SLT-modellen

SLT er opprinnelig bygget på en dansk modell som heter SSP og står for «Skole, Sosial, Politi». I 2000 opprettet Trondheim kommune en slik stilling, og jeg søkte på denne. Jeg jobbet da i politiets forebyggende avdeling, fikk stillingen og har nå vært tilsatt som SLT-koordinator i hele 24 år. Vi kan ikke gå gjennom alt som har skjedd, men noen tanker kan vi dele i løpet av dette intervjuet.

Sosiale plattformer preger ungdomstiden i dag.

I løpet av årene har utfordringer kommet og gått, og det er ingen hemmelighet at ungdommer preges av sosiale medier på godt og vondt. TikTok og andre og plattformer vi ikke hadde for en del år tilbake. Det er mye bra med hurtig tilgang på informasjon, og effektiv dialog mellom ungdom - men ikke alt er like konstruktivt. Vi registrerer at barn og unge kan gjøre avtaler om å treffes på store samlinger med fest og alkohol der de yngste definitivt ikke skal være til stede. Det planlegges aktiviteter på kjøpesentre, som fører til uro og bråk for både kunder, butikkansatte og vektere.

Det koster ungdommene bare 21 kroner å reise med buss, og da er det lett å arrangere samlinger på et felles sted der de ønsker å lage bråk, ta hevn for noe, planlegge tyveri på kjøpesentre eller utføre andre destruktive handlinger. I løpet av 40 min kan de lett samle et sekstitall med ungdom fra hele distriktet. Når ungdom blir mere effektiv på slike aktiviteter, må også vi reagere raskere.

SLT involverer randkommunene rundt Trondheim for å mobilisere mottiltak. Sammen kan vi raskt kartlegge hvem som er lederskikkelsene fra hver kommune og hvem som styrer og mobiliserer disse gruppene. Så kan vi sette i verk massiv innsats rundt disse lederskikkelsene, noe som ofte fører til at mange av de mindre sentrale ungdommene faller i fra, og styrken for lederne avtas markant. SLT-samarbeidet er et kontinuerlig pågående arbeid, som ingen kommer til å kunne løse alene. Her må vi jobbe tverrfaglig og godt koordinert. I forhold til barn og unge er konfliktrådet en viktig samarbeidspartner.

Konfliktrådet er en veldig viktig samarbeidspartner for SLT.

Det var de også for 25 år siden, da jeg jobbet i politiet. Da regjeringen i 2006 staket ut kursen mot det som senere skulle bli ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, var dette på bakgrunn av 4 prosjekt som ble fordelt på Kristiansand, Stavanger, Oslo og Trondheim. Det var da ønskelig at SLT skulle lede alle disse prosjektene. Men i Trondheim bestemte vi oss for at en slik reaksjon burde legges til konfliktrådet, da modellen skulle tuftes på tverrfaglig koordinert samarbeid og «Restorative Justice» (gjenopprettende rett).

Konfliktrådets modell fra Trondheim ble da også til slutt grunnlaget for den nasjonale ordningen. Dette er kanskje noe av det viktigste jeg har bidratt til, da vi umiddelbart så at stormøtene som konfliktrådene tilrettela hadde en veldig god effekt blant ungdom og nettverk. Det å møte offeret i et stormøte, høre om konsekvensene, svare på spørsmål fra berørte og kanskje betrygge og dempe skadevirkningene de var påført. Dette var pedagogisk og praktisk relevant for den videre oppfølging av ungdommene.

Når det gjelder gruppen under 15 år, de som er under den strafferettslige lavalder, hadde vi færre virkemidler. Men her kunne nettopp konfliktrådet likevel gjennomføre sivile reaksjoner med samtykke fra foreldre. Dette kunne på et tidlig stadium ha en forebyggende effekt. Virkemidlene var de samme, det vil si – å møte offer og berørte i et stormøte sammen med vergene. Konfliktrådet er nå blitt en viktig samarbeidspartner for SLT-koordinatorer over hele landet.

Som sagt – jeg går nå straks av med pensjon, og en ny SLT-koordinator overtar min funksjon 1. oktober. En rolle som jeg selv fikk utforme da jeg startet for mange år siden. Kanskje har jeg skreddersydd rollen ut ifra det som interesserte meg mest? Uansett har det over mange år blitt lagt føringer fra departement og direktorat på hva en SLT- koordinator skal ha i sin portefølje, så jeg forventer selvsagt ikke at den nytilsatte skal gå i mine avtrykk og spor. Forebygging av voldelig ekstremisme og ungdomskriminalitet er selvsagt fokusområder som er høyt prioritert i dette arbeidet. Men utover nasjonale føringer tenker jeg at en SLT-koordinator må forsøke å forme sin jobb, og tenke ut strategier på hvordan arbeidet tas videre på best mulig måte lokalt.

Etter å ha jobbet 24 år som SLT-koordinator, i tillegg til mine år i politiet, er jeg usikker på om ting var så mye bedre før.

En skal være veldig forsiktig med å uttale seg bastant. Men en ubestridt realitet er at det faktisk var mye mere synlig politi i gatene for en del år tilbake enn det er i dag. Fotpatrulje er et begrep som var vanlig tidligere, og disse kunne avdekke mye kriminalitet på mindre geografiske områder. Men jeg vet ikke om vi kan gå tilbake til den tiden. Politiet, i likhet med kommunen, er tilført en rekke oppgaver som de forventes å løse uten at det er tilført ressurser – noe som preger arbeidshverdagen deres. Selv om forebygging skal være et sentralt spor, har nok politireformen gjort at det er færre politi i gatene. Et resultat av dette er selvsagt at politiet får avdekket mindre og får kanskje mindre bistand der de er. Men jeg må uansett berømme politiet, for at de er gode på sine prioriteringer. De er til stede på de viktigste arenaer, noe som med jevne mellomrom tas opp og evalueres i politirådet.

Vi må ikke glemme de foresatte.

Jeg tenker at foresatte-gruppen må engasjere seg mere i ungdommens hverdag. Stille barna gode spørsmål – slik at foreldre få mere kunnskap om hva de bedriver med i fritiden. Stille oppfølgingsspørsmål og etablere en god dialog. Også når det gjelder den «digitale fritiden». Veldig mye av ungdommens fritid foregår jo nettopp via digitale plattformer, og algoritmene er veldig aggressive. Det vil si at når de søker på områder de kanskje ikke burde søkt på, risikerer de å havne i et destruktivt spor. Både innenfor ekstremisme, vold og narkotika.

Læring om hvordan algoritmer fungerer burde vært et eget fag på skolen.

Jeg fikk et godt eksempel fra en lærer: Tidligere, da elever skulle skrive om 2. verdenskrig, kunne de spørre besteforeldre som «tidsvitner» da disse hadde kjent, opplevd og forstått hvordan denne perioden var. Nå må de fleste ty til internett, og hvis du søker litt for mye på «nazi» så vil du automatisk bli kanalisert dit og fort havne på høyreekstreme sider. Og hvis du finner disse sidene interessante og fortsetter slike søk, så vil algoritmene automatisk lede deg dit - og du vil ikke få særlig med «motstemmer» i søkene.

Ønsker mere frivillig arbeid.

Så ser jeg at mye av det frivillige arbeidet har gått ned etter pandemien. Det gjelder ikke minst natteravnsarbeidet. Det at foreldre er til stede på kveld og helger, for å se hva som skjer i ungdomsmiljøene burde strengt talt vært av stor interesse for alle. Natteravnene kan faktisk legge en hyggelig demper på mye av det negative som skjer i bydelene, men de er dessverre altfor få.

Vi må bare innse at utvikling og endring skjer raskere og raskere, og derfor er det også viktig å følge utvikling fra andre land. Det kan være klokt av en SLT koordinator å følge med på hva som skjer i Europa og USA. Hva er utviklingstrekkene og hva tenker de vil være nye utfordringer på dette området? Det er mange år siden vi så at jentene i Sør-Europa begynte å bli like voldelige som guttene, og når trenden kom hit, var det selvsagt viktig å være forberedt på dette. Så samarbeidet må gå både lokalt, nasjonalt og internasjonalt

Jeg tenker jobben som SLT-koordinator er den mest interessante jobb du kan få i en kommune.

Du har stor påvirkningskraft i hvordan utviklingen av kommunens barn- og unge kan bli. Du vil ha en meget viktig stemme i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Det betinger at du jobber utadrettet og proaktivt, og ikke sitter på kontoret og venter på at det kommer henvendelser.

I 44 år har jeg jobbet forebyggende i politi og SLT, og jeg tenker at vi som samfunn må engasjere oss. Være opptatt av fellesskapet, de som er rundt oss. Skape et felles engasjement slik at vi sammen kan hjelpe til når vi ser at noen barn er i ferd med å falle utenfor.

Det dummeste jeg hører fra ulike faginstanser eller privatpersoner er når de sier; «- Dette hadde jeg forutsett. Jeg så det allerede da barnet gikk i barnehagen.»

Da tenker jeg; «Men hvorfor gjorde de ikke noe?» De kunne ha meldt inn en bekymring eller varslet andre om dette. Hvis så mange har sett starten på den negative utviklingen, kunne de jo forsøkt å gjøre noe med det. Da ville barna hatt en langt større sjanse. Det er jo det som kalles forebygging.

Vi må engasjere oss mye mere. Både det som skjer i nabolaget, barnehagen, skole og fritiden – så vi kan hjelpe ungdom som tross alt skal ta over når vi engang går av med pensjon. Ungdommene er vår fremtid og da er det viktig av vi opererer sammen, som et fellesskap.

 

Takk for intervjuet og lykke til som pensjonist Even, og takk for alt du har bidratt med i det forebyggende arbeidet, lokalt og nasjonalt!

Rapporten viser at antallet registrerte anmeldelser i 2022 er et av de laveste i perioden 2007–2022. Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo kommune i 2022 beskrives på ulike geografiske nivåer med et fokus på endring i, og fordelingen av, ulike lovbruddskategorier. I hovedsak brukes registrerte anmeldelser med gjerningssted i Oslo kommune, hvor identifisert gjerningsperson er i alderen 10-22 år. Analysen tar utgangspunkt i utviklingen frem til og med 2022. Strukturen (og omfanget) i årets rapport skiller seg fra tidligere SaLTo-rapporter, da den har et geografisk fokus.

Målet for Allvin og Søderholm har vært å beskrive situasjonsbildet i 2022, og noen utviklingstrekk i barne- og ungdomskriminaliteten for Oslo kommune over tid, men også vise nyanser mellom og innad i de tre geografiske driftsenhetene GDE Sentrum, Øst og Vest. Innad i GDE-ene ses det på hvordan lovbruddsfordelingen varierer på (del-)bydelsnivå.

Fikk du ikke med deg konferansen? Ingen fare, den ble tatt opp og du kan se opptak av konferansen her. 

Les mer på Oslo kommunes nettsider 

Vi har laget en lang hovedfilm (på ni minutter) og fire korte (på ca. to minutter hver). Dere står fritt til å ta dem i bruk og dele dem, og dere finner dem alle på våre nettsider.

I hovedfilmen beskrives både modellen og arbeidet en SLT-koordinator gjør. Kanskje trenger politirådet en oppfriskning? Trenger politikerne en liten påminnelse om hvorfor det systematiske kriminalitetsforebyggende arbeidet er så viktig? Ansatte i kommunen som jobber opp mot barn og unge trenger kanskje også en beskrivelse av SLT som de er en del av? Eller trenger samarbeidspartnere en innføring?  Da kan forhåpentligvis filmene komme godt med.

De korte filmene består av deler av hovedfilmen og egner seg til å deles på sosiale medier. Det gir korte innføringer om ulike sider av SLT-arbeidet.

Hjertelig takk til alle som har stilt opp i filmene og trommet sammen samarbeidspartnere til å delta. Dette hadde vi ikke fått til uten deres hjelp!

En takk også til Kubrix Film & Foto som har laget filmene for oss.

Håper dere liker filmene, viser og deler dem!

Informasjons film om SLT (hovedfilm)
Hovedfilmen varer i ca. 9 minutter og beskriver SLT-modellen, arbeidet og fordelen med å jobbe systematisk med kriminalitetsforebygging.
Se filmen her: https://youtu.be/5DOOxr_Dr7I

 

SLT-modellen på to minutter

SLT-modellen på to minutter er en kort introduksjon i SLT-arbeidet.
Se filmen her: https://youtu.be/uMX25lXnxJ4

 

SLT- koordinator

Syns du det er vanskelig eller er du lei av å forklare hva du gjør i din stilling som SLT-koordinator? Da kan du vise til denne filmen.
Se filmen her: https://youtu.be/fOBWCQDrdWI

 

Liten kommune, stor verdi

Det er ikke bare i de store kommunene det lønner seg å systematisere arbeidet. Det nytter å ta modellen i bruk også i mindre kommuner.
Se filmen  her: https://youtu.be/TfBjKb6EMHE

 

Fem gode grunner

Hvorfor skal en kommune jobbe etter SLT-modellen? Her er fem gode grunner.
Se filmen her: https://youtu.be/5DOOxr_Dr7I

 

Tegnet illustrasjon av en SLT-koordinator

Denne gangen møtes vi i Larvik den 15.-16. november 2022, på nyoppussede Quality Hotel Grand Larvik.

Det er dessverre begrenset med plasser, så meld deg på så fort som mulig, for å sikre deg en plass!

Det vil ikke være mulig å følge samlingen digitalt.

Som vanlig dekker dere reisen selv, men konferansen dekker vi. Dersom du kommer dagen i forveien og skal overnatte en ekstra natt, kan du ta direkte kontakt med hotellet. Vi har holdt av noen rom for dette, men kostnaden må du dekke selv.

Hotellet ligger bare 20 skritt fra togstasjonen, og har gode muligheter for parkering for den som trenger det.

Program

  1. November
Tid Program Innleder
10:30 Velkommen og åpning ved Larvik kommune Gro Herheim, Kommunaldirektør i Larvik
11:00-12:00 Lunsj
12:00 Forebygging av barne- og ungdomskriminalitet - en tverrsektoriell oppgave Eva Herud, seniorrådgiver, Justis- beredskapsdepartementet
12:30- 13:30 Rådgivende enheter, hvor er vi?

Politidirektoratet

Helsedirektoratet

Pål Meland, seniorrådgiver, Politidirektoratet

Anette Jørve Ingjer, seniorrådgiver, Helsedirektoratet

13:30-13:45 Pause
13:45-16:30

Inkludert pause

Open Space

Nye tider - hvordan kan kommunene følge opp det rusforebyggende arbeidet blant barn og unge og hvordan kan de rådgivende enhetene knyttes opp mot dette arbeidet?

Nina Sterner og Asle Bentsen, spesialrådgivere KORUS Sør
16:30-17:30 Forebygging av Rus, kommunenes ansvar Anna-Sabina Soggiu, fagkoordinator, KORUS Oslo
19:30 Middag
  1. november
Tid Program Innleder
09:00 Ny dag!
09:05-10:15 Filmvisning: Ikke en sånn fyr Produsent Sara Winge Sørensen,  Straydogs.no
10:15-10:30 Pause
10:30-11:15 Samtaler rundt bordene om filmens tematikk Frøydis Straume, tidligere SLT-koordinator i Skien
11:15-11:30 Forebygging og oppfølging på Sortland Randulf Nedrum, SLT koordinator
11:30-11:45 Felles dialog etter bordsamtalene Anja Bakkeli og Knut Skedsmo, Konfliktrådet
11:45-13:00 Lunsj og utsjekk fra rommene
13:00-13:45 Gjenopprettende prosesser i Konfliktrådet Sigrid Camilla Pedersen, Konfliktrådet Oslo
13:45-13:55 Pause
13:55-14:30 Våre unge - sammen løfter vi unge inn i arbeidslivet Frøydis Straume, leder av programmet Våre unge i Larvik kommune
14:30-14:45 Oppsummering av dagene

 

SLT-samlingen er et årlig samlingspunkt for landets SLT-koordinatorer.

Målet med samlingen er å utveksle erfaring og god praksis i det kriminalitetsforebyggende arbeidet i kommunene, samt samle SLT-koordinatorer og bidra til en tettere dialog.

Meld deg på her 

Påmeldingen er bindende.

Tegnet illustrasjon av en SLT-koordinator

Da konferansen ikke lot seg gjennomføre fysisk i fjor, håpet vi i det lengste å kunne invitere til en fysisk samling i år, men sånn ble det dessverre ikke i år heller.

Men takket være gode digitale løsninger fikk vi i år anledning til å gå bredt ut, og kunne invitere inn flere deltagere enn det vi vanligvis har mulighet til.

Så i tillegg til SLT- koordinatorer og ansatte i konfliktrådene, kunne deltagere fra departement, politiet, kriminalomsorg, frivillige lag og foreninger, samt en rekke tjenester innen kommunal og statlig forvalting følge konferansen på skjermen. Rundt 500 personer logget seg på.

Tema for årets konferanse var vold og kriminalitet bland barn og unge.

De faglige innleggende ga oss et godt innblikk i hva som skjuler seg bak statistikk som skaper overskrifter i avisene. Vi fikk høre hvordan man skal forstå de nasjonale tallene om kriminalitet blant unge. Det ble trukket frem gode eksempler på metodikk man kan ta i bruk for å  skaffe seg mer kunnskap lokalt. Videre ble det gitt et innblikk i hvordan man kan legge til rette for gode møter og ikke minst for å involvere og hjelpe de unge.

Fikk du ikke med deg konferansen?  Da har du mulighet til å se den i opptak.

Se opptak av konferansen her 

 

Hva syns du om årets digitale konferanse? Gi oss gjerne tilbakemelding her 

 

Program 

Tid Innhold  Innledere
10:00 Åpning ved direktør for Sekretariatet for Konfliktrådene Christine Wilberg og Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl
Knut Skedsmo og Anja Bakkeli, seniorrådgivere, Sekretariatet for konfliktrådene ønsker velkommen
10:10 Trender i  vold og kriminalitet blant barn og unge Lars Roar Frøyland, forsker II, Oslo Met
11:10 Presentasjon av rapporten "Unge voldsutøvere i Trondheim" Hvorfor øker volden, sier de unge, foresatte, politiet og hjelpeapparatet?  Even Ytterhus og Tor-Kristian Stinessen, SLT-koordinatorer, Trondheim kommune
11:40 Konfliktrådets arbeid i saker som omhandler vold og kriminalitet Turid Rendum, ungdomskoordinator og Ingrid Bårdstu, rådgiver, Konfliktrådet i Trøndelag
12:50 Forebyggingsstrategien Politiinspektør Janne Stømner, Politidirektoratet
13:20 Oppsøkende sosialt arbeid og brukermedvirkning i møte med utsatt ungdom  Arve Howlid, SLT-koordinator i Tønsberg og fagpolitisk ansvarlig i styret for Landsforeningen for oppsøkende sosialt ungdomsarbeid.
13:50 Takk for i dag! Knut Skedsmo og Anja Bakkeli, seniorrådgivere, Sekretariatet for konfliktrådene

Plan- og bygningsloven er sentral for all samfunnsplanlegging, arealforvaltning og byggesaksvirksomhet i Norge. Den gir rammer og føringer. Den pålegger også plan- og bygningsmyndighetene å ta hensyn til og sikre barn og ungdom et godt oppvekstmiljø. Barn og unges interesser skal ivaretas i alle plan- og byggesaker som behandles etter loven.

Vi vet at god planlegging og gjennomtenkt utforming av fysiske omgivelser kan bidra til å forhindre straffbare handlinger som tyveri, skadeverk og vold. I tillegg til folkehelse er kriminalitetsforebygging et lovpålagt krav i planprosessene (Plan- og bygningsloven § 3-1). Mange SLT-koordinatorer er derfor barnas talsperson i plan og byggesaker. Deres oppgave er blant annet å påse at barnas behov blir sett og hørt.

Kommunal og- og moderniseringsdepartementet har publisert en oppdatert veileder for hvordan sikre og skape gode oppvekstsvilkår for barn og unge gjennom planlegging og byggesaksbehandling.

Les hele veilederen Barn og unge i byggesak her

Sted: Digitalt
Tid: 12. oktober kl 9:00 - kl 15:30

Påmeldingsfrist: 08.10.2021 16:00

RVTSene ønsker å se nærmere på ungdomskriminaliteten i Norge i et menneskehandelsperspektiv, og inviterer derfor til et nasjonalt nettseminar om dette. På seminaret settes det fokus på situasjonen i Norge og andre europeiske land, og hvordan det å se på ungdomskriminalitet i et menneskehandelsperspektiv kan bidra til god forebygging og riktig hjelp til ungdom involvert i kriminalitet.

Målgruppe for seminaret: Alle som jobber med sårbar ungdom og ungdom involvert i kriminalitet (SLT, politi, barnevern, utekontakter, helsetjenesten, skoleansatte, asylmottak, flyktningtjenesten, frivillige organisasjoner m.m.)

Forelesere og program kommer.

Les mer om seminaret på nettsidene til RVTS Midt

Du kan melde deg på allerede nå!

Det vil bli arrangert regionale samlinger i tilknytning til det nasjonale seminaret. Informasjon om dette vil etter hvert bli lagt ut på nettsidene til de ulike RVTSene.

For mer informasjon om de regionale samlingene, kontakt RVTS i din region:

RVTS Nord: Kirsten Eriksen (Kirsten.Eriksen@unn.no)

RVTS Midt: Merethe Garnes Hellen (merethe.garnes.hellen@stolav.no)

RVTS Vest: May-Irene Wergeland (may-irene.wergeland@helse-bergen.no)

RVTS Sør: Pernille Lavoll Baade (pernille.lavoll.baade@rvtssor.no)

RVTS Øst: Line Ruud Vollebæk (line.vollebaek@rvtsost.no)

Ønsker du kontakt?

Finn din lokale SLT-koordinator, eller ta kontakt med oss.

Dette er noe Statsforvalteren i Agder, sammen med kompetansesentrene RVTS, RBUP, KoRus Sør og Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, ønsker å sette fokus på, ved å invitere til en inspirasjonsfestival der tema er kommunens arbeid med psykisk helse, vold og rus, med særlig fokus på barn og unge.

Dato: 10. november 2021 - 11. november 2021

Sted: Farris bad

Arrangør: Statsforvalteren i Agder, RVTS sør, Statsforvalteren i Vestfold og Telmark, RBUP og KoRus Sør

Målgruppe: Målgruppen er primært ansatte i kommunene med leder- eller beslutningsmyndighet, samt andre med særlig ansvar i fagfeltet. Alle kommuner ønskes representert, og derfor er  antall deltaker fra hver kommune begrenset.

Les mer og meld deg på, på nettsidene til Statsforvalteren i Agder

Ønsker du kontakt?

Finn din lokale SLT-koordinator, eller ta kontakt med oss.

Barn og unge som trenger hjelp fra flere tjenester i oppveksten er ofte i en sårbar situasjon. Å gi riktig og tidlig hjelp er viktig for å forebygge utenforskap. For å få det til, pekes det på at tjenestene må samarbeide bedre enn de gjør i dag.

I denne rapporten deler ungdommene sine erfaringer og kommer med råd til myndighetene og de som jobber i hjelpetjenestene.

Les mer om den digitale rapporten "Å eie sin egen historie" på nettsidene til Barneombudet, eller last ned "Å eie sin egen historie" som PDF.

Ønsker du kontakt?

Finn din lokale SLT-koordinator, eller ta kontakt med oss.

Det er flere norske datakilder for slik kunnskap i Norge i dag, men også ved å kombinere disse,  gjenstår det noen kunnskapshull. Eksisterende statistikker, som anmeldelsesstatistikken, gir ikke et fullstendig bilde blant annet fordi 1) uro ikke blir målt, og særlig fordi 2) det er grunn til å tro at en god del lovbrudd ikke blir anmeldt.

Hensikten bak undersøkelsen er å gi Justis- og beredskapsdepartementet, som finansierer prosjektet, et kunnskapsgrunnlag for å utvikle gode tiltak med sikte på å forebyggende kriminalitet.

Resultatene fra undersøkelsen vil offentliggjøres i en rapport i desember 2021.

Les mer om undersøkelsen på Oslomet.no

Ønsker du kontakt?

Finn din lokale SLT-koordinator, eller ta kontakt med oss.