestemann, og som ordfører i Eidsvoll kommune.  Han har stor interesse for forebyggende arbeid med ungdom, og er særlig opptatt av å ha god dialog. Vika understreket under besøket at det vesentligste er å få ungdommen til å forstå betydningen av å gjøre opp for seg når man har begått et lovbrudd, ikke minst for seg selv slik at man kan komme seg videre i livet.

Fra Sør-Øst stilte konfliktrådsleder Christian Tynning Bjørnø, rådgiver Lars Otto Justad, mekler Raymond Dalen og ungdomskoordinator Cecilie Eldrup Evju.

Christian Tynning Bjørnø signaliserte til statssekretæren at for å kunne opprettholde mekling, med gjenopprettende prosess som en desentralisert tjeneste, er det viktig at konfliktrådene har nok ressurser og kapasitet til å utføre samfunnsoppdraget på en god måte for alle parter. Statssekretæren fikk et godt inntrykk av kompleksiteten, og det sammensatte arbeidet meklerne utfører i dag sammenlignet med tidligere, og mente det var en tankevekker som han skulle ta med seg tilbake til arbeidet i departementet.

Fra sekretariatet presenterte avdelingsdirektørene Wibecke Høgsveen og Flemming Kjerschow selve konfliktrådsordningen, hvor de fremhevet bekymringen for et synkende antall saker som overføres konfliktrådene.

– Det er mange saker som kunne vært egnet for mekling i konfliktrådene. Spørsmålet er hvordan de skal komme frem til oss, sa Kjerschow under møtet.

Gjenopprettende prosess i alt vi gjør
– Vi ønsker å tilby flest mulig mennesker å få mulighet til gjenopprettende prosess. For å lykkes med dette kan det hende vi må tenke nytt rundt flere forhold, f.eks. innhenting av samtykke. Noen saker vil det da aldri bli noe av, men vi får muligheten til å komme i kontakt med mange flere. Vi har vært et lokomotiv innenfor gjennomrettende prosess i Europa. Nå må vi passe på at vi ikke blir hengende etter, sa Justad

ENGASJERTE: Raymond Dalen (mekler) og Cecilie Eldrup Evju (ungdomskoordinator) delte historier og erfaringer med statssekretær John-Erik Vika.

Raymond Dalen ga flere eksempler fra meklinger han hadde vært med på, og fortalte at som ny mekler var det fint å se at metoden fungerte i praksis.

– Er man tro mot metoden så vil den fungere godt, noe den har gjort for meg selv som fersk mekler. Partene må eie konflikten sin. Dette sparer samfunnet for mye, samt at det gjør noe med menneskene.

Ungdomskoordinator Cecilie Eldrup Evju hadde også flere eksempler å fortelle statssekretæren, samt at hun var opptatt av at ungdom må ha noe fornuftig å gjøre på dagtid. Det er et grunnvilkår for å ikke begå nye lovbrudd, sa hun.

Løse opp proppen
Vika var opptatt av å forstå hvorfor det ikke overføres nok saker til konfliktrådene, og ville ta dette med seg tilbake. Han oppfattet det som samfunnsøkonomisk bra at flest mulig får anledning til å møte i konfliktråd.

Bilde av Berit Hilmarsen som politistudent i 1978 og fra i dag.

– Mekling i konfliktrådet fyller det sårbare tomrommet som staten ellers ikke ville ha dekket. Det er så unikt å være til stede der vi får parter til å møtes, åpne seg og snakke sammen i trygge omgivelser med taushetsplikt og fravær av rapporter og referat, forteller Berit Hilmarsen.

Og Hilmarsen vet hva hun snakker om: Hun var 59 år da hun avsluttet en 40 år lang politikarriere i 2019 som leder for krimvakta. Hun har erfaring fra overvåkningstjenesten, kriminalteknisk avdeling, etterforskning og til slutt som leder. Hun har vært «første kvinnelig betjent» i flere distrikt, og i starten av hennes karriere den tiden var det 4 % kvinner i politiet. I dag er i overkant av 50% av studenter på politihøgskolen kvinner.

Etter hun sluttet i politiet, har hun de siste tre årene vært en engasjert mekler for konfliktrådet, og ønsker at flere skal se verdien av mekling og dialog, framfor dommer eller henleggelser uten videre oppfølging av det mellommenneskelige perspektivet.

Konfliktrådet fyller et tomrom i mange saker

–Det samfunnsansvaret og rollen vi har som meklere kan ikke understrekes godt nok. Den følelsen av å bringe parter sammen, gi de sjansen til selv å finne gode løsninger og legge til rette for at de tar ansvar i sin egen situasjon er så utrolig viktig.

– Konfliktrådet fyller et tomrom i så mange saker som tidligere i min politikarriere ikke førte til noe som helst. Betingede dommer uten vilkår, påtaleunnlatelser uten vilkår og henlagte saker – også for de under 15 år.

– Etter min mening burde det vært obligatorisk mekling i alle saker der det er begått lovbrudd, uansett sakstype. Så det gis en anledning for lovbryter å lære av sine handlinger. I et tilrettelagt møte i konfliktrådet, må de forholde seg til det de har utført – snakket ut om dette og igangsatt noen viktige tankeprosesser som kan forebygge at nye lignende hendelser oppstår. Påtale bør uansett ha et skarpt blikk på de henlagte sakene, spesielt der trusler, kroppskrenkelse og saker som kan ha store konsekvenser for den fornærmede og der konfliktrådet kan fylle et viktig rom som ellers vil stå ubehandlet.

Enkelte banet vei for konfliktrådet

Hilmarsen fikk høre konfliktrådet på tidlig 2000-tallet som en mulig samarbeidspartner.

Både hun og politiet generelt var skeptiske til om konfliktrådet kunne være til nytte i saker som f. eks alvorlige familievoldssaker, men de så etter hvert at dette hadde en hensikt og at det dempet konfliktsituasjonen.

Hilmarsen forteller at kunnskapen og bevisstgjøringen på dette mulighetsrommet var slett ikke bra på den tiden. Det var noen enkeltpersoner som gikk i front og banet vei. Det var politiansatte som var spesielt engasjerte, og som en følge av dette og gode resultater økte troverdigheten og saksomfanget.

– Vi oppdaget at konfliktrådet kunne ha en god funksjon også der. Spesielt i saker der det var vanskelig å bevise de faktiske forhold, og konfliktrådet kunne gjennom en godt forberedt dialog forebygge nye hendelser.

 Modell fra konfliktrådet ble en øyeåpner

Men så skjedde det noe som økte interesse og engasjement hos Berit og hennes kolleger. I 2006 hadde Konfliktrådet Trøndelag fått et prosjekt sammen med Trondheim kommune, Trøndelag politidistrikt og Trøndelag statsadvokatembete. Konfliktrådet skulle lage en modell som forebygget den urovekkende økningen av ungdomskriminalitet. «Oppfølging av unge lovbrytere».

Dette gav god oppmerksomhet og ble en øyeåpner for politietaten. «Restorative Justice» og den sterke tverrfaglige involveringen der politiansatte fikk følge ungdom fra etterforskning, stormøter og oppfølging i konfliktrådet engasjerte svært mange.

– Flere av mine kolleger søkte seg inn i forebyggende avdelinger for å delta i det spennende arbeidet. Tidligere hadde politiet fått lite kunnskap og informasjon fra sosialtjeneste og barnevern, men i dette prosjektet fikk vi en helt ny åpenhet og informasjon som bidro til å forebygge nye straffesaker begått av lovbrytere under 18 år. Politiet er egentlig ikke så opptatt av straff, men hva som kan forebygge ny kriminalitet, understreker hun.

– Som en følge av dette ble det også fokus på mere alvorlige straffesaker til konfliktrådet. Jeg opplevde både i familievold sakene og i U-18 sakene, møter i konfliktrådet der gjerningspersonen ble like berørt som fornærmede i straffesaken. De opplevde virkelig hva de hadde gjort og hvilke personlige konsekvenser dette hadde fått fra fornærmede og berørte.

– Svært god effekt av å komme tidlig inn i familievoldssaker

Selv om konfliktrådet ikke motter de mest alvorlige familievoldssakene med mishandling og grusomme gjentatte voldshandlinger, så er det viktig å huske på at konfliktrådet kan komme svært tidlige inn i mindre alvorlige saker som kunne utartet til noe mere alvorlig dersom ingen hadde involverte seg. Dette kan ha en svært god forebyggende effekt.

Flere saker blir også henlagt på grunn av manglende bevis og ingen konsekvenser for den anmeldte.

– Jeg bruker å si at en «henlagt sak» ikke betyr at du er frifunnet, men at bevisene i den aktuelle saken ikke var tilstrekkelig. I slike saker er konfliktrådet en kjærkomment og viktig vei videre for politiet som har lagt ned mye etterforskningsarbeid i saken. Her er det viktig at etterforskere og påtalejurister har kunnskap og blikk for mulighetsrommet som ligger innenfor konfliktrådet.

Hvilke erfaringer fra 40 år i politiet har du tatt med deg, og påvirker dette deg i vervet som mekler?

– For min egen del må jeg si at denne erfaringen kun har positive følger. Jeg er heldig som har politibakgrunn med god forståelse av straffesaker, lesing av dokumenter og innsikt i situasjonen lovbryter og fornærmede står i. Jeg blir vel litt ekstra engasjert i de sakene som overføres til konfliktråd som straffesak, da jeg har fulgt straffesakssporet siden slutten av 70 tallet.

– Det er klart at jeg utfordrer meg selv til å tenke over om jeg klarer å legge vekk etterforskerblikket i forsamtaler med parter i straffesaker, men så langt mener jeg dette ikke påvirker min meklerrolle. Jeg er kanskje mer uredd i forhold til mer alvorlige saker der vi som meklere kan møte personligheter som kan være utfordrende. Men det er flott at konfliktrådet i Trøndelag har etablert veiledning for meklere som ønsker å reflektere over meklerrollen og utfordrende saker.

– Med min bakgrunn er det også svært interessant å jobbe med saker fra kriminalomsorgen, der det bes om gjenopprettende prosesser som et tilbud for domfelte. Ingen parter vet at jeg har jobbet i politiet, men her føler jeg meg virkelig på hjemmebane. Jeg «kjenner de» på en annen måte, og det er lettere å komme i posisjon for å stille gode gjenopprettende spørsmål. Dette hadde sikkert fungert godt uten politierfaring, men jeg er helt sikkert på at bakgrunnen kun har positive følger for meg.