Vi ser etter deg som motiveres av å ha en sentral funksjon i konfliktrådet, med håndtering av et bredt spekter av juridiske problemstillinger. Stillingen vil ha et overordnet ansvar for intern juss, være en pådriver for å ivareta personvernet, koordinere høringsarbeid og ha ansvaret for utvikling og koordinering av tilsyn.

Du vil bli en del av staben for virksomhetsutvikling- og styring i Sekretariatet for konfliktrådene, hvor du får 8 engasjerte kollegaer innenfor stabens ansvarsområde. I tillegg til intern juss har staben ansvaret for styringen av konfliktrådet, administrasjon, økonomi, lønn og HR.

Ønsker du en utfordrende arbeidshverdag hvor du får arbeide med ulike rettsområder og samtidig ivareta et viktig samfunnsoppdrag, kan dette være stillingen for deg.

Ansvarsområder og oppgaver vil blant annet være: 

• Utredning av juridiske problemstillinger innenfor stillingens ansvarsområder (eksempelvis forvaltningsloven, offentleglova, arkivlova, anskaffelsesregelverket, statsansatte loven og konfliktrådsloven)
• Juridisk rådgiving og bistand til konfliktrådene og Sekretariatet for konfliktrådene innen intern jus
• Personvern – herunder utarbeidelse av personvernvurderinger, ros analyser, håndtering av avvik, vedlikehold av behandlingsprotokoll og generell rådgivning innenfor personvern
• Generelt regelverksarbeid og høringsarbeid
• Klagesaksbehandling innenfor stillingens ansvarsområder
• Bidra med juridiske vurderinger i forbindelse med tilskuddsforvaltningen
• Utforme og utvikle interne retningslinjer innenfor stillingens ansvarsområder
• Bidra i opplæring til de ansatte på konfliktrådene på eget ansvarsområde
• Ansvaret for utvikling av tilsynsfunksjonen til Sfk, herunder metodikk og arbeidsprosesser, samt koordinere arbeidet med tilsyn
• Bidra ved behov til andre oppgaver innenfor konfliktrådets ansvarsområde

Vi ønsker at du har disse faglige kvalifikasjonene:

• Juridisk embetseksamen/master i rettsvitenskap
• Kompetanse og erfaring med forvaltningsrett og annen virksomhetsintern juss
• Kompetanse og erfaring innen personvernlovgivningen
• God juridisk utredningskompetanse
• Erfaring med høringsuttalelser er en fordel
• Erfaring med utvikling av veiledere og retningslinjer er en fordel
• Det er en fordel at du har kjennskap til arbeid med tilsyn
• Svært god skriftlig og muntlig fremstillingsevne på norsk

Og disse personlige egenskapene:

• Evne til å arbeide strategisk, selvstendig, strukturert og analytisk
• Evne til å kunne styre prosesser eller arbeidsgrupper og levere godt i henhold til gjeldende tidsfrister
• Positiv innstilling, fleksibel, evne til å se løsninger og være beslutningsdyktig
• Interessert i forbedringer og en effektiv forvaltning
• Flink til å balansere effektivitet og grundighet
• Gode samarbeidsevner

Hos oss får du en spennende og variert arbeidshverdag med store muligheter for utvikling. Stillingen er lønnet som rådgiver eller seniorrådgiver mellom lønnstrinn 55-78 (kr. 540 500 - 821 100), avhengig av kvalifikasjonene dine.

Søknadsfristen er 10. april.

I Japan ble det avholdt et symposium (konferanse) for et bredt publikum interessert i reformarbeid innen kriminalomsorg. Innsikt fra Norge sto på dagsordenen, og konfliktrådet ble sammen med Kriminalomsorgen invitert for å dele av vår kunnskap rundt rehabiliterende tiltak for gjerningspersoner og tiltak som kan støtte fornærmede – og da spesielt gjenopprettende prosess.

Fra Konfliktrådet deltok seniorrådgiver Karen Kristin Paus, og fra Kriminalomsorgen deltok seniorrådgiver Doris Bakken. Begge to var med som hovedinnledere på symposiet.

Justisminister Ryuji Koizumi ga en åpningshilsen - som viser at konferansens temaer vurderes som viktige og svært aktuelle i Japan. Forsamlingen på om lag 150 deltakere var fra Justisdepartementet, kriminalomsorg, friomsorg, universiteter, ulike organisasjoner og presse. Det ble god mediedekning, og nyhetssendingene kan du se her:

https://newsdig.tbs.co.jp/articles/-/1027134
https://www.sankei.com/article/20240228-XW6IPGDY45M5NCXYJREV7XSDC4/

Inspirert av Norge

Det var stor interesse for fagfeltet gjenopprettende prosess og vår praksis i Norge med direkte møter mellom partene. Dette er et nytt konsept i Japan, og fikk mye oppmerksomhet. Så langt har de i Japan et system der fornærmede får mulighet til å formulere sine budskap og gi uttrykk for sine følelser, som formidles til den som soner. Den som soner kan så formidle budskap tilbake.

Inspirert av en relativt lav andel tilbakefall etter fengselsstraff i Norge, ønsker Japan å lære mer om vårt arbeid med innhold i straffen. Rehabilitering av straffedømte er et område de selv har jobbet med over tid, blant annet i samarbeid med lokalsamfunn, næringsliv og utdanningssektor. De har erfaring med å få næringslivet til å bidra med arbeidstrening, og det ble fortalt om gode erfaringer fra skipsverft og andre virksomheter. Etter symposiet gikk turen til et av Tokyos populære spisesteder – hvor flere blant betjeningen hadde soningserfaring.

Tilbud om arbeidstrening

Det var videre lagt opp en workshop for om lag 20 deltakere fra justissektor, departement, kriminalomsorg og friomsorg. Her delte de norske representantene kunnskap og erfaringer, og deltakerne delte fra sine virksomheter – blant annet om arbeidstrening i samarbeid med lokalsamfunn og arbeidsliv utenfor institusjonene.

På spørsmål om det hendte at arbeidstrening kunne føre til fast jobb i Japan, ble det forklart at det fantes hinder for dette i lovverket. En annen utfordring er at virksomheter som vil bidra med arbeidstreningsplasser ikke følger opp dette i praksis.

I Japan er kriminalomsorg og friomsorg to atskilte virksomheter. Begge er plassert under Justisdepartementet, men de har lite kontakt med hverandre. I forbindelse med besøket fra Norge ble det imidlertid en økt dialog mellom de to instansene, kanskje til inspirasjon videre!

Besøk til friomsorgstilbud og fengsel

I løpet av oppholdet ble det organisert besøk til et friomsorgssenter, som i Japan er et frivillig tilbud etter endt soning, der tidligere straffedømte søker om opphold som et ettervern, med arbeidstreningstilbud og ulike rehabiliterende tiltak.

Det norske reisefølget fikk også besøke et stort, moderne fengsel. Der var rehabilitering i fokus, med ulike kurs, utdanning og opplæring. Det ble også utført konkrete arbeidsoppgaver for virksomheter utenfor fengslene, blant annet reklameoppslag for restauranter.

Fengselet var preget av streng militær disiplin, noe fengselsdirektøren sa de var i ferd med å avlære de ansatte. Et konkret tiltak de nå innfører er å bruke navn, og helst også høflighetstittel herr og fru, når de henvender seg til innsatte.

Fangetallene i Japan er lave sett i internasjonal sammenheng, men inntrykket er at en del straffer er relativt lange. Mer informasjon om fangetallene kan du lese her: https://www.prisonstudies.org/country/japan

Som norske gjester var det vanskelig å ta inn over seg at Japan fortsatt har dødsstraff. I samtale med en journalist fikk Karen opplyst at det er lite diskusjon og problematisering av dette spørsmålet i Japan. Både denne journalisten og flere andre var særlig opptatte av Norges strafferammer og ulike straffereaksjoner, og det ble stilt mange spørsmål rundt dette og om straffen til terrordømte Breivik.

Tur som har satt spor

Vel hjemme i Norge sitter Karen igjen med mange inntrykk fra alle møter med ulike fagfolk og fra landet. Fra den lokale kulturen trekker hun frem opplevelsene av høflighet, imøtekommenhet og god organisering – i alt fra symposiet, til køkulturen og ryddigheten over alt i det offentlige rom. Og selvsagt mye mer enn dette.

Vi håper samarbeidet og erfaringsutvekslingene vil fortsette i årene som kommer!

På 30 år har det nok skjedd større endringer, både i hva slags saker det mekles i, og hvordan praksisen for mekling er. Her må vi ha bistand fra Sissel – hvordan har utviklingen egentlig vært?

- Forandringen og utviklingen har vært enorm! Både i hvordan det mekles, opplæring av nye meklere og hva slags type saker det mekles i, forteller hun.

Da Sissel ble utnevnt som mekler besto opplæringen av et helgekurs fra fredag ettermiddag til lørdag ved lunsjtider. Da var hun utlært mekler.

- Heldigvis hadde jeg en dyktig mentor som fulgte meg i de første sakene jeg fikk, skyter hun inn.

I starten gikk det mye i butikktyveri og tagging, men etter hvert kom det flere saker i kategoriene familiesaker, vold i nære relasjoner, mobbing og skadeverk. Fram til i dag har dette dog endret seg ganske mye:

- I dag er det flere saker som er mer krevende og utfordrende. Blant annet vold i nære relasjoner, trusler og hensynsløs atferd. Dette er saker som tar mer tid, og krever mer kompetanse av hver enkelt mekler, forteller den erfarne mekleren.

Er det noen forskjell på hvordan det jobbes med sakene i dag kontra tidligere?

- Tidligere var det kun en mekler per sak, uansett sakstype. I enkelte saker burde det vært to meklere, men det var ikke vanlig praksis. I tillegg var formøter et fremmedord. Partene skulle fortelle sin sak i meklingsmøtet, mimrer Sissel.

I dag har det skjedd flere endringer. Blant annet er det langt mer vanlig å sette to meklere på en sak ved behov. Og formøter – de holdes alltid i forkant av et møte. Det mener Sissel er viktig:

- Formøter er absolutt helt nødvendig. Det er så viktig å snakke med partene og informere godt om hva som skal skje i meklingsmøtet.

Sissel peker på andre positive endringer, som opprettelsen av elektronisk meklerportal, mer samarbeid mellom meklerne, kompetanseheving og læring. Også oppfølgingen av meklere, med kursing og sosiale sammenkomster, mener hun har hevet seg mange hakk.

Avslutningsvis vil vi gjerne høre Sissels beste tips: hva er de viktigste egenskapene hos en mekler?

- Jeg tror partenes oppfatning av en engasjert, lyttende og trygg mekler kan bidra til løsning på konflikten. Og om ikke løsning, så sette i gang noen tankeprosesser. Det er også viktig å være opptatt av rettferdighet, likestilling, og å se gleden ved at andre klarer å finne løsninger. I tillegg er det viktig å tro på at tanker og holdninger kan endres, og møte partene med et positivt menneskesyn, reflekterer hun.

Takk for reisen tilbake i tid, Sissel. Og gratulerer med kvinnedagen!

Søknadsfrist:  20. mars 2024

Upartisk tilrettelegger 

Som mekler lærer du mye om konfliktløsning, men også mye om deg selv. Meklerens rolle er å være en upartisk tilrettelegger i en konflikt mellom to eller flere parter. Mekler har ansvar for å ta kontakt med partene i saken, gi informasjon via forsamtaler, lede meklingsmøtet, mekle mellom partene og godkjenne avtalen partene kommer fram til. 

Konfliktrådet behandler saker overført fra politiet og sivile saker som publikum selv har meldt inn. Ved mekling møtes partene på et nøytralt sted hvor de gis mulighet til å løse saken med bistand fra en mekler. Mekling i konfliktråd er gratis og frivillig.  

Konfliktrådene benytter seg av gjenopprettende prosess som metode. 

Betalt verv 

Å være mekler i konfliktrådet er et betalt verv som lønnes med en timesats kr. 225,- og foregår stort sett på ettermiddags- og kveldstid. Dette styrer du selv med partene. Vi gjør oppmerksom på at dette ikke er en fast stilling, men et verv som godtgjøres. 

Ikke krav til formell utdanning 

Konfliktrådet er en lekmannsordning der det ikke stilles formelle krav til utdanning eller praksis, men det legges stor vekt på personlig egnethet. Konfliktrådet Nordland består i dag av 50 meklere. 

Vi ønsker en bredt sammensatt meklergruppe med hensyn til alder, kjønn og bakgrunn som gjenspeiler lokalsamfunnet der du bor. 

Personer med annen etnisk bakgrunn oppfordres til å søke. 

Som mekler vil du oppnevnes i vervet for fire år av gangen og vi søker etter personer som har interesse for, og ikke minst tid til vervet. Søkerne må være over 18 år, ha plettfri vandel, og god norsk skriftlig og muntlig formidlingsevne. 

Obligatorisk grunnopplæring (4+3+1 dager) vil bli gitt før oppnevning, samt regelmessig oppfølging, individuelt og sammen med de andre meklerne i konfliktrådet. 

Mer informasjon 

For nærmere informasjon ta kontakt med leder Mona Hammerfjeld på tlf. 975 13 336 eller seniorrådgiver Irén Nilsen på tlf. 952 79 083 

E-post:  post.nordland@konfliktraadet.no  

For å bli enda bedre kjent med Konfliktrådet kan du besøke oss på konfliktraadet.no.
Her kan du lese om våre tilbud, se på videoer fra anonymiserte reelle saker og høre mer om hvordan vi jobber på Konfliktrådspodden. 

Her finner du siden for å søke som mekler  

Søknadsfrist: 20. mars 2024 

Etter 30 år som lærer var det en stillingsannonse i Fædrelandsvennen som fanget interessen til Berit den dagen i 2011 – og jobben i konfliktrådet Agder ble hennes.

– Da jeg startet var vi tre medarbeidere, mens vi i 2023 hadde blitt seks stykker. Å sammen utvikle et mindre kontor, hvor alle medarbeiderne må kunne litt av alt for å få ting til å gå rundt, synes jeg har vært flott å få være med på, forteller hun i dag.

I konfliktrådet synes Berit hun har fått lov til å jobbe med mye forskjellig. Alt fra saksbehandling, kundebehandling, meklerveiledning, informasjon om gjenopprettende prosesser til skoler, kjøpesentre, barnevern, politi og til andre. I perioder har hun også tatt ungdomssaker, samt vært med på utviklingen av Agder-kontoret gjennom de 12 årene hun var ansatt der. 

Godt sted å være

Siden Berit alltid har vært glad i å undervise, søkte hun kjapt om å bli instruktør for nye meklere da hun startet i konfliktrådet. Dette gjorde at hun fikk mange fine turer rundt omkring i landet for å holde meklerkurs. 

– Det har vært gøy, utfordrende og lærerikt å undervise voksne mennesker, som er så motiverte. Ikke minst prøve å lage dynamikk i gruppene for god læring. Det har også vært interessant å arbeide med å revidere og videreutvikle mekleropplæringsopplegget.

Stolt og reflektert

Når vi spør Berit om hvilket arbeid hun er mest stolt av å ha utført i Konfliktrådet, er det et spesielt prosjekt hun ønsker å trekke frem: 

– Det må være den arbeidsgruppa som i begynnelsen besto av meg og to kollegaer, som laget og utviklet et kompetanseutviklingsprogram for rådgiverne. Tanken om at læring utvikles ved refleksjon sammen med andre over egen praksis, var utrolig spennende å få være med å utvikle. 

Selv om Berit synes det er gjort mye godt arbeid i Konfliktrådet, er det alltid noe som kan gjøres bedre eller noe en burde ha kommet lenger med. Synliggjøring er en av tingene hun skulle ønske det var jobbet mer med

– Hva er det som gjør at konfliktrådet og gjenopprettende prosesser fortsatt virker som en godt bevart hemmelighet? Vi burde fremsnakke Konfliktrådet mye mer. Vi er på god vei, men jeg skulle ønske at jeg hadde fått til mer når det gjelder bruk av gjenopprettende prosesser i skolen og idretten. Jeg gjorde en del her, men fikk liksom ikke hull på byllen. Som representant fra Konfliktrådet var jeg så heldig å få være styremedlem i Trygg læring, som er en ideell organisasjon. Der fikk jeg se hvordan de aktivt jobbet opp mot skoler for å spre sitt budskap, og vise hvordan gjenopprettende prosesser kan brukes i skolen. Dette kunne vi også gjort mer av. 

Ser positivt på fremtiden

Berit har stor tro på konfliktrådets framtid, og hvordan konfliktrådet med sin metode møter mennesker i konfliktsituasjoner.  

– Å benytte gjenopprettende prosesser i møte med ungdom, barn og eldre er med på å gi mennesker håp, få troa på seg selv og gi mestringsfølelse i vanskelige situasjoner. Derfor burde det egentlig i alle bedrifter, skoler, idrettslag, råd og utvalg sine retningslinjer stått at gjenopprettende prosess skal forsøkes før bruk av annen sanksjon. Jeg synes det er hårreisende at en for eksempel i idretten benytter seg av utestengelse. Vi må ikke legge til rette for utenforskap blant barn og unge i våre nærmiljøer, mener den erfarne rådgiveren.

Som aktiv pensjonist synes Berit den nye tilværelsen er overraskende deilig. Blant annet er hun med i Den norske turistforening, samt sonetrener i håndballregionen SørVest, for å gi mennesker med en funksjonsnedsettelse et ekstra tilbud utover den tilrettelagte aktiviteten den lokale håndballklubben gir. Men selv om det nå er mer fokus på fritid, har hun ikke gitt seg helt i konfliktrådet:

– Jeg fortsetter som mekler rundt omkring i Agder. I tillegg fikk jeg mentoropplæring i «Radikalisering mot voldelig ekstremisme» rett før jeg sluttet, så nå er jeg blitt med i et mentornettverk i Agder. Det blir spennende å samarbeide med konfliktrådet om bruk av gjenopprettende prosesser på dette feltet, også er jeg jo spent på hvordan vi mentorer skal brukes. 

Heier på videreutvikling

Avslutningsvis har Berit noen ord til alle som jobber i et konfliktråd:

Fortsett å videreutvikle konfliktrådet. Dere er med på å forme fremtidens måte å løse konflikter på!

Videre tenker hun det er verdifullt at alle mekler saker – enten om de jobber som konsulent, rådgiver, ungdomskoordinator, leder eller sitter i sekretariatet.

- Vær mekler, og få inngående kunnskap om hva gjenopprettende prosesser egentlig går ut på. Da kan du på en helt annen måte beskrive det for mennesker som er i tvil om dette er en riktig metode og løsning for dem. Du kan ikke lese deg til hva gjenopprettende prosesser er. Det må føles, oppleves og erfares. Jeg tenker også på hvor viktig det er med meklerveiledning. At medarbeidere på hvert enkelt kontor har tid til å reflektere og veilede meklere. Så husk på å gi meklerne den støtten de trenger i deres arbeid.

Med dette takker Berit for seg. Vi er takknemlige for at hun tok sjansen på Konfliktrådet, og ønsker henne masse lykke til i tiden som kommer.

Marielle er ganske fersk som mekler. Hun tok meklerkurs våren 2023, og begynte ordentlig som mekler i september 2023. Hvordan har erfaringen vært hittil?

- Jeg har truffet så mange ulike mennesker med helt ulike liv, perspektiver og erfaringer. Man lærer også mye om seg selv i et slikt møte med andre, forteller hun.

Hun trekker frem hvor givende det føles når man får tilbakemelding på at et møte i konfliktrådet har opplevdes positivt for dem det gjelder, og at man som mekler har klart å ivareta alle de involverte på en profesjonell måte.

Er det noe som har overrasket deg i rollen som mekler?

- Nå er jeg fortsatt en relativt fersk mekler, men jeg har rukket å lære og erfare litt likevel. Det jeg sitter igjen med som helhetsinntrykk til nå må være at det er mange som ikke er klar over hva konfliktrådet egentlig gjør – at de er skeptiske til fremgangsmåten, og ikke har troen på at dette skal ha noe for seg.

Det at noen er uvitende, eller til og med kritiske til prosessen, lager rom for positive overraskelser. Marielle forteller om den gode følelsen det er å være vitne til de situasjonene hvor det løser seg på en såpass god måte at de involverte partene går fra meklingsmøtet med en følelse av lettelse. Det er noe den unge mekleren husker godt og tar med seg videre i rollen.

Det er ikke bare de gode møtene en tar med seg. Marielle har rukket å erfare at parter velger å ikke møtes likevel – eller at en av partene ikke opplever meklingsmøtet som noe positivt. Hva tenker du når dette skjer?

- Det er fort gjort å tenke over om man kunne gjort noe annerledes som mekler, for å få alle med. Samtidig handler det om mennesker, og det er en frivillig prosess, så det hender jo at det ikke ender slik man kunne ønske at det gjorde for partene. Det er krevende, spesielt når man som mekler har pratet med begge parter og ser at de kunne hatt stor verdi av å ha møttes og pratet skikkelig sammen.

Hvis du kort skulle beskrive meklerrollen for noen, hva ville du fremhevet?

- Da ville jeg fremhevet verdien av det å prate sammen. Det å lytte til hverandre, og hva man kan få ut av et tilrettelagt møte sammen med en mekler i konfliktrådet, tenker hun.

Det at man får en sjanse til å prate ut, sammen med de menneskene man står i en konflikt med, peker Marielle på som viktig. Det er alltid to sider av en sak, og det viser seg ofte når man får satt seg ned og pratet ordentlig om noe. Dette vil kunne gi en enorm verdi for de involverte. Som mekler kan det være utrolig givende å være vitne til denne prosessen. Det er jo grunnen til at man vil være mekler – å kunne bidra til nettopp dette, mener Marielle.

Da avholdes årets SLT-innføringskurs. Det foregår digitalt mellom kl. 0900-1400 på Teams.

Kurset gir deg en grundig innføring i SLT-modellen, med gode eksempler fra forskjellige kommuner, samt et blikk på temaer som koordinering, forebygging og kommunikasjon.

Kursets målgruppe er nyansatte SLT-koordinatorer. Erfarne koordinatorer som ønsker en oppfriskning er også velkomne. Om du som SLT-koordinator ønsker å ta med en kollega eller tett samarbeidspartner er det rom for dette, men vi ber da om at du først gir beskjed til oss.

Målet for konferansen er å bidra til trygghet i rollen som SLT- koordinator og gi oppdatert kunnskap om kriminalitetsforebygging nasjonalt og lokalt.

Her kan du se programmet for årets kurs.   Vi har blant annet fått med oss erfarne SLT-koordinatorer fra kommunene Gran/Lunner, Hjelmeland og Lindesnes. Disse vil bidra inn med sine erfaringer som koordinator og med arbeidet som samordner.

Kurset er gratis.

Når det oppstår konflikter i et arbeidsfellesskap er det nok ikke så mange som tenker at konfliktrådet kan bidra, men dette er konflikter vi har erfaring med at kan egne seg godt for våre gjenopprettende prosesser, forteller Lars Otto Justad, rådgiver og mekler ved konfliktrådet i Drammen.

Konfliktrådets gjenopprettende prosesser er ikke nødvendigvis ment å være istedenfor behandling gjennom tillitsmannsapparat som verneombud eller leder i egen organisasjon, men heller som et tillegg til dette, skisserer den erfarne rådgiveren.

Konflikter på arbeidsplassen er gjerne relasjonelle, og denne type saker er godt egnet for gjenopprettende metode. Hvorfor? Lars Otto forklarer:

- De som står i slike konflikter bærer ofte på sin egen historie om konflikten. Vi gir dem mulighet til å få fortalt denne til de andre som er berørt og involvert av den. Sammen kan man reflektere om det man hører, og i fellesskap finne ut av hvordan man ønsker å håndtere det. Dette skaper læring og mestring hos den enkelte, som igjen bygger kompetanse på arbeidsplassen.

Videre forteller han om noe av grunntanken i gjenopprettende metode, nemlig at de som selv står i konflikten er best egnet til å vite hvordan den skal håndteres, i fellesskap:

- Gjennom en styrt prosess av historiefortelling, refleksjon og tanker for fremtiden er gjenopprettende prosesser et veldig godt verktøy for arbeidslivskonflikter.

En som også har styrt gjenopprettende prosesser for arbeidsplasser er Lars Ottos kollega, Vibeke Jonassen Killi. Hun minnes spesielt en sak:

- Det hadde over lenger tid vært krevende i et arbeidsfellesskap med kun kvinner. Dette hadde toppet seg i et felles møte, hvor det kom fram at problemet omhandlet faglig uenighet, og det å ikke faglig sett bli tatt på alvor. Situasjonen skapte mye usikkerhet og vanskelige relasjoner, og det hadde dannet seg to «leire» på arbeidsplassen, forteller hun.

Problematikken med de ulike «leirene» på arbeidsplassen gjorde at noen ansatte opplevde at de måtte velge side, mens andre strevde med å holde seg upartiske og opplevde skvisen de sto i som vanskelig. Noe av denne usikkerheten var også rettet mot leder. To ansatte strevde ekstra, og de begge var sykemeldte på grunn av den krevende arbeidssituasjonen. Andre ansatte vurderte å skifte jobb på grunn av dette. Hvordan navigerer man seg videre fra en slik situasjon?

- I tillegg til andre samtidige tiltak, satte vi i gang en gjenopprettende prosess, forteller Vibeke.

Ved gjenopprettende prosess starter en gjerne med forsamtaler med partene, og dette ble også gjennomført her. Alle berørte parter fikk hver for seg en forsamtale, før det gjenopprettende møtet fant plass.

- Det gjenopprettende møtet ble veldig langt, nesten seks timer varte det. Det var sju parter med i møtet, og de fleste hadde mye på hjertet. Det ble brukt særlig lang tid på refleksjon, som jeg fortsatte å styre med fast tale-rekkefølge. Det gikk runde på runde, helt til det var tomt for ord rundt det som hadde vært, husker Vibeke.

Hun forteller at flere i forkant av møtet var bekymret for at alt fokus ville gå mot en bestemt person. Men dette viste seg å ikke stemme:

- Det var en rekke ting som omhandlet mye annet og andre personer. Det var variasjon i hvilke hendelser og relasjoner som i hovedsak hadde preget hver enkelt deltaker. Møtet ble derfor oppklarende og betryggende på mange ulike måter og i mange retninger.

Hvordan endte prosessen på denne arbeidsplassen?

Vibeke forteller om parter som for første gang fikk satt ord på sine opplevelser knyttet til felles hendelser, hvor rykter ble luftet og misforståelser oppklart. Ved enden av den lange seansen beskriver hun partene som slitne, men lettet over utfallet. Mange av partene beskrev det selv på samme måte.

For de to sykemeldte tror Vibeke møtet hadde stor betydning:

- Hele kroppsspråket endret seg fra start til slutt. Begge kom gråtende inn, og gikk ut igjen slitne, men svært lettet, forteller hun.

Arbeidsplassen forventet behov for et oppfølgingsmøte, men ved avtalt kontakt noen måneder senere var det ikke behov for det. Ting gikk bedre, og ingen var sykemeldte.

Vibeke påpeker at den gjenopprettende prosessen ikke var det eneste tiltaket som ble satt i gang på arbeidsplassen, men at partene selv beskrev møtet som forløsende, og at det muliggjorde større effekt også av andre tiltak.

Men først, kven er Sigrid Camilla?

Mange veit kven ho er, men ikkje alle kjenner til historia hennar:

Ho starta i konfliktrådet Oslo Nord-Aust i april 1991. Intervju og tilsetjing vart gjord av ei styringsgruppe med ein representant frå kvar av dei sju bydelane som spleisa på stillinga. Det var mange søkjarar, så konkurransen var hard. Spesielt hugsar ho det som krevjande at det var så mange som stilte spørsmål i intervjurunden. Inntil då hadde ho jobba oppsøkjande på Romerike, og dessutan vore innom Oslo Vest og Oslo Sør, men forlét altså dette arbeidsfeltet til fordel for Konfliktrådet. Då ho møtte opp på den nye arbeidsplassen trong ho ikkje å leita etter arbeidsoppgåver.

- Det er artig å tenke tilbake på at det lå saker og ventet på meg da jeg startet, og uten særlig opplæring var det bare å gå i gang. Styringsgruppene hadde mye å si over det administrative, og meklerhonoraret ble satt mye høyere i Groruddalen enn i Oslo Vest. I tillegg ble jeg ansatt i en hel stilling, mens i Oslo Vest hadde konfliktrådsleder bare 50 prosent.

Interessa for konfliktråd vart vekt då ho arbeidde i Utekontakten, og vart representanten til kommune inn i ei arbeidsgruppe som skulle greia ut behov og moglege modellar for konfliktråd på nedre Romerike.

– Det var et morsomt og fint samarbeid. Jeg husker at vi konkluderte med at det var viktig å opprette egne stillinger. Vi ville unngå at dette arbeidet skulle bli en liten del av en stilling som var full med andre oppgaver fra før, som for eksempel i barnevernet.

I tillegg trefte Sigrid Camilla ungdom i Utekontakten, som vart gåande og venta på ei rettssak i frustrasjon. Då såg ho ei moglegheit for raskare og meir meiningsfull reaksjon i eit konfliktråd.

– Å la folk ta ansvar og ha troen på mennesket var sentralt for meg, faktisk mange år før kjerneverdiene våre kom på banen.

Engasjert tilsett

Sigrid Camilla har fått lov til å jobba med fleire satsingsområde i konfliktrådet, mellom anna har ho fått vera med i ei arbeidsgruppe til Oslo kommune mot hærverk, ei arbeidsgruppe som jobba med forskrifter til den første konfliktrådslova, innvandrarkvinneprosjekt i samarbeid med forskar og JURK, vore i redaksjonen til tidsskriftet «Opp & Avgjort», og dessutan jobba spesielt med saker om vald og nabokonfliktar. Med den gode erfaringa si har ho derfor vore viktig for Konfliktrådet, men ho var òg ein liten periode ute av Konfliktrådet på førespurnad av Oslo kommune.

– Et halvt år etter vi ble statlige ble jeg spurt av Oslo kommune om å komme tilbake til kommunen og ha ansvar for et prosjekt som skulle jobbe med konflikthåndtering og inkludering i bomiljøperspektiv. Det kunne jeg ikke si nei til.

Ho vende tilbake til Konfliktrådet i 2008, for ho likte godt arbeidsoppgåvene som rådgivar, både saksbehandling og oppfølging av meklarane våre, som ho ønskjer å framheva spesielt.

– Meklerne er en variert, engasjert og flott gruppe med mennesker som utfører en kjempeinnsats for konfliktrådet og samfunnsoppdraget vårt.

Sigrid Camilla tykkjer òg det har vore interessant og lærerikt å vera vikar for ungdomskoordinator. Der prøvde ho først å innta ei strengare rolle enn i Utekontakten, men fann ut at det viktigaste er å vera seg sjølv i møtet med andre.

– Å ta en videreutdanning i flerkulturell forståelse kombinert med arbeid i akkurat konfliktrådet var en uslåelig kombinasjon, og her kunne jeg trekke veksler begge veier. Jeg tror nok det har preget mitt arbeid en del faktisk. At jeg også fikk mulighet til å delta i arbeidsgruppa som skulle utvikle kjerneverdiene våre ble jeg veldig glad for, og det arbeidet tenker jeg på med stor glede. Jeg husker spesielt godt da vi satt med et stort mangfold av innspill fra ansatte i konfliktrådet og vår oppgave var å velge bort, snevre inn og velge de beste av de beste mot slutten. Da "troen på mennesket" landet ga det meg en nesten ubeskrivelig god følelse som jeg fortsatt kan kjenne på.

Godt arbeidsmiljø

Ein annan ting som har vore viktig for at Sigrid Camilla har vore med så lenge, og som ho ønskjer å framheve, er det gode arbeidsmiljøet ho har fått lov å vera ein del av.

– Noe av det jeg er spesielt stolt av i eget konfliktråd er arbeidsmiljøet vårt, som har bidratt til at jeg nærmer meg 70 år før jeg blir pensjonist. Vi er forskjellige og det har vært ledere som har kommet og gått, men vi har klart å ivareta et arbeidsmiljø med raushet, humor, klokskap og faglig styrke. Det er jeg stolt av å ha vært en del av, sier Sigrid Camilla før hun legger til at hun også er stolt av måten de har fulgt opp meklerne våre på.

Alternativ for «folk flest»

Sigrid Camilla meiner det har skjedd mykje positivt når det gjeld utviklinga av konfliktråd. Mellom anna meiner ho at fokuset på eit einskapleg og heilskapleg konfliktråd med større satsinga på leiargruppa er viktig, og at me må vidareføra det gode arbeidet vårt i straffesaker og sivile saker.

– Konfliktrådet har kommet for å bli. Vi må fortsatt ha fokus på straffesaker, samtidig som vi må huske at tilbudet vårt i de sivile sakene også er viktig. Det er disse konfliktene folk kjenner på i hverdagen sin, og her har vi et helt unikt tilbud som er viktig for «folk flest».

Sigrid Camilla er oppteken av Konfliktrådets framtid, og har òg meiningar om kva som skal til for at me mellom anna skal behalda ungdomsreaksjonane.

– Det er ingen hemmelighet at kriminalomsorgen gjerne ville hatt U-18 reaksjonene. For å kunne beholde disse reaksjonene på sikt må det være et stort fokus på viktigheten av de gjenopprettende gevinstene for begge parter og for samfunnet. Det jobbes jo med å videreføre og utvikle denne ordningen, så jeg er optimistisk.

Meir eigentid framover

Som pensjonist ser Sigrid Camilla no fram til å eiga meir av si eiga tid. Den skal brukast til å reisa meir, ha litt mindre forpliktingar generelt, men kanskje fleire forventningar og forpliktingar overfor dei som betyr mest for henne. Så skal ho halda fram som styreleiar i burettslaget, gå turar, høyra masse på musikk, ta fleire bilete og lesa. I tillegg leikar ho med tanken om å skriva ei bok for dei minste av oss.

– Ideen om å skrive en barnebok ble født mens jeg hadde sommerferie. Jeg hadde dratt ut av byen og skyene på himmelen viste meg dyr, mennesker og maskiner i en uendelig rekke. Det er kanskje noen som lurer på om jeg var helt edru? Ja, det var jeg, sier hun med et smil.

Så legg ho til kor heldig ho har vore som har fått moglegheit til å vera med i Konfliktrådet så lenge, og vil ikkje sjå bort frå at ho ei stund til kan halda fram som meklar. Det vil tida visa oss, men først skal ho inn for landing av ein lang karriere. Avslutningsvis har Sigrid Camilla òg ei lita helsing i erma.

Kjære alle sammen, både dere jeg kjenner og ikke kjenner.

Lykke til med det gode og nyttige arbeidet dere gjør! Det er mange som setter pris på arbeidet vi utfører, og det må vi gjøre selv også. Det er lett å glemme å gi positive tilbakemeldinger til hverandre, og oss selv i en travel hverdag. Vi skal heller ikke glemme å ta opp problemstillinger når ting kunne vært gjort annerledes. Det får vi til når det skjer på godt vis. Ikke glem det!

Ta dette med dere fra en som nå er, eller i hvert fall bør være, «nesten voksen».