Spørsmål og svar

Det er partene som bestemmer innholdet i avtalen – og derfor finnes det ingen faste oppsett for den.

I saker fra politiet handler de fleste avtaler om erstatning der partene blir enig om en økonomisk tilbakebetaling, eller om arbeid der partene blir enig om et visst antall arbeidstimer som kompensasjon for det som er blitt ødelagt. Det kan også være en forsoningsavtale der partene snakker ut om saken, ber om unnskyldning og avtaler hvordan de skal forholde seg til hverandre i framtiden.

Ved erstatning og/eller arbeidsavtaler anføres en frist for når avtalen skal være innfridd. Ved fristens utløp orienteres politiet om hvorvidt avtalen er innfridd eller ikke.

Dersom siktede i en straffesak, som er sendt til konfliktrådet etter straffeprosessloven § 71a, inngår og innfrir en konfliktrådsavtale vil saken ikke bli registrert på en ordinær politiattest (rulleblad/vandelsattest). Saken som er avgjort i konfliktrådet, vil som hovedregel ført opp på den uttømmende politiattesten i 2 år, og så blir den slettet hvis det ikke begås nye lovbrudd som kan idømmes fengselsstraff de neste to årene. For de under 18 år er det noen unntak.

• Les mer om dette på politiets nettsider 

​Å være mekler er et betalt verv.

«Vervet som mekler er frivillig. Sammensetningen av meklere skal være allsidig, slik at befolkningen er best mulig representert», se konfliktrådsloven § 4.

Konfliktrådene annonserer når de trenger flere meglere, men det er også mulig å sende en åpen søknad til konfliktrådet i ditt fylket hvis du er interessert. Ved utvelgelsen blir det lagt vekt på «personlig egnethet». Aktuelle kandidater intervjues og de som blir tatt ut må delta på opplæringskurs. Etter fullført grunnopplæring vil aktuelle kandidater oppnevnes for en periode på fire år.

Forliksrådet er laveste ledd i rettssystemet for sivile saker og behandler ikke straffesaker. Mens konfliktrådsmekling er gratis, må de som ønsker å behandle en sak i forliksrådet, betale et rettsgebyr på forhånd og den som taper saken blir som regel dømt til å betale sakens kostnader.

Den største forskjellen er at forliksrådet har domsmyndighet, mens konfliktrådet kun benytter seg av mekling. Både forlik og dom i forliksrådet kan tvangsfullbyrdes hos namsmann, mens konfliktrådet ikke har noe «ris bak speilet» ved brutte avtaler i sivile saker. Da er det de vanlige avtalerettslige regler som gjelder.

• Les mer om forliksrådets nettsider

Vi kaller det ikke straff, men hva som skal til før at du kan «gjøre opp» for det lovbruddet som er begått. Tanken med konfliktråd er at du der skal møte dem som lovbruddet er gått utover – enten det gjelder butikkeieren som har blitt frastjålet varer, hun som fikk trusler via mobiltelefon eller han som ble utsatt for spark og slag. Ved at de forteller om sine opplevelser, får gjerningspersonen et innblikk i hvordan dette  har påvirket/skadet andre.

På slutten av møtet kan partene skrive en avtale om hva som må til for å «reparere skaden». Det kan være alt fra økonomisk erstatning for varer som er stjålet – til enighet om at mobbing skal opphøre og hvordan partene skal oppføre seg mot hverandre i framtida. Det betyr altså at den som er blitt utsatt for en ulovlig handling, får innvirkning på hvilken reaksjon den andre skal få. Hvis avtalen ikke holdes eller innfris, går saken tilbake til politiet.

Det er også dem som ønsker å møtes i konfliktrådet for å snakke sammen, selv om saken har vært til behandling i rettssalen og lovbryteren har fått sin straff der.

Kanskje kan det være lurt å ta dette opp med en lærer på skolen, eller en annen voksenperson du tenker kan hjelpe dere.

Det er også mulig å kontakte konfliktrådet der du bor og få råd fra dem. Konfliktrådet kan også arrangere møter hvor alle involverte møtes og snakker sammen  om det som skjer. Et slikt møte ledes av en til to nøytrale meklere.

Hvis dere ikke kommer til enighet om en avtale, eller punktene i avtalen ikke blir oppfylt, sendes saken tilbake til politiet for ny vurdering.