SLT-modellen: Den viktige samhandlingen

Samordning

Utfordringer med rus og kriminalitet kan være et resultat av en rekke ulike og sammensatte faktorer. Tiltakene som rettes inn må derfor være koordinerte og gjerne samtidige. Dette krever samordning forankret på høyeste nivå.   

Samordning handler om å binde sammen og legge til rette for at f. eks. virksomheter eller personer trekker i samme retning. Målet om samordning kommer gjerne til uttrykk i form av overordnede avtaler, felles møteplasser, regelverk og rutiner. De aller fleste områder i samfunnet er i større eller mindre grad samordnet, f. eks trafikken og økonomien. Dette gjør det mulig for aktørene å samhandle uten at man egentlig er bevisst på det.

SLT er en samordningsmodell – og ikke en samarbeidsmodell. Det er altså ikke et aktivitetsprogram, men en modell for samordning av tiltak. Målet er å få mer effekt ut av eksisterende tjenesteapparat og tiltak ved at forskjellige instanser støtter og utfyller hverandre. Det er derfor helt avgjørende at SLT-modellen er forankret på øverste nivå i kommunen.

Når det er etablert et godt system for samordning, er det langt enklere for ledelsen i kommunene, etatene og tjenestetilbyderne i første linje å samarbeide om å løse konkrete oppgaver. Jo mer av samhandlingen som går på autopilot, jo enklere vil det være å bruke kreftene på den krevende oppgaven det er å forebygge rus- og kriminalitet blant og barn og unge.

Koordinators rolle

Som SLT-koordinator har man en unik mulighet til å fremme samordning, samhandling og samarbeid i den rus- og kriminalitetsforebyggende innsatsen i kommunen. Dette gjør man ved å jobbe på tvers av nivåer og sektorer. Koordinator må bidra ved å utarbeide et godt rammeverk og ved å "smøre" systemet gjennom informasjonsflyt og gode samarbeidsrelasjoner. Til dette trenger SLT-koordinator gode rammebetingelser i kommunen, slik som organisatorisk forankring, hel stillingsstørrelse og myndighet.

Nøkkelen til et godt koordineringsarbeid består av gjensidig informasjon, personlig kontakt, avklarte ansvarsforhold, klare mål, faste rutiner, kontinuitet og solid skriftlig dokumentasjon. Det er avgjørende at deltakerne i SLT-nettverket møtes regelmessig for å få kunnskap om hverandres arbeid og utfordringer, og for å bli enige om hva de sammen ønsker å få til.

Deltakerne i et nettverk på tvers av etater og faggrenser må fungere som gjensidige partnere. Da er det viktig med et klima hvor alle våger å løfte frem nye tanker og løsninger og å inkludere nye faggrupper. Det krever trygghet og kjennskap til hverandre.

SLT-koordinatoren har et særlig ansvar for å skape et godt samarbeidsklima og å bidra til felles problemforståelse. Ute i virksomhetene må SLT-koordinatoren søke å bryte ned barrierene som kan stå i veien for god samordning. Tidligere SLT-koordinator i Ski kommune Tuva Elise Engen, har gitt oss noen gode tips:

«Føringene må komme ovenfra – Rådmannen og kommunalsjefene må formidle at deltagerne i koordineringsgruppen har en viktig oppgave. Formålet med gruppen må være tydelig, hele veien. Konkrete arbeidsoppgaver og klare forventninger må gjennomsyre møtene.

Jeg som SLT-koordinator må spille deltakerne gode, ved for eksempel å lede dem på rett vei i ulike situasjoner, men jeg forventer likevel at de også leverer, fordi det er de som er fagfolkene med kompetansen og det får de stadig høre.»

0-24 samarbeidet

Samarbeid og dialog mellom sektorer, forvaltningsnivåer og ikke minst med barn og unge selv, er nødvendig for at barn og unge som trenger det, får hjelp så tidlig som mulig. Dette har 0-24-samarbeidet jobbet for.

0–24 har vært et samarbeid mellom Helsedirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Utdanningsdirektoratet. Arbeidet startet i 2015, og fra 2019 deltok også Sekretariatet for konfliktrådene og Politidirektoratet. 

Les mer

Ønsker du kontakt?

Finn din lokale SLT-koordinator, eller ta kontakt med oss.