Spørsmål og svar

Det er mange som lurer på hva som egentlig skjer i et møte i konfliktrådet, og hva ungdomsstraff og ungdomsoppfølging er.

Vi har samlet de spørsmålene som stillest oftest på denne siden.

Spørsmål og svar

– Hva er forskjellen på en straffesak og en sivilsak?

En straffesak er et forhold som er anmeldt til politiet og som vurderes som straffbart av påtalemyndigheten. Straffesaker som sendes konfliktrådet er funnet egnet til konfliktrådsbehandling av politijuristen, i tillegg til at de involverte har gitt sitt samtykke.

Dersom lovbruddet er foretatt av en ungdom som var under 15 år da lovbruddet fant sted, sendes saken over som en sivil sak. Det kan også være at partene tilbys mekling i konfliktråd i saker som er henlagt av andre årsaker.

Sivile saker er konflikter som ikke er anmeldt til politiet. Alle kan melde inn en sak til konfliktrådet. Saker kan også bli overført fra offentlige instanser.

 

– Hvem må møte i meklingsmøtet?

– Partene må selv møte personlig i meklingsmøtet. Det er ikke mulig å la seg representere av andre eller å ha med advokat. Er partene mindreårig – dvs under 18 år, må verge(r) også delta i avgjørelser før, under og etter megling. Verge(r) behøver ikke delta i selve møtet, men må underskrive en eventuell avtale som partene kommer fram til i meklingsmøtet.

Partene kan etter avtale ha med seg en eller flere støttepersoner i meklingsmøtet.

– Hva skjer hvis jeg ikke møter?

Hvis det er en straffesak går saken tilbake til politiet med beskjed om at du ikke har møtt. Politiet foretar da en ny vurdering av saken.

– Hva skjer i et meklingsmøte?

Partene forteller om hendelser og følelser fra sitt ståsted. Meklerens oppgave er å lede møtet, stille spørsmål og på den måten dra prosessen videre.

Aktuelle spørsmål er: Hva skjedde? Hva tenkte du i etterkant? Hvordan har du det i dag? Hvilke behov har du? Hva ønsker du for framtiden?

De fleste møter ender med at partene skriver en avtale. I straffesaker er det to ukers angrefrist i avtaler, mens i sivile saker avtaler partene en eventuell angrefrist.

Et meklingsmøte varer vanligvis fra 1–3 timer og foregår som regel på ettermiddag og kveldstid. Det er mulig å avtale flere møter dersom partene ønsker det. Tolk blir brukt der det er nødvendig.

– Hvor holdes møtene?

Generelt sett holdes meklingsmøter i kommunen der partene bor. Det mekles i rådhus, skoler, lensmannskontorer og andre egnede lokaler. Det er 12 konfliktråd rundt om i landet, og dersom det passer geografisk, holdes meklingsmøtet i lokaler der administrasjonen holder til.

I noen tilfeller avtales det å holde meklingsmøtet på telefon eller via video.

Spørsmål og svar til ungdom

– Når jeg anmelder en person for trusler, og politiet sender meg videre til konfliktrådet, betyr det at han som truer meg ikke får noen straff?

Overføring til konfliktråd er en strafferettslig reaksjon, og er en av flere reaksjoner som politiet kan gi. Men det å møte i konfliktrådet er frivillig – og politiet kan ikke sende saken til konfliktrådet dersom du ikke ønsker det. Du kan ringe ditt lokale konfliktråd og ta en prat med dem før du bestemmer deg. Både de ansatte og meglere i konfliktrådet har taushetsplikt.

Et møte i konfliktrådet går ut på å snakke med hverandre om det som skjedde, hvordan dere tenker om hendelsen i dag – og hva som skal til for at det ikke skjer igjen. Det betyr at alle i møtet vil være med og bestemme hvilke krav som skal stå i den avtalen gjerningspersonen må oppfylle.

For mange er det ganske tøft å møte den man har truet – ansikt til ansikt – og høre hvilke konsekvenser handling har fått for den andre. For de som har ble truet kan mange fortelle at de har vært redde og latt være å gå på skolen og holdt seg hjemme i helgene. Det som er viktigst for deg er trolig at du slipper å få flere trusler og at vedkommende som har kommet med truslene innser at han/hun bør stoppe med det.

Konfliktrådets erfaring er at de fleste av de som sier ja til å forsøke å løse saken i konfliktrådet, klarer å finne en løsning sammen.

– Jeg sa ja til å møte i konfliktrådet, men nå angrer jeg. Er redd for å treffe han som slo meg den kvelden. Hva skjer hvis jeg trekker meg?

Du kan trekke deg fra konfliktrådsbehandling når som helst uten at det får noen følger for deg. Da går saken tilbake til politiet som vil behandle lovbruddet slik de ville gjort om den ikke ble sendt til konfliktrådet i første  omgang.

Det er veldig vanlig å grue seg til et møte i konfliktrådet der man skal møte den som gjorde deg vondt. Men kanskje bør du vurdere en gang til om du skal møte i konfliktråd eller ikke? Politiet – og også mekleren går gjennom forhåndssamtale både med deg og han som slo, og har vurdert at meklingsmøtet kan være en fin mulighet for dere å møtes og snakke ut om det som skjedde. Du har har mulighet til å ha med dere en støtteperson i meklingsmøtet som du på forhånd avtaler med mekler. Det kan gjøre det lettere å møte, og det kan være fint å ha noen å snakke om opplevelsen med etterpå.

Et møte med gjerningspersonen kan bety at du ikke vil være redd for å møte han i framtida. Da har dere sett hverandre og snakket om hvordan dere skal forholde dere til hverandre – før dere eventuelt møtes igjen i nærmiljøet.

Trenger du hjelp i en konflikt?

Finn ditt Konfliktråd eller meld inn saken din til konfliktrådet her.