En mandag ettermiddag mot slutten av oktober arrangerte TRYGG BY et 3 timers «stormøte», der overskriften var Ungdommens perspektiv. De unge deltakerne var svært engasjerte, og var involvert på arrangementssiden, både som deltakere, gruppeledere og konferansier.

Oppvekstdirektøren presenterte sin stab, og sto for både velkomsttale og avslutning av arrangementet.

Ungdommens perspektiv

Tema for møtet var som nevnt ungdommens perspektiv, og bestillingen: hvordan vi alle kan bidra til å gjøre Trondheim tryggere. Kommunaldirektøren har uttalt at alderen på de som utøver vold har gått ned – helt ned til de som går på barneskolen. Det har også blitt et problem at ungdom samler seg og lager bråk rundt byens kjøpesentre, og statistikken på tyveri er stadig økende.

Det ble gjennomført et tilsvarende arrangement tidlig i sommer der en del tiltak ble satt i gang, men langt nær så mange som ungdommene hadde ønsket seg. Både i sommer og på dette møtet ble det presentert tiltak om hva som er gjort fra skole, SLT, politi, helsetjenester og ungdomskontakter. Men konfliktrådet ble ikke nevnt med et ord.

Først etter et kort fremlegg av konfliktrådet, og vår rolle i tilsvarende saker, kom det mye respons fra ungdommene. De fremmøtte var svært reflektert ungdom som hadde mange spørsmål, men også klare svar på hva de ønsket seg av skole og fritid. Vi spurte dem om de følte seg helt trygge når de ferdes ute i sentrum på kveldstid, og mange svarte nei. De var veldig bevisst på hvor de gikk og hvor de ikke skulle gå.

Noen av oss ble deretter tildelt rollen som gruppeledere, og fikk oppgaven med å gjennomføre en mini-workshop for 14 grupper.

Hvorfor har vi ikke hørt om dere?

Det første som ble nevnt hver gang vi satte oss ned, var spørsmålet: «Hvorfor har vi ikke hørt om dere? Vi visste ikke at dere kunne bidra så mye i mange av problemstillingene vi har meldt inn."

Det ble skrevet referat fra alle grupper, og en rekke Post-it lapper ble festet på workshop-plakatene.

Vi følte vi var midt i smørøyet blant de som har mest kunnskap om ungdommens hverdag og problemstillinger, og fikk bekreftet at de ønsker mye mer fra oss.

Kommunaldirektøren avsluttet med å love at ansvarlige fra staben blir satt til å følge opp de ulike forslagene fra de fremmøtte.

For oss i konfliktrådet ble det nok en gang en bekreftelse på at potensialet er stort, bare vi når frem hos målgruppene.

Bestillingen vi fikk fra vår neste generasjon ser du på bildet.

Tirsdag 24. oktober var tiden inne for årets SLT-samling, som denne gangen ble avholdt digitalt ved hjelp av streaming. På programmet stilte forskere fra Universitetet i Oslo og Høgskulen på Vestlandet, SLT-koordinatorer i både Vennesla og Lillestrøm, politikontakter og fagkoordinator for forebygging og folkehelse i KoRus Oslo. Programmet kan du lese HER.

Tilbakemeldingene har vært gode, og flere legger vekt på at det er verdifullt med variasjonen av forskere og praktikere.

Tenker du at dette er noe du burde fått med deg? Opptaket kan du se når som helst HER

Hærverk for 200 000,-

I denne saken hadde mekler Torry forsamtaler med klager, en vaktmester i Trondheim.

Saken omhandlet hærverk for en verdi på rundt 200 000,-. Vaktmesteren ønsket å konfrontere guttene med det de hadde gjort.

Det ble jobbet spesielt mye med å oppnå kontakt med en av de påklagede og hans mor. Gutten ville trekke samtykket til konfliktråd, men mekler sendte likevel en SMS der han oppfordret gutten til å ta ansvar for saken. Han snakket også med guttens mor på telefon, og til slutt ble det - litt motvillig - gitt samtykke til konfliktråd, og avtalt meklingsmøte i høstferien.

I formøte nektet gutten for at han hadde noe med denne saken å gjøre, og mor var veldig provosert av at hennes uskyldige gutt var anmeldt for et så omfattende hærverk. Det ble et ubehagelig formøte for mekleren, med ingen erkjennelse og lite forståelse for den anmeldte saken. De besluttet likevel at de skulle møte «klager» vaktmesteren. Mor formidlet at hun var oppriktig bekymret for om hun ville klare å beherske seg under meklingsmøtet, da hun fremdeles følte at gutten var urettmessig behandlet.

Høstferie og meklingsmøte

Mekler Torry forteller at han hadde begrenset tro på et vellykket meklingsmøte, da både sønn og verge viste liten eller ingen forståelse under formøtet. På grunn av dette hadde han endret sin vanlige meklingsstrategi, og startet dette møtet med å gi vaktmesteren ordet – for å rydde i saksforholdene og holde fokus på de faktiske forholdene som meklingsmøtet skulle gjennomgå.

Vaktmesteren innledet møtet med å redegjøre for dato, klokkeslett og sted for hendelsene under sin beskrivelse av de ulike forholdene i saken. Han fortalte at han hadde fysisk observert gutten, og kartlagt svært mye – noe som gjorde at spesielt mor responderte helt annerledes enn i formøtet. Hun fikk et aldri så lite sjokk av å høre hva gutten hadde vært med på.

Med mors reaksjon, kom også gutten i tale. Han la kortene på bordet og innrømmet alt, så dette ble en ny virkelighetsoppfatning og «Wake Up Call» i saken for hans mor.

Det ble til slutt et godt møte, og fra å grue seg til et møte som kunne ende opp som en «fiasko», kjente mekler på en lettelse over at dette virkelig ble et godt møte. Torry tenker i etterkant at han kanskje hadde vært for offensiv i forhold til samtykkeinnhenting, men utfallet var bra for begge parter, og en viktig læring for ungdom og verge.

I refleksjonsskjemaet til saksbehandler skriver mekler:

«En av mine bedre meklinger der idegrunnlaget bak konfliktrådet ble fullt ut gjennomført.»

Det siste sier ganske mye. Torry er en av de meklerne med lengst fartstid i konfliktrådet. Da han startet som mekler i konfliktrådet het presidenten i USA Ronald Reagan.

Hva med vaktmesteren - hva kan han fortelle om saken?

Jeg anmeldte flere forhold i samme sak, men politiet henla alt. Jeg tok til slutt på meg rollen som «etterforsker», og forhørte meg på skoler og i nettverk og kom slutt frem til riktig gjerningsperson. Jeg hadde til og med sikret fingeravtrykk på 3 robotgressklippere som var ødelagt, og følte at fra min side var saken «ferdig etterforsket».

Likevel ble sakene henlagt av politiet.

I samtale med politiets forebyggende gruppe ble det foreslått av saken kunne behandles i konfliktrådet. Jeg tenkte dette var en god løsning, men ville ha støtte fra politiet om at dette opprinnelig var en politisak.

Møtet i konfliktrådet gikk veldig bra, og samtale med sønn og mor ble til slutt en god opplevelse. Gutten erkjente forholdene og ba om unnskyldning.

I denne saken har jeg fått mye støtte fra mange foreldre om at det var bra jeg tok tak i denne saken. På skolen opplevde jeg først at lærere ikke ville involvere seg i gutten og de 2 andre som gikk på samme skole. De tenkte vel det ble ubehagelig å konfrontere guttene.

Men jeg mener at dette er viktig læring i ungdomsmiljø som driver ubetenksomt med hærverk som påfører andre store kostnader og utrygghet i lokalmiljøet. I dialog med de som er berørt og den som har begått kriminalitet, ligger et stort læringspotensial for unge gutter og jenter.

Tenkte forebyggende

Jeg var jo ikke ute etter å straffe guttene, men ønsket å komme i dialog med dem for å få slutt på hærverket. Dermed ble konfliktråd den beste løsning i denne saken, forteller vaktmesteren.

I ettertid føler jeg å ha bidratt med noe viktig – et viktig samfunnsoppdrag - i samarbeid med konfliktrådet. Ikke minst tenker jeg at ungdommene nå er bedre rustet i faget «konsekvenstenkning».

Siden du er så engasjert og har så stor tro på dialog, du skulle ikke søke på verv som mekler i konfliktrådet?

Du sier noe der. Ja, det burde jeg absolutt ha gjort. Jeg skal gå inn på konfliktrådets hjemmesider og lese meg opp.

På vegne av Justis- og beredskapsdepartementet forvalter konfliktrådet tre ulike tilskuddsordninger. Til sammen har disse ordningene en pott på like under 40 millioner kroner.

Hva er et tilskudd?

Et tilskudd er et virkemiddel for å få til samfunnsmessige endringer, og å opprettholde sentrale funksjoner i samfunnet. Statlige tilskudd defineres som overføringer fra statsbudsjettet, normalt til mottakere utenfor staten, for å nå bestemte mål.

Hvem kan søke?

Generelt sett kan offentlige instanser, frivillige organisasjoner, kommuner og private aktører søke om tilskudd. Det varierer hvem som oppfordres til å søke fra tilskudd til tilskudd - les mer spesifisert under de ulike tilskuddene.

Hvordan søker jeg?

Søknad om tilskudd sendes elektronisk til Sekretariatet for konfliktrådene gjennom digitalt søknadsskjema. Les godt gjennom forskriften for tilskuddsordningen før du sender inn en søknad.

Send inn din søknad her!

Les mer om våre tre tilskuddsordninger i faktaboksene under👇

Hvordan vil du beskrive meklerrollen?

- Meklerrollen er å bringe folk sammen for å snakke om vanskelige situasjoner. Være en upartisk tredjepart som styrer samtalen, der lytting til den andre parten er like viktig som å snakke selv. Kanskje enda viktigere til og med, forteller hun.

Laila beskriver seg som «hekta» på meklerrollen. Å se hvor letta og glade folk er når de har fått snakke sammen og løst vanskelige konflikter, er det som driver henne.

Som mekler vil man stå overfor mange ulike saker, og ikke alle er like enkle. Hva er det mest utfordrende ved meklerrollen, ifølge Laila?

- Å bevare upartiskheten er noe jeg prøver å hele tiden ha fokus på, sier hun.

Hun peker på de små tingene – som nyanser i ordvalg og tonefall, og hvordan disse kan være avgjørende når en henvender seg til partene i møtet.

Noen saker husker man bedre enn andre, og flere meklere vil nok kjenne seg igjen i det å ha felt noen tårer etter et meklingsmøte. For Laila skjedde dette etter et møte i en ungdomssak:

- Dette var en sak der det var begått en seksuell handling mot et barn, der det også var en familierelasjon. Handlingen hadde fått store konsekvenser innad i familien, og relasjoner var blitt brutt. Møtet var krevende med mange følelser og tårer, minnes hun.

Partene fikk snakket ut, og var klare til å gradvis bygge opp igjen relasjonen etter møtet, forteller Laila.

- Jeg måtte tørke et par tårer selv etter det møtet.

Konfliktrådet har vært med i prosessen, og sendt inn innspill i høringsrundene høsten 2020 og i januar 2023. Vi ser at mange av våre innspill er lyttet til, noe som er viktig i forbedringen og utviklingen av ungdomsreaksjonene vi forvalter.

Forslagene som ble lagt fram om forbedringer av ungdomsreaksjonene har i hovedsak som formål å sikre raskere iverksettelse av straffen, forenkle det rettslige rammeverket for reaksjonene, tilrettelegge for et bedre tverrsektorielt samarbeid, gi domstolene flere handlingsalternativer og større rom for individuelle vurderinger, og å sikre god ivaretakelse av fornærmede og bygging av relasjoner rundt ungdommen.

Det foreslås også å redusere antall krav til samtykker, herunder erstatte kravet om samtykke til ungdomsstraff med et krav om at saken egner seg for slik behandling. Samtidig ønsker man sikre ungdommens rett til medvirkning, og å innføre en klageadgang.

Vil du lese sammendraget av proposisjonen? Det finner du HER 

Gangen i arbeidet videre kan du følge med på HER

Å være mekler er en interessant og samfunnsnyttig oppgave der du møter mennesker i alle aldre og situasjoner som ønsker å snakke med andre for å løse konflikter eller uenigheter.

SØK HER

Upartisk tilrettelegger

Som mekler lærer du mye om konfliktløsning, men også mye om deg selv. Meklerens rolle er å være en upartisk tilrettelegger i en konflikt mellom to eller flere parter. Mekler har ansvar for å ta kontakt med partene i saken, gi informasjon via forsamtaler, lede meklingsmøtet, mekle mellom partene og godkjenne avtalen partene kommer fram til.

Konfliktrådet behandler saker overført fra politiet og sivile saker som publikum selv har meldt inn. Ved mekling møtes partene på et nøytralt sted hvor de gis mulighet til å løse saken med bistand fra en mekler. Mekling i konfliktråd er gratis og frivillig.

Konfliktrådene benytter seg av gjenopprettende prosess som metode.

Betalt verv

Å være mekler i konfliktrådet er et betalt verv som lønnes med en timesats kr. 225,- og foregår stort sett på ettermiddags- og kveldstid. Dette styrer du selv med partene. Vi gjør oppmerksom på at dette ikke er en fast stilling, men et verv som godtgjøres.

Ikke krav til formell utdanning

Konfliktrådet er en lekmannsordning der det ikke stilles formelle krav til utdanning eller praksis, men det legges stor vekt på personlig egnethet. Konfliktrådet Nordland består i dag av 50 meklere.

Vi ønsker en bredt sammensatt meklergruppe med hensyn til alder, kjønn og bakgrunn som gjenspeiler lokalsamfunnet der du bor.

Personer med annen etnisk bakgrunn oppfordres til å søke.

Som mekler vil du oppnevnes i vervet for fire år av gangen, og vi søker etter personer som har interesse for, og ikke minst tid til vervet. Søkerne må være over 18 år, ha plettfri vandel, og god norsk skriftlig og muntlig formidlingsevne.

Obligatorisk grunnopplæring (4+3+1 dager) vil bli gitt før oppnevning, samt regelmessig oppfølging, individuelt og sammen med de andre meklerne i konfliktrådet.

Mer informasjon

For nærmere informasjon ta kontakt med leder Mona Hammerfjeld på tlf. 975 13 336 eller seniorrådgiver Irén Nilsen på tlf. 952 79 083

E-post: post.nordland@konfliktraadet.no

Her finner du siden for å søke som mekler

Søknadsfrist: 31. oktober 2023

Tid: Tirsdag 24. oktober kl. 10:00 -14:00

Sted: Digitalt - lenke vil bli sendt ut til alle påmeldte i forkant av samlingen 

Meld deg på SLT-samling 2023 her

Målet med samlingen er å utveksle erfaring og god praksis i det kriminalitetsforebyggende arbeidet i kommunene.

I år kan vi friste med blant annet følgende på programmet:

• Hva kjennetegner ungdom som begår kriminalitet? Christopher Markhus Roots, Oslo Economics
• Evaluering av SaLTo-samarbeidet: Forutsetninger for effektivt tverretatlig og tverrfaglig samarbeid,  Helene Oppen Ingebrigtsen Gundhus, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Uio og Martin Nøkleberg, Høgskulen på Vestlandet
• Sammen om Vennesla,  John Kjetil Støle, Fagleder forebyggende, politikontakt Vennesla og Iveland og Silje Øvrevik, SLT-koordinator i Vennesla
• HKH-kartlegging i Lillestrøm. Samarbeid og brukermedvirkning,  Gry Løge Lid, SLT-koordinator i Lillestrøm og Lars Erik Strand, politikontakt Øst politidistrikt.
• Hvordan vet vi om rusforebygging virker? Yvonne Larsen, nestleder og fagkoordinator forebygging og folkehelse, Korus Oslo

Oppdatert program vil bli lagt ut på www.konfliktraadet.no.

Er du SLT-koordinator, eller en del av et SLT-nettverk?  Meld deg på her: Påmelding til SLT - samling 2023 

Mange deltok digitalt på konferansen, og opptaket kan du se når som helst her: https://youtube.com/live/p_yyaheCKb8?feature=share  

Fullt program kan lastes ned her: Program

Har dere spørsmål kan seniorrådgiver Ida Stendahl kontaktes på ida.stendahl@konfliktraadet.no  

- Som mekler i konfliktrådet bidrar jeg til at partene møter hverandre og kommer fram til en løsning de kan leve med videre.

Slik forklarer 64 år gamle Per Valved hva rollen som mekler innebærer. Den pensjonerte politimannen har vært mekler i konfliktrådet siden 2016, og mekler sine saker i Troms og Finnmark fylke. Selv holder han til i Hammerfest.

Hva er det mest givende ved meklerrollen for deg?

- Det mest givende er å oppleve at parter som tilsynelatende står svært langt fra hverandre, i løpet av prosessen i konfliktrådet kommer fram til løsninger de aksepterer. Jeg er ofte veldig imponert over evnen partene har til å finne fram til løsninger, forteller han.

Hva er så det mest utfordrende ved meklerrollen?

- Til tider er det få saker.

Livet som mekler i nord kan innebære færre saker enn i de mer tettbebygde områdene sørover. Likevel er det stadig saker å mekle i Troms og Finnmark, og det har jo blitt noen saker på Per gjennom årene. Hvilken sak husker du best?

Per er ikke i tvil om hvilken sak som er mest minneverdig – det er den første saken han meklet alene:

- Det var en sak fra politiet. Partene var i slekt, og det var anmeldelse begge veier. De hadde tidligere vært nære venner, men nå var situasjonen slik at dersom de møttes i bygata, snudde den ene og gikk over på andre siden.

Per minnes at han forberedte seg godt, hadde gode forsamtaler med begge. Likevel undret han seg om hvordan meklingen ville gå. Det virket som om partene var veldig låst.

- Under åpningen av møtet formante jeg partene om å være tålmodige og ikke avbryte hverandre. Jeg startet med den ene parten, som begynte å fortelle hvordan han hadde opplevd saken. Det gikk ikke mer enn et halvt minutt før den andre brøt inn og var inne på løsningsforslag på saken.

Som fersk mekler ønsket Per å forholde seg til opplegget, og forsøkte dermed å avbryte han og gi ordet til parten som opprinnelig snakket. Det funket dårlig.

- Forsøket mitt var helt mislykket, og begge var like ivrige på løsningsforslagene de diskuterte. Jeg må innrømme at jeg fort ga opp og lot dem prate.

Heldigvis endte alt som det skulle for den ferske mekleren:

- Etter 25 minutter var avtale skrevet, og jeg fulgte dem ut av rådhuset. Jeg gikk inn igjen for å rydde møterommet, og da jeg forlot bygget 15 minutter senere møtte jeg litt av et syn! Der sto de to på andre siden av rådhusplassen og røkte og lo. Jeg husker den ene slo seg på lårene mens han lo. Jeg tror det hadde smertet dem å være i konflikt, og at det var en befrielse å endelig komme på talefot igjen, avslutter han.