Sted: Digitalt
Tid: 12. oktober kl 9:00 - kl 15:30

Påmeldingsfrist: 08.10.2021 16:00

RVTSene ønsker å se nærmere på ungdomskriminaliteten i Norge i et menneskehandelsperspektiv, og inviterer derfor til et nasjonalt nettseminar om dette. På seminaret settes det fokus på situasjonen i Norge og andre europeiske land, og hvordan det å se på ungdomskriminalitet i et menneskehandelsperspektiv kan bidra til god forebygging og riktig hjelp til ungdom involvert i kriminalitet.

Målgruppe for seminaret: Alle som jobber med sårbar ungdom og ungdom involvert i kriminalitet (SLT, politi, barnevern, utekontakter, helsetjenesten, skoleansatte, asylmottak, flyktningtjenesten, frivillige organisasjoner m.m.)

Forelesere og program kommer.

Les mer om seminaret på nettsidene til RVTS Midt

Du kan melde deg på allerede nå!

Det vil bli arrangert regionale samlinger i tilknytning til det nasjonale seminaret. Informasjon om dette vil etter hvert bli lagt ut på nettsidene til de ulike RVTSene.

For mer informasjon om de regionale samlingene, kontakt RVTS i din region:

RVTS Nord: Kirsten Eriksen (Kirsten.Eriksen@unn.no)

RVTS Midt: Merethe Garnes Hellen (merethe.garnes.hellen@stolav.no)

RVTS Vest: May-Irene Wergeland (may-irene.wergeland@helse-bergen.no)

RVTS Sør: Pernille Lavoll Baade (pernille.lavoll.baade@rvtssor.no)

RVTS Øst: Line Ruud Vollebæk (line.vollebaek@rvtsost.no)

Ønsker du kontakt?

Finn din lokale SLT-koordinator, eller ta kontakt med oss.

Hvordan skifte fokus fra barn og unge som pasienter, til barn og unge med kraft og mening? Dette setter Statsforvalteren i Agder fokus på i et frokostseminar under Arendalsuka hvor tema er ungdommens ressurser.

Dato og tid: 20. august 2021 08.30 - 10.45
Sted: Clarion hotell Tyholmen eller digitalt ved å følge lenke på Statsforvalteren i Agders facebook-side: https://www.facebook.com/StatsforvalterenAG/
Arrangør: Statsforvalteren i Agder
Målgruppe: Ledere og ansatte i kommunale/private tjenester som arbeider med barn og unge - innen oppvekst, helse, NAV og barnevern. Og andre interesserte fra frivillige og ideelle organisasjoner og spesialisthelsetjenesten.

Se hele programmet og meld deg på,  på nettsidene til Statsforvalteren i Agder

Ønsker du kontakt?

Finn din lokale SLT-koordinator, eller ta kontakt med oss.

Skolerunde

Rundt juletider begynte politiet å etterforske en omfattende mobbesak i Trondheim. Tre elever skal i varierende grad ha blitt utsatt for mobbing gjennom flere år, både via sosiale medier, ansikt til ansikt, på skolen og i fritiden. Mobbingen skal ha startet i grunnskolen og fortsatt inn i videregående.

– Denne saken stikker seg ut både i omfang og karakter, sa politibetjent Tor Erik Rønne da Adresseavisen intervjuet ham om saken i februar.

Har beklaget seg

Nå er politiet ferdig med etterforskningen. Politibetjent Rønne forteller at blant andre 13 mistenkte er avhørt.

– Noe av mobbingen har skjedd mens de mistenkte var under den kriminelle lavalderen på 15 år, sier politibetjenten.

12 av de 13 mistenkte er fremdeles under 18 år.

– Alle har bidratt med sine forklaringer. De har kanskje ikke sett omfanget eller sammenhengen, og sin rolle i et større spill. Det er mange som har beklaget seg og er lei seg for det de har bidratt med, sier Rønne.

For det er mobbingens omfang politiet mener er det helt spesielle med saken. De viser til at mobbingen skal ha skjedd på tvers av skoler i byen.

– Det er sannsynligvis flere hundre ungdommer i Trondheim som har hørt om de fornærmede og helst med negativt fortegn. Det er ikke sikkert alle har vært bevisst på at det er en mobbesak. Vi vet ikke hvordan de har tenkt rundt det, men omfanget er større enn de 13 mistenkte som har vært inne til avhør, sier Rønne til Adresseavisen.

Politiet er også tydelig på at bruk av sosiale medier har vært sentralt i ryktespredningen. Politibetjent Rønne tror den negative ryktespredningen kan ha bidratt til å senke andres terskel for å si noe stygt om de fornærmede.

– Det er totalbelastningen som er det groveste. At så utrolig mange hakker på noen veldig få, forklarer han.

 

Jan-Roar Saltvik, daglig leder i Trøndelag fotballkrets, mener idretten opplever et tilfang av netthets som ikke er idretten verdig. Han ber foreldre komme mer på banen som gode forbilder.
Jan-Roar Saltvik, daglig leder i Trøndelag fotballkrets, mener idretten opplever et tilfang av netthets som ikke er idretten verdig. Han ber foreldre komme mer på banen som gode forbilder.

Voksne med dårlig nettvett

Konfliktrådet har tidligere omtalt netthets som et omfattende problem i idretten, og at Trøndelag fotballkrets daglig jobber med saker som handler om netthets.  Jan-Roar Saltvik, daglig leder i Trøndelag fotballkrets, omtaler netthets som et problem som øker i omfang og i bruk av ressurser. Saltvik etterlyser at foreldre må komme mer på banen:

– Foreldrene må involvere seg mer, jeg tror, den økende netthetsen kan være et uttrykk for at foreldrene ikke er så tett på barna sine som vi skulle håpe eller tro, sier han.

De voksne er rollemodeller for hvordan barna skal oppføre seg mot andre, og det er ikke alt de voksne skriver på nett, som imponerer Saltvik.

– Barn og unge leser det voksne skriver, og det kan være rimelig lavt nivå på det som publiseres av voksne i sosiale medier og i kommentarfelt. Dermed senkes også terskelen på hva som er lov å si og skrive blant barn.

Hans_Christian Askheimer
Hans Christian Askheimer, rådgiver i konfliktrådet Troms etterlyser også foreldre som gode forbilder. Han har god erfaring med å få løst mobbesaker i konfliktrådet og skulle ønske flere brukte konfliktrådet mer i slike saker.

Mobbesaker i konfliktrådet

Konfliktrådene har mange mobbesaker i løpet av et år, og rådgiver i Konfliktrådet Troms, Hans Christian Askheimer, mener at de voksne, de som skal ha en oppdragerrolle for barna, utviser dårlig nettvett og at de ikke er så gode forbilder som man skulle ønske at de var. Det dreier seg om nedsettende, truende og krenkende kommentarer i sosiale medier og i kommentarfelt ellers, fortalte han til konfliktraadet.no tidligere i år.

Og mens de voksne utøver dårlig nettvett ganske åpenlyst, skjuler de yngre det mye mer, fortalte Askheimer. Han mener også at mange konflikter kunne vært unngått hvis foreldre var flinkere til å sette grenser, og forholde seg til de aldersgrensene som gjelder for for eksempel snapchat og tellonym.

 

Mekling i konfliktrådet

Askheimer har god erfaring med mekling av saker i konfliktrådet, og at det ofte er til det beste for alle parter.

– Hos oss i konfliktrådet har de mulighet til å snakke om det med hverandre, og ofte blir de omforent og lar hverandre være i fred. Det er ingen annen arena hvor de kan snakke sammen på den måten, sier Akheimer, som oppfordrer til mer nettvett – både blant vokse og barn.

 

Avgjørelse

Avsnittsleder Mihle ved forebyggendeavsnittet sier til Adresseavisen at sakene mot de 13 mistenkte ungdommene nå er påtalemessig avgjort.

– Saken blir oversendt og forsøkt avgjort i Konfliktrådet som sivil sak. Straffesaken er henlagt for alle 13 mistenkte med henleggelsekode avgjort utenfor straffesak, opplyser han.

Illustrasjonsbilde: en hånd tar etter småvarer i en klesbutikk

Sitatet er hentet fra et brev en ungdom skrev til butikken han nasket i etter at han hadde løst saken sin i Konfliktrådet. Butikken anmeldte nemlig gutten til politiet. Det ble opprettet en straffesak, gutten ble siktet. Straffesaken kom til konfliktrådet og ble meklet der. Butikkeier og gutten møttes ansikt til ansikt.

Vi er inne i desember, og det er ikke uvanlig at naskeri tar seg noe opp i denne perioden. Jevnt over ser vi en økning i antall naskerisaker som kommer til konfliktrådet i januar, fordi det tar noe tid etter at hendelsen har skjedd, til påtale og til at saken blir oversendt Konfliktrådet.

– I konfliktrådet har vi ca. 600 saker årlig som handler om naskeri, og mange av dem har unge gjerningspersoner. Når disse ungdommene møter til mekling hos oss, er målet at de skal snakke sammen og komme fram til hva de kan gjøre for at de kan legge saken bak seg, forteller informasjonssjef Gro Jørgensen.

Hun berømmer butikkeiere som bruker tid i en hektisk hverdag til å møte ungdom og gir dem en innsikt i hva det kan bety for framtiden deres dersom de fortsetter å stjele.

–  Konfliktrådet behandler sakene raskt. I gjennomsnitt tar det tre-fire uker fra saken mottas i konfliktrådet til den avsluttes, og mange gir uttrykk for at det er godt å kunne gjøre opp for seg på en skikkelig måte. Ofte skjer jo naskeriene i nærmiljøet, og da er det fint å kunne gå innom butikken seinere, uten å være engstelig for hva som skal skje – både for butikkpersonalet sin del – og for den som gjorde noe dumt, sier Jørgensen.

Mekling i Konfliktrådet er gratis, og en tjeneste som tilbys alle, uansett alder. Her kan du lese mer om hva som skjer før, under og etter et meklingsmøte.

- Det skjer ofte at slike saker blir løst i konfliktrådet, sier leder i Konfliktrådet i Oslo og Akershus, Ellen Ystgaard Tjemsland. Hun forklarer at før selve møtet der de involverte ungdommene møtes ansikt til ansikt, ligger det et grundig forarbeide med forsamtaler. Noen ganger kan det avklare misforståelser.

-Så erfarer vi at konflikter har eskalert fordi en tredje person blander seg inn og gir historien og voldshendelsen et eget liv. For å unngå en type eskalering bringer vi partene sammen og de som er berørt, får fortalt historien sin, sa konfliktrådslederen i et intervju med NRK mandag.

Siden skolestart har det vært fire masseslagsmål mellom jenter på Hersleb videregående skole i Oslo, og skolen sier de aldri har opplevd lignende. Ungdommer har forklart at slåsskampene har oppstått fordi ei jente fra en gruppe har "blikket" ei jente fra en annen gruppe. Flere videoer fra tumultene sirkulerer på snapchat. På en av videoen ligger ei jente på gulvet, mens flere står over og slår. Skolen har prøvd å mekle, men det har ikke gitt resultater. Både mobbeombudet og rektor håper partene vil møte til mekling i konfliktrådet.

Forebygge frykt

Frykt for å møte på skolen etter slike hendelser, er ikke uvanlig. I tidligere saker i konfliktrådet har ungdommer fortalt at de har vært redde for det som kan møte dem på skoleveien eller i klasserommet. Ved å møtes ansikt til ansikt kan gjerningspersonen og den som var utsatt for den voldelige handlingen, få snakket sammen.

- Gjerningspersonen får mulighet til å ta ansvar for det som er skjedd. Den som er blitt utsatt for handlingen kan gi uttrykk for konsekvensene og hva som skal til for å bøte på skaden og gjenopprette balansen. Mange får skværet opp. Gjennom forsikringer fra gjerningspersonen kan møtet reduserer frykten for at noe slikt skal skje igjen, sier Ellen Ystgaard Tjemsland.

Avtale om framtidig møte

Det er frivillig å møte i konfliktrådet. Dersom det er en straffesak – og det ikke inngås noen avtale mellom partene, returneres saken til politiet. Da er det opp til politi/påtale hvilken reaksjon som skal gis. Men ifølge konfliktrådslederen, ender de fleste sakene med avtale. Avtalen kan for eksempel inneholde økonomisk erstatning dersom klær eller gjenstander er ødelagt, at gjerningspersonen ber om unnskyldning - og forsikringer om at handlingen ikke skal gjentas.

-Dessuten er det viktig at avtalen innebærer en enighet om hvordan de skal oppføre seg mot hverandre når de møtes på skolen, i butikken eller et annet sted i nærmiljøet. På den måten kan avtalen redusere engstelsen de måtte ha for hva som skjer når de møtes igjen.

Saken fra Hersleb skole ble oversendt Konfliktrådet i Oslo og Akershus denne uka, og i løpet av få dager vil meklere ta kontakt med ungdommene – og deres foresatte dersom de er under 18 år.

Flere fornærmede som har fått nakenbildene sine delt videre fra andre forteller om en hverdag som er preget av angst, mobbing, høyt fravær på skolen og en følelse av å stå alene.

En jente som nå er 19 år fortalte i konfliktrådet at hun som 16-åring sendte nakenbilder av seg selv til sin daværende kjæreste. – Det var jo en forventning om å sende nakenbilder fordi «alle andre» gjorde det og jeg gjorde det fordi jeg stolte på han jeg var sammen med. Da fikk jeg liksom en bekreftelse på at jeg var digg, men det burde jeg ikke gjort. For da det ble slutt og han delte de bildene videre så raste hele verden sammen. Heldigvis går det bedre med meg i dag.

Tall vedr nakenbilder 2

Ikke fordømmelse

Vi vet at den fornærmede kan være unge mennesker i sårbare situasjoner som står på terskelen til voksenlivet. Da er det viktig at vedkommende blir møtt med forståelse og ikke fordømmelse.  I meklingsmøtet kan slike saker by på sterke følelser. Noen bryter sammen i gråt og sier at det var kun den som mottok bildet som skulle se det, ikke alle andre, og at livet ikke lenger er verdt å leve. Da har de behov for å snakke, reflektere, tenke og oppleve at de blir tatt på alvor. Flere fornærmede sliter med skyldfølelse, mens andre er sint på gjerningspersonen. Og fordi noen har valgt å dele deres private og intime bilder videre så føler de seg demotivert for å fullføre utdannelse, orker ikke å jobbe, er redd for å gå ut og føler at livet er satt på vent.

– Jeg har ikke turt å si det til foreldrene mine enda. Og venner snur ryggen til meg, baksnakker meg og jeg blir kalt for hore. Jeg skjønner ikke hvorfor vennene mine ikke støtter meg. Jeg har jo ikke gjort noe galt, sier en fortvilet jente på 17 år. Hun sendte nakenbilder av seg selv til en kjæreste som sendte de videre til vennene sine.

Hva gjør du hvis du mottar et nakenbilde?

Hvis du mottar et nakenbilde eller en nakenfilm fra noen som sender det direkte til deg,er det lovlig dersom personen er over 18 år. Hvis personen er under 18 år er bildet/filmen å regne som "fremstilling som seksualiserer barn" og all befatning med dette rammes av straffeloven § 311. Det finnes riktignok noen unntak dersom personen på bildet/filmen er mellom 16 og 18 år - og det foreligger samtykke og likhet i alder og utvikling, men det er aldri lov når personen er under 16 år.

Hva skjer videre i denne type saker? En løsning kan være at politiet oversender saken til konfliktrådsbehandling hvis partene samtykker til å møtes. En fornærmet part kan ha behov for å ansvarliggjøre personen og snakke ansikt til ansikt og kanskje få en unnskyldning. Det som var kult å gjøre da bildet eller filmen ble delt, kan være utrolig skamfullt, flaut og pinlig i ettertid, men det handler om å møtes for å ta ansvar for sine egne handlinger. I Konfliktrådet er det gratis og frivillig å møte og det handler om å komme frem til løsninger som alle parter kan leve med. Meklerne har forsamtale med hver av partene slik at møtet skal oppleves trygt og forutsigbart for alle parter og andre berørte.

 

Berørte parter på begge sider

Det kan være flaut å snakke med foreldrene sine om det en har gjort og flere unge kan føle at skammen er for stor. På møtene i konfliktrådet skal den fornærmede tas på alvor og det skal legges til rette for at gjerningspersonen skal ta ansvar for sine handlinger.  Det blir gjort et godt forarbeid med forsamtaler før begge partene møtes. Meklere eller tilretteleggere leder møtene i konfliktrådet. Partene kan ha med seg støttepersoner eller andre berørte parter som søsken, venner, foreldre, besteforeldre eller annen familie.

Det kan være nyttig for gjerningspersonen å høre hvilke konsekvenser handlingen har hatt, både for fornærmede og berørte. I møtene i konfliktrådet handler det ikke bare om handlingen i seg selv, men også følelsene og synspunktene til partene som er berørt.

Foreldrene kontaktet politiet etter at en av guttene ble dyttet så hardt at han datt og brakk armen på en idrettsdag på skolen. Dette mener de var gjort med overlegg, og de var skuffet over at skolen ikke hadde tatt tak i det. Politiet kontakter Konfliktrådet og saken vurderes egnet for et stormøte. Alle parter innkalles til formøter der det blir gode samtaler, og foreldrene ønsker en «opprydding» i guttegjengen.

P1060630

Konflikt mellom foreldrene

Alle møter til stormøte hvor det er tre tilretteleggere/meklere.  Både guttene og foreldrene bli stilt spørsmål etter tur, i følge det skripet med faste spørsmål som brukes i et stormøte. Etter hvert viser det seg at foreldrene har mer på hjertet enn konflikten mellom guttene. Alle ønsker egentlig en løsning, men de underliggende problemene gjør det vanskelig. Etterhvert spør tilretteleggerne om foreldrene kan godta at guttene blir med på et annet rom og fortsetter sammen med en av tilretteleggerne. Alle godtar det.

«Sånn vil vi ha det»

På dette møtet lagde guttene en plan på hvordan de ønsket å ha det og hvordan alle skulle kunne kjenne seg trygge. Det ble skrevet en avtale som ble lest opp for foreldrene.

I «voksengruppa» hadde det gått varmt for seg, der var naboskap, vennskap og andre problemer diskutert med høyt engasjement. Etter hvert var de imidlertid blitt såpass enige at de kunne ta hverandre i hendene. De var også svært fornøyd med at guttene hadde klart å ordne opp på egenhånd. De skulle være aktive for å forsøke å forebygge mobbesituasjoner framover ved å spørre guttene jevnlig hvordan skoledagen hadde vært og om avtalen ble fulgt opp.

«Det var en lang ettermiddag og kveld, men det var verdt det», var tilretteleggernes samstemte kommentar etter stormøtet.