Rundt juletider begynte politiet å etterforske en omfattende mobbesak i Trondheim. Tre elever skal i varierende grad ha blitt utsatt for mobbing gjennom flere år, både via sosiale medier, ansikt til ansikt, på skolen og i fritiden. Mobbingen skal ha startet i grunnskolen og fortsatt inn i videregående.

– Denne saken stikker seg ut både i omfang og karakter, sa politibetjent Tor Erik Rønne da Adresseavisen intervjuet ham om saken i februar.

Nå er politiet ferdig med etterforskningen. Politibetjent Rønne forteller at blant andre 13 mistenkte er avhørt.

– Noe av mobbingen har skjedd mens de mistenkte var under den kriminelle lavalderen på 15 år, sier politibetjenten.

12 av de 13 mistenkte er fremdeles under 18 år.

– Alle har bidratt med sine forklaringer. De har kanskje ikke sett omfanget eller sammenhengen, og sin rolle i et større spill. Det er mange som har beklaget seg og er lei seg for det de har bidratt med, sier Rønne.

For det er mobbingens omfang politiet mener er det helt spesielle med saken. De viser til at mobbingen skal ha skjedd på tvers av skoler i byen.

– Det er sannsynligvis flere hundre ungdommer i Trondheim som har hørt om de fornærmede og helst med negativt fortegn. Det er ikke sikkert alle har vært bevisst på at det er en mobbesak. Vi vet ikke hvordan de har tenkt rundt det, men omfanget er større enn de 13 mistenkte som har vært inne til avhør, sier Rønne til Adresseavisen.

Politiet er også tydelig på at bruk av sosiale medier har vært sentralt i ryktespredningen. Politibetjent Rønne tror den negative ryktespredningen kan ha bidratt til å senke andres terskel for å si noe stygt om de fornærmede.

– Det er totalbelastningen som er det groveste. At så utrolig mange hakker på noen veldig få, forklarer han.

Konfliktrådet har tidligere omtalt netthets som et omfattende problem i idretten, og at Trøndelag fotballkrets daglig jobber med saker som handler om netthets.  Jan-Roar Saltvik, daglig leder i Trøndelag fotballkrets, omtaler netthets som et problem som øker i omfang og i bruk av ressurser. Saltvik etterlyser at foreldre må komme mer på banen:

– Foreldrene må involvere seg mer, jeg tror, den økende netthetsen kan være et uttrykk for at foreldrene ikke er så tett på barna sine som vi skulle håpe eller tro, sier han.

De voksne er rollemodeller for hvordan barna skal oppføre seg mot andre, og det er ikke alt de voksne skriver på nett, som imponerer Saltvik.

– Barn og unge leser det voksne skriver, og det kan være rimelig lavt nivå på det som publiseres av voksne i sosiale medier og i kommentarfelt. Dermed senkes også terskelen på hva som er lov å si og skrive blant barn.

Konfliktrådene har mange mobbesaker i løpet av et år, og rådgiver i Konfliktrådet Troms, Hans Christian Askheimer, mener at de voksne, de som skal ha en oppdragerrolle for barna, utviser dårlig nettvett og at de ikke er så gode forbilder som man skulle ønske at de var. Det dreier seg om nedsettende, truende og krenkende kommentarer i sosiale medier og i kommentarfelt ellers, fortalte han til konfliktraadet.no tidligere i år.

Og mens de voksne utøver dårlig nettvett ganske åpenlyst, skjuler de yngre det mye mer, fortalte Askheimer. Han mener også at mange konflikter kunne vært unngått hvis foreldre var flinkere til å sette grenser, og forholde seg til de aldersgrensene som gjelder for for eksempel snapchat og tellonym.

Mekling i konfliktrådet

Askheimer har god erfaring med mekling av saker i konfliktrådet, og at det ofte er til det beste for alle parter.

– Hos oss i konfliktrådet har de mulighet til å snakke om det med hverandre, og ofte blir de omforent og lar hverandre være i fred. Det er ingen annen arena hvor de kan snakke sammen på den måten, sier Akheimer, som oppfordrer til mer nettvett – både blant vokse og barn.

Avgjørelse

Avsnittsleder Mihle ved forebyggendeavsnittet sier til Adresseavisen at sakene mot de 13 mistenkte ungdommene nå er påtalemessig avgjort.

– Saken blir oversendt og forsøkt avgjort i Konfliktrådet som sivil sak. Straffesaken er henlagt for alle 13 mistenkte med henleggelsekode avgjort utenfor straffesak, opplyser han.

Flere fornærmede som har fått nakenbildene sine delt videre fra andre forteller om en hverdag som er preget av angst, mobbing, høyt fravær på skolen og en følelse av å stå alene.

En jente som nå er 19 år fortalte i konfliktrådet at hun som 16-åring sendte nakenbilder av seg selv til sin daværende kjæreste. – Det var jo en forventning om å sende nakenbilder fordi «alle andre» gjorde det og jeg gjorde det fordi jeg stolte på han jeg var sammen med. Da fikk jeg liksom en bekreftelse på at jeg var digg, men det burde jeg ikke gjort. For da det ble slutt og han delte de bildene videre så raste hele verden sammen. Heldigvis går det bedre med meg i dag.

Vi vet at den fornærmede kan være unge mennesker i sårbare situasjoner som står på terskelen til voksenlivet. Da er det viktig at vedkommende blir møtt med forståelse og ikke fordømmelse.  I meklingsmøtet kan slike saker by på sterke følelser. Noen bryter sammen i gråt og sier at det var kun den som mottok bildet som skulle se det, ikke alle andre, og at livet ikke lenger er verdt å leve. Da har de behov for å snakke, reflektere, tenke og oppleve at de blir tatt på alvor. Flere fornærmede sliter med skyldfølelse, mens andre er sint på gjerningspersonen. Og fordi noen har valgt å dele deres private og intime bilder videre så føler de seg demotivert for å fullføre utdannelse, orker ikke å jobbe, er redd for å gå ut og føler at livet er satt på vent.

– Jeg har ikke turt å si det til foreldrene mine enda. Og venner snur ryggen til meg, baksnakker meg og jeg blir kalt for hore. Jeg skjønner ikke hvorfor vennene mine ikke støtter meg. Jeg har jo ikke gjort noe galt, sier en fortvilet jente på 17 år. Hun sendte nakenbilder av seg selv til en kjæreste som sendte de videre til vennene sine.

Hvis du mottar et nakenbilde eller en nakenfilm fra noen som sender det direkte til deg,er det lovlig dersom personen er over 18 år. Hvis personen er under 18 år er bildet/filmen å regne som "fremstilling som seksualiserer barn" og all befatning med dette rammes av straffeloven § 311. Det finnes riktignok noen unntak dersom personen på bildet/filmen er mellom 16 og 18 år - og det foreligger samtykke og likhet i alder og utvikling, men det er aldri lov når personen er under 16 år.

Hva skjer videre i denne type saker? En løsning kan være at politiet oversender saken til konfliktrådsbehandling hvis partene samtykker til å møtes. En fornærmet part kan ha behov for å ansvarliggjøre personen og snakke ansikt til ansikt og kanskje få en unnskyldning. Det som var kult å gjøre da bildet eller filmen ble delt, kan være utrolig skamfullt, flaut og pinlig i ettertid, men det handler om å møtes for å ta ansvar for sine egne handlinger. I Konfliktrådet er det gratis og frivillig å møte og det handler om å komme frem til løsninger som alle parter kan leve med. Meklerne har forsamtale med hver av partene slik at møtet skal oppleves trygt og forutsigbart for alle parter og andre berørte.

Det kan være flaut å snakke med foreldrene sine om det en har gjort og flere unge kan føle at skammen er for stor. På møtene i konfliktrådet skal den fornærmede tas på alvor og det skal legges til rette for at gjerningspersonen skal ta ansvar for sine handlinger.  Det blir gjort et godt forarbeid med forsamtaler før begge partene møtes. Meklere eller tilretteleggere leder møtene i konfliktrådet. Partene kan ha med seg støttepersoner eller andre berørte parter som søsken, venner, foreldre, besteforeldre eller annen familie.

Det kan være nyttig for gjerningspersonen å høre hvilke konsekvenser handlingen har hatt, både for fornærmede og berørte. I møtene i konfliktrådet handler det ikke bare om handlingen i seg selv, men også følelsene og synspunktene til partene som er berørt.

Foreldrene kontaktet politiet etter at en av guttene ble dyttet så hardt at han datt og brakk armen på en idrettsdag på skolen. Dette mener de var gjort med overlegg, og de var skuffet over at skolen ikke hadde tatt tak i det. Politiet kontakter Konfliktrådet og saken vurderes egnet for et stormøte. Alle parter innkalles til formøter der det blir gode samtaler, og foreldrene ønsker en «opprydding» i guttegjengen.

Alle møter til stormøte hvor det er tre tilretteleggere/meklere.  Både guttene og foreldrene bli stilt spørsmål etter tur, i følge det skripet med faste spørsmål som brukes i et stormøte. Etter hvert viser det seg at foreldrene har mer på hjertet enn konflikten mellom guttene. Alle ønsker egentlig en løsning, men de underliggende problemene gjør det vanskelig. Etterhvert spør tilretteleggerne om foreldrene kan godta at guttene blir med på et annet rom og fortsetter sammen med en av tilretteleggerne. Alle godtar det.

På dette møtet lagde guttene en plan på hvordan de ønsket å ha det og hvordan alle skulle kunne kjenne seg trygge. Det ble skrevet en avtale som ble lest opp for foreldrene.

I «voksengruppa» hadde det gått varmt for seg, der var naboskap, vennskap og andre problemer diskutert med høyt engasjement. Etter hvert var de imidlertid blitt såpass enige at de kunne ta hverandre i hendene. De var også svært fornøyd med at guttene hadde klart å ordne opp på egenhånd. De skulle være aktive for å forsøke å forebygge mobbesituasjoner framover ved å spørre guttene jevnlig hvordan skoledagen hadde vært og om avtalen ble fulgt opp.

«Det var en lang ettermiddag og kveld, men det var verdt det», var tilretteleggernes samstemte kommentar etter stormøtet.