Rundt juletider begynte politiet å etterforske en omfattende mobbesak i Trondheim. Tre elever skal i varierende grad ha blitt utsatt for mobbing gjennom flere år, både via sosiale medier, ansikt til ansikt, på skolen og i fritiden. Mobbingen skal ha startet i grunnskolen og fortsatt inn i videregående.

– Denne saken stikker seg ut både i omfang og karakter, sa politibetjent Tor Erik Rønne da Adresseavisen intervjuet ham om saken i februar.

Nå er politiet ferdig med etterforskningen. Politibetjent Rønne forteller at blant andre 13 mistenkte er avhørt.

– Noe av mobbingen har skjedd mens de mistenkte var under den kriminelle lavalderen på 15 år, sier politibetjenten.

12 av de 13 mistenkte er fremdeles under 18 år.

– Alle har bidratt med sine forklaringer. De har kanskje ikke sett omfanget eller sammenhengen, og sin rolle i et større spill. Det er mange som har beklaget seg og er lei seg for det de har bidratt med, sier Rønne.

For det er mobbingens omfang politiet mener er det helt spesielle med saken. De viser til at mobbingen skal ha skjedd på tvers av skoler i byen.

– Det er sannsynligvis flere hundre ungdommer i Trondheim som har hørt om de fornærmede og helst med negativt fortegn. Det er ikke sikkert alle har vært bevisst på at det er en mobbesak. Vi vet ikke hvordan de har tenkt rundt det, men omfanget er større enn de 13 mistenkte som har vært inne til avhør, sier Rønne til Adresseavisen.

Politiet er også tydelig på at bruk av sosiale medier har vært sentralt i ryktespredningen. Politibetjent Rønne tror den negative ryktespredningen kan ha bidratt til å senke andres terskel for å si noe stygt om de fornærmede.

– Det er totalbelastningen som er det groveste. At så utrolig mange hakker på noen veldig få, forklarer han.

Konfliktrådet har tidligere omtalt netthets som et omfattende problem i idretten, og at Trøndelag fotballkrets daglig jobber med saker som handler om netthets.  Jan-Roar Saltvik, daglig leder i Trøndelag fotballkrets, omtaler netthets som et problem som øker i omfang og i bruk av ressurser. Saltvik etterlyser at foreldre må komme mer på banen:

– Foreldrene må involvere seg mer, jeg tror, den økende netthetsen kan være et uttrykk for at foreldrene ikke er så tett på barna sine som vi skulle håpe eller tro, sier han.

De voksne er rollemodeller for hvordan barna skal oppføre seg mot andre, og det er ikke alt de voksne skriver på nett, som imponerer Saltvik.

– Barn og unge leser det voksne skriver, og det kan være rimelig lavt nivå på det som publiseres av voksne i sosiale medier og i kommentarfelt. Dermed senkes også terskelen på hva som er lov å si og skrive blant barn.

Konfliktrådene har mange mobbesaker i løpet av et år, og rådgiver i Konfliktrådet Troms, Hans Christian Askheimer, mener at de voksne, de som skal ha en oppdragerrolle for barna, utviser dårlig nettvett og at de ikke er så gode forbilder som man skulle ønske at de var. Det dreier seg om nedsettende, truende og krenkende kommentarer i sosiale medier og i kommentarfelt ellers, fortalte han til konfliktraadet.no tidligere i år.

Og mens de voksne utøver dårlig nettvett ganske åpenlyst, skjuler de yngre det mye mer, fortalte Askheimer. Han mener også at mange konflikter kunne vært unngått hvis foreldre var flinkere til å sette grenser, og forholde seg til de aldersgrensene som gjelder for for eksempel snapchat og tellonym.

Mekling i konfliktrådet

Askheimer har god erfaring med mekling av saker i konfliktrådet, og at det ofte er til det beste for alle parter.

– Hos oss i konfliktrådet har de mulighet til å snakke om det med hverandre, og ofte blir de omforent og lar hverandre være i fred. Det er ingen annen arena hvor de kan snakke sammen på den måten, sier Akheimer, som oppfordrer til mer nettvett – både blant vokse og barn.

Avgjørelse

Avsnittsleder Mihle ved forebyggendeavsnittet sier til Adresseavisen at sakene mot de 13 mistenkte ungdommene nå er påtalemessig avgjort.

– Saken blir oversendt og forsøkt avgjort i Konfliktrådet som sivil sak. Straffesaken er henlagt for alle 13 mistenkte med henleggelsekode avgjort utenfor straffesak, opplyser han.

Fleire fornærma som har fått nakenbileta sine delt vidare frå andre fortel om ein kvardag som er prega av angst, mobbing, høgt fråvær på skulen og ei kjensle av å stå åleine.

Ei jente som no er 19 år fortalde i konfliktrådet at ho som 16-åring sende nakenbilete av seg sjølv til den dåverande kjærasten sin. – Det var jo ei forventning om å senda nakenbilete fordi «alle andre» gjorde det og eg gjorde det fordi eg stolte på han eg var saman med. Då fekk eg liksom ei stadfesting på at eg var digg, men det burde eg ikkje gjort. For då det vart slutt og han delte dei bileta vidare så rasa heile verda saman. Heldigvis går det betre med meg i dag.

Vi veit at den fornærma kan vera unge menneske i sårbare situasjonar som står på terskelen til vaksenlivet. Då er det viktig at vedkommande blir møtt med forståing og ikkje fordømmelse.  I meklingsmøtet kan slike saker by på sterke kjensler. Nokon bryt saman i gråt og seier at det var berre den som fekk biletet som skulle sjå det, ikkje alle andre, og at livet ikkje lenger er verd å leva. Då har dei behov for å snakka, reflektera, tenkja og oppleva at dei blir tekne på alvor. Fleire fornærma slit med skuldkjensle, medan andre er sint på gjerningspersonen. Og fordi nokon har valt å dela dei private og intime bileta deira vidare så føler dei seg demotivert for å fullføra utdanning, orkar ikkje å jobba, er redd for å gå ut og føler at livet er sett på vent.

– Eg har ikkje tort å seia det til foreldra mine endå. Og venner snur ryggen til meg, baksnakkar meg og eg blir kalla for hora. Eg skjønner ikkje kvifor vennene mine ikkje støttar meg. Eg har jo ikkje gjort noko gale, seier ei fortvila jente på 17 år. Ho sende nakenbilete av seg sjølv til ein kjærast som sende dei vidare til vennene sine.

Viss du får eit nakenbilete eller ein nakenfilm frå nokon som sender det direkte til deg,er det lovleg dersom personen er over 18 år. Viss personen er under 18 år er biletet/filmen å rekna som "framstilling som seksualiserer barn" og å ha noko som helst å gjere med dette blir ramma av straffelova § 311. Det finst rett nok nokre unntak dersom personen på biletet/filmen er mellom 16 og 18 år - og det finst samtykke og likskap i alder og utvikling, men det er aldri lov når personen er under 16 år.

Kva skjer vidare i denne typen saker? Ei løysing kan vera at politiet oversender saka til konfliktrådsbehandling viss partane samtykkjer til å møtast. Ein fornærma part kan ha behov for å ansvarleggjera personen og snakka ansikt til ansikt og kanskje få ei unnskyldning. Det som var kult å gjera då biletet eller filmen vart delt, kan vera utruleg skamfullt, flytte og pinleg i ettertid, men det handlar om å møtast for å ta ansvar for sine eigne handlingar. I Konfliktrådet er det gratis og frivillig å møta og det handlar om å komma fram til løysingar som alle partar kan leva med. Meklarane har forsamtale med kvar av partane slik at møtet skal opplevast trygt og føreseieleg for alle partar og andre ramma.

Ramma partar på begge sider

Det kan vera flautt å snakka med foreldra sine om det ein har gjort og fleire unge kan føla at skamma er for stor. På møta i konfliktrådet skal den fornærma blir teke på alvor og det skal leggjast til rette for at gjerningspersonen skal ta ansvar for handlingane sine.  Det blir gjort eit godt forarbeid med forsamtalar før begge partane møtest. Meklarar eller tilretteleggere leiar møta i konfliktrådet. Partane kan ha med seg støttepersonar eller andre ramma partar som søsken, venner, foreldre, besteforeldre eller annan familie.

Det kan vera nyttig for gjerningspersonen å høyra kva konsekvensar handlinga har hatt, både for fornærma og ramma. I møta i konfliktrådet handlar det ikkje berre om handlinga i seg sjølv, men også kjenslene og synspunkta til partane som er ramma.

Foreldra kontakta politiet etter at ein av gutane vart dytta så hardt at han datt og brekte armen på ein idrettsdag på skulen. Dette meiner dei var gjorde med overlegg, og dei var skuffa over at skulen ikkje hadde teke tak i det. Politiet kontaktar Konfliktrådet og saka blir vurdert eigna for eit stormøte. Alle partar blir innkalla til formøte der det blir gode samtalar, og foreldra ønskjer ein «opprydding» i gutegjengen.

Alle møter til stormøte der det er tre tilretteleggere/meklarar. Både gutane og foreldra bli stilte spørsmål etter tur, ifølgje det skripet med faste spørsmål som blir brukte i eit stormøte. Etter kvart viser det seg at foreldra har meir på hjartet enn konflikten mellom gutane. Alle ønskjer eigentleg ei løysing, men dei underliggjande problema gjer det vanskeleg. Etter kvart spør tilretteleggerne om foreldra kan godta at gutane blir med på eit anna rom og held fram saman med ein av tilretteleggerne. Alle godtek det.

I «voksengruppa» hadde det gått varmt for seg, der var naboskap, vennskap og andre problem diskutert med høgt engasjement. Etter kvart hadde dei likevel vorte såpass samde at dei kunne ta kvarandre i hendene. Dei var òg svært fornøgd med at gutane hadde klart å ordna opp på eigenhand. Dei skulle vera aktive for å prøva å førebyggja mobbesituasjoner framover ved å spørja gutane jamleg korleis skuledagen hadde vore og om avtalen vart følgd opp.

«Det var ein lang ettermiddag og kveld, men det var verd det», var tilretteleggernes samstemde kommentar etter stormøtet.