SLT-modellen: Systematisk forebygging

Rus- og kriminalitetsforebygging

Forebygging handler om å satse systematisk på å unngå at noe finner sted fremfor å reparere. Det handler om å analysere hvor og hvordan problemene oppstår for deretter å sette inn konkrete tiltak rettet mot årsakene.

Det er ikke alltid lett å vite  når og hvor utfordringer knyttet til rus og kriminalitet vil kunne oppstå. Det kan derfor være krevende å vite når og hvordan man skal forebygge. For å finne fram til de rette tiltakene og prioriteringene er man avhengig av gode prosesser der man kartlegger både akutte og potensielle utfordringer og gjøre en kritisk vurdering av hvordan kommunen og politidistriktet står rustet til å håndtere disse. Når man har vurdert disse risikoene, vil man ha langt bedre forutsetninger for å ta gode beslutninger for hvordan man kan ruste seg for å møte utfordringene. Som SLT-koordinator har man et særlig ansvar for å legge til rette for a disse prosessene blir best mulig. Dette vil også gi et bedre grunnlag for å synliggjøre behovet for å arbeide forebyggende.

Mangfoldig innsats

Innsatsen mot rus og kriminalitet må være mangfoldig og rettes mot både sosiale miljøer, enkeltpersoner og fysiske omgivelser. Effektiv forebygging krever også samarbeid på tvers av sektorene. Skal vi lykkes med å skape et tryggere samfunn, må kommunen, politiet, andre offentlige etater, næringslivet og frivillige organisasjoner samarbeide om dette. Vi har alle et ansvar for økt trygghet til felleskapets beste.

Mye viktig rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid skjer lokalt, når kommune og politi samordner sin innsats og sine ressurser. SLT- og politirådsarbeidet handler om nettopp dette. Begrepet forebygging brukes på flere måter i ulike fagmiljøer. Derfor er det lurt å definere hva det er man egentlig snakker om når man skal samarbeide om å forebygge rus og kriminalitet.

Byggende, forebyggende og kriminalitetsforebyggende

For å forebygge rus og kriminalitet er vi også avhengig av innsats på flere nivåer.Omfanget av kriminalitet og rus henger tett sammen med hvordan samfunnet bygd opp. Alle mennesker har behov for å føle seg sett, inkludert og verdsatt. En helt sentral forebyggende oppgave er derfor å hindre at individer og grupper opplever seg ekskludert og marginalisert. Å sikre gode og stimulerende oppvekstvilkår for barn og unge og vil kunne bidra til mindre problematferd, rusmisbruk og kriminalitet. Vi snakker her om byggende virksomhet.

Når det byggende ikke er tilstrekkelig, er det behov for forebyggende tiltak. I den forebyggende arena er det et mål å hindre at problemer oppstår ved å styrke de byggende strukturene. Forebyggende tiltak retter seg mot en identifisert risiko, men handler om å forebygge langt mer enn rus og kriminalitet

Målet med kriminalitetsforebyggende innsats er å hindre at kriminelle handlinger finner sted eller gjentar seg. Denne innsatsen rettes gjerne inn mot miljøer eller situasjoner der det er høy risiko for kriminalitet.

Inndeling etter målgruppe eller risiko

Det er også viktig å være bevisst på hvem som skal være målgruppe for den forebyggende innsatsen og hvor langt på vei problemene har kommet. På mange områder, og særlig på det vi kaller byggende, er det både enklest, rimeligst og mest effektivt med tiltak og ordninger som rettes seg mot alle. I mange tilfeller vil det imidlertid være særlig viktig å treffe de personene, gruppene eller områdene der risikoen er størst. Det kan da være lurt å spisse den forebyggende innsatsen. Når man vurderer forebyggingen av rus  og kriminalitet i kommunen eller politidistriktet, kan det være nyttig å kartlegge innsatsområder etter målgruppe og risiko. Begrepene under kan gi noen nyttige "knagger":

  • Universell forebygging – retter seg mot hele befolkningen
  • Selektiv forebygging – retter seg mot utvalgte grupper
  • Indikativ/indisert forebygging – retter seg mot enkeltpersoner

Tilsvarende har det tidligere vært vanlig å bruke tre begreper om hva slags risikogruppe forebyggingen retter seg mot:

  • Primær forebygging – rettes mot alle uavhengig av identifisert risiko
  • Sekundær forebygging – rettes mot de som av ulike grunner er i faresonen for å utvikle problemer med rus og kriminalitet
  • Tertiær forebygging – rettes mot de som allerede har problemer, for å hindre forverring og tilbakefall

De to måtene å dele inn forebyggende innsats overlapper delvis. Tabellen under viser noen eksempler på forebyggende tiltak etter akse for målgruppe og formål:

Formål

 

Målgruppe

Primærforebygging

Hindre at problemer oppstår

 

Sekundærforebygging

Begrense omfang og alvorlighet

Tertiærforebygging

Hindre tilbakefall og forverring

Universell forebygging

Hele befolkningen

Informasjonskampanje på TV mot bruk av narkotika Samarbeid mellom politi og skole Kampanje for å hindre utestengelse av tidligere domfelte i arbeidslivet
Selektiv forebygging

Identifiserte risikogrupper

Sosiale ytelser mot husholdninger med lav inntekt Forsterket politipatruljering i et utsatt nabolag Nettverkstjenester for tidligere domfelte
Indikativ forebygging

Enkeltpersoner med risiko eller utviklet problem

Sosiale tjenester til barnefamilier med identifiserte rusproblemer Forsterkede ressurser i skole/ barnehage rettet mot barn med atferdsproblemer Bruk av hjelpetiltak i forbindelse med straffegjennomføring
Noen nyttige nettsider:

Kommunetorget.no er en praksisrettet veiledningstjeneste for planlegging og iverksetting av lokalt folkehelsearbeid generelt og planlegging av rusrelatert arbeid i kommunene spesielt. Tjenesten er initiert av Helsedirektoratet. Nettstedet er utviklet og drives av Kompetansesenter rus, Nord Norge (KoRus Nord).

Forebygging.no er en kunnskapsbase og publiseringskanal for folkehelse- og rusforebyggende arbeid, inkludert tidlig innsats. Forebygging.no publiserer blant annet;  fagartikler, kronikker, bokomtaler, praksiserfaringer og film fra konferanser. Kompetansesenter Rus Nord-Norge (KoRus-Nord) har drifts- og redaksjonsansvaret.

FHI, Narkotikabruk i Norge finner du en oversikt over bruk av illegale rusmidler i den norske befolkningen. Vekt på utviklingstrekk og forskjeller mellom befolkningsgrupper. Datagrunnlaget er Folkehelseinstituttets (FHI) årlige spørreundersøkelser som gjennomføres av Statistisk Sentralbyrå (SSB).

Tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge

nasjonal faglig retningslinje om tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge, gis det ulike råd til hvordan kommunene kan bedre sin samhandling for tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge.

Retningslinjen presiserer sektorenes ansvar for utsatte barn og unge og vektlegger betydningen av tverrfaglig samarbeid og samhandling mellom sektorene. Totalt er det 7 anbefalinger hvor 3 omhandler kommunens ansvar, og 4 er rettet mot ansattes ansvar for kunnskap og handling i sitt arbeid med utsatte barn, unge og deres foreldre.

Les mer

Ønsker du kontakt?

Finn din lokale SLT-koordinator, eller ta kontakt med oss.