-Eg får ikkje lønt og feriepengane mine som me avtalte. Dette er utsegner frå menneske som har hatt eit ønske om å løysa konflikten på arbeidsplassen i konfliktrådet.

-Dei fleste arbeidslivskonfliktar som kjem til oss gjeld det psykososiale miljøet, fortel leiar i konfliktrådet i Telemark Torhild Irene Jensen. -Gjenopprettende prosessar som konfliktrådet gjennomfører, er eit kjempeverktøy for å løysa arbeidslivskonfliktar.

Arbeidsmiljølova

Men konfliktrådsleiar Jensen er tydeleg på at konfliktrådet i møta sine ikkje må gå utover lovene i arbeidsmiljølova og andre reglar og føresegner som gjeld i arbeidslivet.

-Meklarane i konfliktrådet må vera klar over dette slik at partane ikkje avtaler noko som går på tvers av føresegner i arbeidsmiljølova, seier ho, og fortel at konfliktrådet i Telemark har inngått eit samarbeid med Arbeidslivssenteret i Telemark.

Fleire arbeidsrelaterte konfliktar i konfliktrådet

I løpet av 2017 har konfliktråda i Noreg tilrettelagt for møte som handlar om truslar på arbeidsplassen, mobbing og trakassering mellom kollegaer, samarbeidsproblem mellom tilsette og feilaktige utbetalingar av lønn, feriepengar og bonusar.

Det er både arbeidsgivarar og arbeidstakarar som kontaktar konfliktrådet. Då får dei beskjed om at det er frivillig å møta i konfliktrådet, det føreset samtykke frå alle partar og at konfliktrådet legg til rette for møte der dei sjølv gjennom dialog, kan finna fram til gode løysingar. Gjeld konflikten mellom to tilsette, vil konfliktrådet òg leggja til rette for at arbeidsgivar kan delta i møtet.

-Arbeidsgivar har eit ansvar for arbeidsmiljøet. Derfor er  leiar til stades i konfliktrådsmøta. Det er jo dei som skal følgja arbeidstakarane opp i etterkant, seier Torhild Irene Jensen

Konfliktar eit gode eller eit vonde

«Konflikter er et gode når de håndteres godt.» Det er på nettstedet  www.idebanken.org ein kan lesa dette og vidare at:

«Konfliktar er i seg sjølv verken eit gode eller eit vonde. Dei kan både ha positive og negative sider. Konfliktar avdekkjer og gjer tydeleg viktige tema. Handtert på riktig måte kan konfliktar vera ei kjelde til utvikling, læring og lettare relasjonar.»

Det var eit godt møte

Kanskje konfliktrådet kan nyttast meir  i arbeidsrelaterte konfliktar.

«Det var eit godt møte, sa ein tilsett etter eit møte i konfliktrådet.» Ho hadde i fleire år hatt samarbeidsutfordringar med ein kollega. Det var arbeidsgivar som hadde bede konfliktrådet om å leggja til rette for eit møte der dei kunne snakka ut om samarbeidsproblema sine med ein upartisk meklar til stades.

Konfliktrådet er ei gratis teneste som også arbeidstakarar og arbeidsgivarar kan nytta seg av.

Dei som har vore utsette for overgrep har ulike behov for hjelp og for nokon vil ein del av omarbeidinga kunna vera å møta gjerningspersonen på nytt i trygge omgivnader. Konfliktrådet kan hjelpa til med å kontakta den andre parten – og dessutan innkalla, førebu og leia eit slikt tilrettelagt møte.

Slike samtaler og oppfølging er eit alternativ – eller tillegg - til den ordinære straffeprosessen. Målet med eit møte i konfliktrådet er å sikra betre varetaking av offera, omarbeida tillitsbrot og skadde relasjonar gjennom dialog mellom offer og gjerningsperson. Det tek òg sikte på å hindra gjentaking av overgrep gjennom å byggja opp private nettverk.

Nokon treng å fortelja kva hendinga har gjort med dei – eller stille spørsmål som berre gjerningspersonen kan svara på. Når valden har skjedd mellom personar som kjenner kvarandre – og som må forhalda seg til kvarandre i framtida – kan eit møte ansikt til ansikt bidra til auka tryggleik i framtida, og avtaler av praktisk art.  Mange saker blir oversende frå politiet, men det er òg mogleg å ta direkte kontakt med konfliktrådet der du bur. Både tilsette og meklarar (som i desse sakene kallast tilretteleggere) i konfliktrådet har teieplikt. Det er gratis å nytta seg av konfliktrådet.

Konfliktrådet er frivillig slik at begge partar må samtykkja til å møta. Når samtykket er innhenta vil tilretteleggere ta kontakt med den fornærma parten på telefon først, deretter gjerningsperson og avtala tidspunkt for formøte og tilrettelagt møte. I slike saker vil det vera to tilretteleggere – ofte ein av kvart kjønn.

I forsamtalen som blir gjennomført med kvar part for seg (og der den andre parten ikkje blir informert om møtetidpunkt) vil det òg avklarast om det er behov for å ha med støttepersonar, både frå privat og profesjonelt nettverk – og dessutan løfte stemma til barna der det er aktuelt. Aktuelle spørsmål under forsamtalen er:

-Kva bekymringar/forventingar/behov har du til møtet? – Kven andre tenkjer du er ramma? Du vil òg bli nøye informert om kva som skal skje i møtet, kva spørsmål du vil få og andre forhold som er nødvendig få snakka om før møtet. Møtet mellom partane skal vera føreseieleg for deg.

Web 2 Vold i nære relasjoner

Ikkje bagatellisera valden

Før, under og etter møtet vil partane aldri vera åleine i venterom eller møterom. Ein legg til rette vil alltid vera til stades – og dei vil òg sørgja for at partane forlèt møtet på ulik tid. Viss det er behov for fleire møte vil partane avtala det.

Tilretteleggere skal opptre upartisk, og vil behandla begge partar med respekt. Det å opptre upartisk er ikkje å bagatellisera valden eller truslane, utgangspunktet og forventinga vil vera at valdsutøvar tek ansvar for valden – når saka har komme til konfliktrådet.

Om det er gitt besøksforbod i saka må avtalar gjort i konfliktrådet, halda seg innanfor ramma av det gitte besøksforbodet.

Målet er ikkje at dei skal bli samde, med at begge får komma til ordet, lyttar til kvarandre og kanskje komma med ønske om korleis dei skal forhalda seg til kvarandre i framtida.

For dei som er utsett kan møta skapa ei tryggare framtid, og for gjerningspersonane kan det vera viktig å rydda opp og ta ansvar for det som har skjedd, slik at m.a. brotne relasjonar kan rettast opp igjen.