Etter en firmafest i Stavanger sentrum, tok han nattbussen hjem litt over midnatt. Deretter gjenstod en kort gåtur fra bussholdeplassen til boligen. Da skjer det – fem menn kommer imot han og spør etter veien, før han uten varsel blir slått ned.

Da overfallsmennene løper fra stedet, kommer Jan Ove seg på beina – men skjønner snart at de følger etter han. Han forsøker å løpe, men blir tatt igjen. Det blir håndgemeng og de legger han i bakken.

-De sparka og slo meg i kroppen og i hodet. Jeg ropte om hjelp, men ingen hørte, forteller Jan Ove Hansen som ble frastjålet mobil og lommebok. Da gjerningspersonene endelig forsvant, kom han seg hjem og var glad for at han fremdeles hadde fasttelefon slik at han fikk varslet politiet om ranet. De kom raskt til stedet sammen med ambulanse. Sistnevnte fraktet Jan Ove til sykehus hvor han blant annet måtte sy flere sting i ansiktet og fikk behandling for brukne ribbein.

-Å bli ranet på denne måten, var en skremmende opplevelse. Men heldigvis fikk politiet raskt tak i gjerningspersonene. Jeg fikk meg en overraskelse da jeg fikk vite at dette var unge gutter – og ikke trettiåringer slik jeg oppfattet det den natta, sier Stavangermannen som vitnet i rettsaken noen måneder seinere.

Sa ja til å møte

Gjerningspersonene fikk sin dom. Alle ble idømt ungdomsstraff som gis ungdom mellom 15 – 18 år som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet og har et oppfølgingsbehov. Straffereaksjonen består av et ungdomsstormøte mellom ungdommen og den som er blitt utsatt for lovbruddet. Så utformes en ungdomsplan med krav og tiltak ungdommen må gjennomføre. Deretter vil et oppfølgingsteam bestående av profesjonelle fagfolk og personer fra det private nettverk, følger opp ungdommen i den perioden straffen varer som er opptil tre år for ungdomsstraff.

Dermed ble Jan Ove Hansen oppringt av konfliktrådet med spørsmål om han ville møte to av ungdommene. (De øvrige fullførte ikke ungdomsstraffen.) For mange ofre kan et møte med gjerningspersonen bety at angsten for å møte vedkommende igjen, dempes. Jan Ove sier han ikke har hatt noen psykiske plager etter hendelsen, men at han ønsket å møte guttene for deres egen skyld.

-Jeg tenkte at dersom jeg kan gjøre noe for to ungdommer slik at de skjønner hva de har forårsaket og dermed slutter med kriminalitet, ville jeg bidra. Ungdommene ødelegger jo livet sitt dersom de ikke stopper, sier Jan Ove Hansen som i møtet med guttene forklarte hvordan han opplevde hendelsen den mørke kvelden.

- Jeg ønsket å få dem til å forstå hva de hadde gjort, og det virket som de skjønte alvoret, sier Stavangermannen som tror slike møter i konfliktrådet kan være med på å få ungdommer som har begått kriminalitet, inn på rett spor igjen. Konfliktrådet er en ordning han har tro på.

Gunvor
Gunvor Gjedrem, leder av Konfliktrådet i Sør-Rogaland (foto: Gro Jørgensen)

Lettere å legge saken bak seg

Gunnvor Gjedrem er leder for Konfliktrådet i Sør-Rogaland – og sier at møter som dette – i trygge omgivelser der meklere leder møtet, kan være viktig både for gjerningspersonen og den som er utsatt for hendelsen.

-Den fornærmede kan fortelle om sin opplevelser og kanskje få en unnskyldning for det som skjedde eller en forsikring på at det ikke vil skje igjen. Det kan bety at det blir lettere å legge saken bak seg, og ikke gå rundt å være redd, sier Gjedrem som tror at slike møter kan forebygge kriminalitet.

-For en ung lovbryter kan det være god lærdom at de møtes ansikt til ansikt med den lovbruddet har gått utover. Da må de høre hva hendelsen har forårsaket av smerte, frykt og eventuelt andre plager både for vedkommende som opplevde det, familien og andre nærstående. Jeg vet at konfliktrådets metode med gjenopprettende prosess har god virkning for mange, sier konfliktrådslederen.

I 2018 hadde konfliktråda i Noreg nærare fire hundre familiekonfliktar.

Utilgivelege hendingar

-Eg har mekla i saker der foreldra i utgangspunktet har kutta kontakten med barna sine – eller omvendt. I dei sakene der søsken har vendt seg for å ha eit «siste» oppgjer med broren eller søstera si, ligg det mange historier og skuffelsar bak, seier konfliktrådsleiaren. Det kan vera søsken som har følt seg urettferdig behandla i oppveksten, som har opplevd krenkingar som for dei er utilgiveleg – eller at relasjonen «kostar for mykje» i forhold til den psykiske belastninga det er å halda fram kontakten. Andre saker kan ha motsett «forteikn» - nemleg eit ønske om å retta opp igjen forholdet med den personen som ein gong var viktig i livet.

-Gjenopprettende prosess der dei som har ein konflikt møtest ansikt til ansikt, handlar ofte om forsoning og at partane skal kunna omgåast kvarandre igjen, kanskje bli venner. Slik er det ikkje alltid i desse i vanskelege sakene. Tvert imot. Nokon treng eit siste møte for å avslutta relasjonen til den andre. Det avgjerda er tøff – av mange grunnar – mellom anna fordi me lever i eit samfunn der det blir forventa at me ikkje skal ha konfliktar med nær familie, seier Ethel Fjellbakk Wright.

Aldri for seint å snakka saman

Familiekonflikter i konfliktrådet dekkjer mange saksområde. Usemjer i samband med arveoppgjer, kjenner alle til. Nokon kontaktar advokatar og bruker rettsapparatet. Andre prøver å løyser striden i konfliktrådet. Ein avtale kor begge har hatt innverknad, gir større moglegheiter for at familieforholdet kan halda fram – enn at dommaren i rettssalen «kårar ein vinnar og ein tapar.» Konfliktrådet er gratis og partane kan avbryta møtet utan at det får nokre rettslege følgjer.

Det kan òg handla om økonomi, når par vel å gå frå kvarandre. Nokon kan ha behov for ein upartisk tredjeperson - ein meklar, for å bli samd om fordelinga. For dei som har barn, kan det vera aktuelt å bruka konfliktrådet for å bli samd om praktiske ordningar – eller at den tvungne meklinga hos familiekontor er gjennomførte. Kven skal henta bara, kva skal dei ha med seg, kven av foreldra som skal betala for kva – og andre diskusjonar. Fleire par seier at det er lettare å få til gode løysingar, når ein upartisk konfliktrådsmeklar legg til rette for møtet mellom dei.

Fleire steder å søkja hjelp

Det er mange som tilbyr bistand i familierelaterte problem – som familievernkontor og familiesenteret. I konfliktrådet blir dialogen brukt - slik at partane i større grad får innsikt i handlingane kvarandres, synspunkt og kjensler. I konfliktrådsmøtet har du sjølv innverknad på kva som skal stå i ein eventuell avtale. Konfliktrådets tilretteleggere/meklarar er ikkje terapeutar eller dommarar, men lekmeklere som leiar meklingsmøtet for å sjå om partane kan finna fram til løysingar dei begge kan godta. Tenesta er gratis, og blir tilboden over heile landet.

Konfliktrådet tar imot henvendelser fra mange ulike parter og instanser. Både privatpersoner, skoler, politi, borettslag, innsatte i fengsler og domfelte hos friomsorgen formidler kontakt med konfliktrådet. Ofte handler det om å ta ansvar og si unnskyld til noen som er påført skade eller en belastning.

Flau over at jeg stal

Pål forklarte i møtet med konfliktrådets mekler at han og kameraten trengte penger fordi de skulle på ferie.

– Når jeg tenker tilbake på det, skammer jeg meg. Jeg er så flau over at jeg var med på å stjele fra en gammel dame, fortalte han og ønsket at konfliktrådet skulle kontakte bestemoren og høre om hun ville møte han. Sønnen til den eldre damen svarte at det ønsket ikke moren, men på spørsmål om Pål kunne sende et brev, var svaret ja.

Det tok en stund før Pål klarte å finne de rette formuleringene, men målet hans var klart - han ville gi   tydelig uttrykk for anger og han ønsket å gjenopprette tryggheten til den eldre damen.

Brev ny versjon

Tydelig anger i brevet

I ettertid ringte sønnen til den eldre damen og takket for brevet.  Sønnen syntes også det var godt å se at handlingen ikke var personlig rettet mot moren hans. Og han var litt mindre frustrert da han forstod at det krevde mye mot og anger fra Pål for å ta ansvar for det han hadde gjort. Etter å ha lest brevet forstod han mer om hvilke tanker og følelser Pål hadde rundt det som hadde skjedd. Han trakk spesielt frem setningen som Pål hadde skrevet i brevet: «Fremover i livet mitt skal jeg alltid være obs på at andre har det bra, noe jeg håper du har».

I denne saken ble det ikke et gjenopprettende møte mellom gjerningspersonen og den fornærmede, men det ble likevel kontakt «nok» til at en fikk bedt om unnskyldning, og en annen kunne føle seg mer trygg.

Brevet fra Pål

Jeg tok kontakt med Konfliktrådet  ettersom jeg gjennomfører straffen for det tyveriet som jeg og en tidligere venn gjorde hos deg. Forstod at du ikke ønsket å møte meg personlig, men at det var greit at jeg skrev et brev til deg. Benytter meg derfor av denne muligheten.

 Jeg tar kontakt fordi jeg angrer og vil gjøre meg ferdig med alt det gale jeg har gjort. Det jeg gjorde, er noe jeg aldri vil oppleve igjen, jeg er ingen tyv og heller ikke en person som får mennesker til å føle seg redde. Jeg opplevde situasjonen som ubehagelig, da den tidligere vennen jeg hadde bare sa at vi skulle hente en lommebok. Ikke at vi skal stå utenfor ett vinduet og snike oss inn og gjøre det på den måten vi gjorde. Det er ikke godt for meg at du skal føle deg redd hele tiden, du skal aldri trenge å tenke tanken en gang og jeg håper du har det bra, tross det som skjedde. Har tenkt masse på hva som egentlig skjedde, vi var ungdommer som bare ville reise på ferie og trengte penger, da den tidligere vennen sa han visste om en som hadde penger i en lommebok. Det var ikke personlig mot deg, bare en måte å få penger på.  Mine tanker angående deg, er at du har følt deg redd for to gutter du ikke trenger å være redd for. Var derfor jeg også ville møte deg å si det selv, jeg er ingen tyv eller en som setter andre i fare. Fremover i livet mitt skal jeg alltid være obs på at andre har det bra, noe jeg håper du har. Og du trenger aldri å føle deg utrygg når det gjelder meg eller frykte at noe sånt kunne skjedd igjen. For noe sånt kunne jeg aldri gjort igjen!

Unnskyldning og anger – med vennlig hilsen Pål

Utklipp av FINN.no-logoen

Derfor slo han til, personen ein annan stad i landet, og overførte pengar. Men mobilen utevart!

Stadig fleire blir utsette for svindel på nettet. Det er likevel få som melder denne typen kriminalitet til politiet, skriv politiet på nettsidene sine.

Fann ei løysing

Men det vart gjort i denne saka. Politiet fann personen som hadde fått pengar, og sende saka til konfliktrådet. Konfliktrådet gjennomførte meklingsmøte via videokonferanseutstyret som alle konfliktrådskontor i Noreg har. Ein konfliktrådsmeklar sat nord i landet med den eine parten og ein meklar sat sørpå med parten som budde der. Og saman fann dei ei løysing som var god for begge partar.

Andre liknande saker som fekk løysinga si i konfliktrådet var 15-åringen som selde bildelar, men der kjøparen aldri fekk noko tilsendt varet sjølv om den var betalt. Her vart det eit meklingsmøte der partane inngjekk avtale. Ein annan bil som vart seld på Finn.no, viste seg å ha manglar. Her vart saka løyst med ein økonomisk avtale som begge var fornøgd med.  Småbarnsmoren som vende seg til konfliktrådet etter at ho hadde bestilt barneklede, men aldri fått nokon pakke i posten – fekk likevel ingen å møta i konfliktrådet. «Seljaren» gjorde seg etter kvart utilgjengeleg.

Nettsvindel

Nettsvindel er ein type bedrageri som blir utført ved bruk av internett, som til dømes via SMS, telefon, e-post, applikasjonar og nettsider. Metodane som blir brukte er varierte, men felles for nettsvindel er motivet om økonomisk vinning.

-Me har hatt nokre saker med svindel på nett. Det har vore mobilar og smykke som har vorte selde utan at varet har komme til den som har betalt for varet, fortel konfliktrådsleiar Grete Stabekk i konfliktrådet i Oppland.

Vanskeleg å finna personen

-Men det som oftast skjer i saker med svindel på nett, er at konfliktrådet ikkje finn den andre personen. Den som har vorte svindla kontaktar konfliktrådet, men den som svindlar har gjerne oppretta ein falsk profil, oppgitt feilaktig namn eller eit telefonnummer som ikkje er i bruk. Dermed oppnår ikkje konfliktrådet kontakt med parten, og saka må avsluttast i konfliktrådet som ikkje laust, seier Stabekk.

På nettstaden Finn.no fortel Geir Petter Gjefsen som er ansvarlege for Forbrukertrygghet i FINN, at i 2017 vart det publisert 7,5 millionar annonsar på Finn.no. I dei aller, aller fleste handlane går ting for seg akkurat som dei skal, men i nokre tilfelle, som elles i samfunnet, så er det nokon som blir utsett for ei uønskt hending.

Han har følgjande oppmoding til alle som besøkjer FINN:

- Generelt sett kan eg seia at det viktig for oss at ein føler seg trygg når ein handlar på FINN, og eg har inntrykk av at dei aller fleste føler seg trygge. Men eg vil oppmoda alle som opplever noko uønskt til å ta kontakt med oss.

Verd eit forsøk

Konfliktrådet kan òg bli kontakta om du har opplevd svindel/bedrageri på nett. Du bør òg melda slike saker til politiet. I konfliktrådet vil me prøva å finna den andre personen og leggja til rette for eit møte der dere sjølv gjennom dialog, kan finna fram til gode løysingar. Det er verd eit forsøk.

Mange har møtt naboen sin, ein familiemedlem, ein arbeidskollega, ein dei møtte ute på by`n, ein klassekamerat eller andre dei har ei usemje eller konflikt med. Nærmiljøkonfliktar og økonomiske konfliktar utgjer nesten halvparten av dei sivile sakene. Eit møte i konfliktrådet kan oppklara misforståingar. Erfaring viser òg at når konflikten blir belyst frå fleire sider, kan det bli lettare å finna fram til ei løysing alle kan godta.

Sak kan meldast inn digitalt

Talet på mottekne sivile saker per 2. tertial har variert mellom 1300 – 1550 saker dei siste fem åra. I år viser talet på saker ein markert auke. Det betyr at fleire får kjennskap til konfliktrådet. Ei målretta marknadsføring, digitale løysingar for brukarar, satsing på sosiale medium og synlighet i media, er truleg årsakene til at kunnskapen i samfunnet om konfliktråd, mekling og alternative straffereaksjonar aukar.  At det hausten 2017 vart mogleg å melda inn sivile saker digitalt – via nettsida vår - har i tillegg gjord terskelen for å melda inn saker lågare.

Konfliktrådet har ca. 7500 saker i året – fordelt på straffesaker frå politiet og sivile saker.  I den sistnemnde kategorien er det òg saker frå politiet der lovbrytaren er under strafferettsleg alder (15 år), medan hovudtyngda er saker som partane sjølv bringar inn for konfliktrådet. I mekling blir dialogen brukt - slik at partane i større grad får innsikt i handlingane kvarandres, synspunkt og kjensler.

Mange fordeler

Kva er så fordelen ved å bruka konfliktrådet i sivile saker? Kort behandlingstid, gratis, konfliktar kan bli løyst på lågast mogleg nivå, du får prata ut med ho du er i konflikt med – og via aktiv deltaking og medråderett i løysinga så er du sjølv med på å påverka resultatet og eventuelt inngå avtale.

300 fleire brukarar har fått tilbod om å delta i brukarundersøkinga til konfliktrådet i inneverande år enn i same periode i fjor, men svarprosenten er noko lågare. 86 % av partane i undersøkinga svarer at konfliktråd var eit godt val i deira situasjon, og 85 % er i ettertid fornøgd med avtalen dei inngjekk

Fleire fornærma som har fått nakenbileta sine delt vidare frå andre fortel om ein kvardag som er prega av angst, mobbing, høgt fråvær på skulen og ei kjensle av å stå åleine.

Ei jente som no er 19 år fortalde i konfliktrådet at ho som 16-åring sende nakenbilete av seg sjølv til den dåverande kjærasten sin. – Det var jo ei forventning om å senda nakenbilete fordi «alle andre» gjorde det og eg gjorde det fordi eg stolte på han eg var saman med. Då fekk eg liksom ei stadfesting på at eg var digg, men det burde eg ikkje gjort. For då det vart slutt og han delte dei bileta vidare så rasa heile verda saman. Heldigvis går det betre med meg i dag.

Tall vedr nakenbilder 2

Ikkje fordømmelse

Vi veit at den fornærma kan vera unge menneske i sårbare situasjonar som står på terskelen til vaksenlivet. Då er det viktig at vedkommande blir møtt med forståing og ikkje fordømmelse.  I meklingsmøtet kan slike saker by på sterke kjensler. Nokon bryt saman i gråt og seier at det var berre den som fekk biletet som skulle sjå det, ikkje alle andre, og at livet ikkje lenger er verd å leva. Då har dei behov for å snakka, reflektera, tenkja og oppleva at dei blir tekne på alvor. Fleire fornærma slit med skuldkjensle, medan andre er sint på gjerningspersonen. Og fordi nokon har valt å dela dei private og intime bileta deira vidare så føler dei seg demotivert for å fullføra utdanning, orkar ikkje å jobba, er redd for å gå ut og føler at livet er sett på vent.

– Eg har ikkje tort å seia det til foreldra mine endå. Og venner snur ryggen til meg, baksnakkar meg og eg blir kalla for hora. Eg skjønner ikkje kvifor vennene mine ikkje støttar meg. Eg har jo ikkje gjort noko gale, seier ei fortvila jente på 17 år. Ho sende nakenbilete av seg sjølv til ein kjærast som sende dei vidare til vennene sine.

 

Kva gjer du viss du får eit nakenbilete?

Viss du får eit nakenbilete eller ein nakenfilm frå nokon som sender det direkte til deg,er det lovleg dersom personen er over 18 år. Viss personen er under 18 år er biletet/filmen å rekna som "framstilling som seksualiserer barn" og å ha noko som helst å gjere med dette blir ramma av straffelova § 311. Det finst rett nok nokre unntak dersom personen på biletet/filmen er mellom 16 og 18 år - og det finst samtykke og likskap i alder og utvikling, men det er aldri lov når personen er under 16 år.

Kva skjer vidare i denne typen saker? Ei løysing kan vera at politiet oversender saka til konfliktrådsbehandling viss partane samtykkjer til å møtast. Ein fornærma part kan ha behov for å ansvarleggjera personen og snakka ansikt til ansikt og kanskje få ei unnskyldning. Det som var kult å gjera då biletet eller filmen vart delt, kan vera utruleg skamfullt, flytte og pinleg i ettertid, men det handlar om å møtast for å ta ansvar for sine eigne handlingar. I Konfliktrådet er det gratis og frivillig å møta og det handlar om å komma fram til løysingar som alle partar kan leva med. Meklarane har forsamtale med kvar av partane slik at møtet skal opplevast trygt og føreseieleg for alle partar og andre ramma.

Ramma partar på begge sider

Det kan vera flautt å snakka med foreldra sine om det ein har gjort og fleire unge kan føla at skamma er for stor. På møta i konfliktrådet skal den fornærma blir teke på alvor og det skal leggjast til rette for at gjerningspersonen skal ta ansvar for handlingane sine.  Det blir gjort eit godt forarbeid med forsamtalar før begge partane møtest. Meklarar eller tilretteleggere leiar møta i konfliktrådet. Partane kan ha med seg støttepersonar eller andre ramma partar som søsken, venner, foreldre, besteforeldre eller annan familie.

Det kan vera nyttig for gjerningspersonen å høyra kva konsekvensar handlinga har hatt, både for fornærma og ramma. I møta i konfliktrådet handlar det ikkje berre om handlinga i seg sjølv, men også kjenslene og synspunkta til partane som er ramma.

Den andre personen var jo tillitsvekkende og hyggjeleg. Du følte at du kunne stola på vedkommande og dialogen gjekk så greitt. Men så viste det seg at du vart lurt og du kan føla deg irritert, dum og såra som eigentleg burde visst betre. Nokre av desse sakene hamnar i konfliktrådet.

Det finst mange typar svindel og bedrageri. Ein gjengangar kvart år er kjøp av konsertbillettar som viser seg å vera falske, men andre døme kan vera kjøp av mobiltelefonar i dårlegare stand enn lova, bruktbil som har fleire manglar enn seljar oppgav, misbruk og svindel i ditt namn, manglande betaling for ein send vare og mykje meir.

Du har fleire val

Så kva vil du gjera viss tillitten til andre blir broten og du blir svindla? Svaret er sjølvsagt individuelt, men nokon ønskjer at gjerningspersonen skal betala tilbake, få ein lærepenge, bli politimeldt og få ei straff. Då kan det vera ein idé å ta kontakt med Forbrukarrådet, Forliksrådet eller Politiet.

Samtidig er det nokon som ønskjer å møta gjerningspersonen ansikt til ansikt for å forklara med sine eigne ord korleis krenkinga har påverka dei, slik at vedkommande kan forstå konsekvensane av handlingane sine. Då kan det handla om forventningar til ei konsertoppleving som ikkje blir innfridd, tilleggsutgifter i form av reise og opphald og kjensle av svik og bedrageri. For dei som ønskjer denne løysinga handlar det ikkje berre om pengane eller dei materielle verdiane, men om å få svar på spørsmål som berre gjerningspersonen kan svara på. Viss du ønskjer denne løysinga kan møte i konfliktrådet vera eit godt alternativ for deg.

Pressemeldinga som vart sendt ut frå Konfliktrådet i Oslo og Akershus i går, melder om ein saksauke som «kjem hovudsakleg av at publikum har meldt inn langt fleire saker direkte til konfliktrådet. Det betyr at fleire oppdagar konfliktrådet som ein gratis, rask og nyttig instans for løysing av ulike konfliktar. Det er enkelt og trygt å melda ei sak inn via nettsidene til konfliktrådet. Folk ønskjer å ordna opp i nabokonfliktar eller familierelasjonar som har vorte vanskelege. Mange har òg meldt inn saker om økonomiske forhold».

Fornærma som har møtt gjerningspersonen i konfliktrådet kan forklara at det er vanskeleg å stola på folk, dei passar ekstra godt på verdisakene når liknande personar som gjerningspersonen tek kontakt og den grunnleggjande tilliten til andre er ikkje lenger til stades. Når gjerningspersonen får høyra dette og tek ansvar og seier unnskyld, kan noko av tryggleiken til fornærma bli retta opp igjen og grunnlaget for ei god løysing vera lagd. Gjerningspersonen har òg sagt at det har vore ein befrielse å kunna ta ansvar og sleppa å slita med dårleg samvit for det han eller ho har gjort. Og samtidig vise for andre enn seg sjølv at den personen ikkje er vond eller ute etter å skada andre.

Tru på menneske

No om sommaren er det eit stort utval av festivalar og mange har gledd seg lenge til å sjå favorittartistane sine og skapa minne for livet saman med venner. Dessverre er det ikkje alltid det ender slik. Eit døme frå ei tidlegare sak i konfliktrådet er ei ung jente som hadde kjøpt vekepass til Øyafestivalen via finn.no og betalte på førehand, men så fekk ho aldri billetten. Ho visste kven seljaren var, men ho svarte ikkje på førespurnadene. Derfor tok kjøper kontakt med konfliktrådet og ønskte å møta motparten for å sjå henne i auga og få ei forklaring på kvifor seljaren hadde svindla henne. Konfliktrådet tok kontakt med seljaren som var ei anna ung jente som var desperat etter pengar på det tidspunktet, og i ettertid angra ho seg veldig og var innstilt på å gjera opp for seg. Dei to møttest i konfliktrådet og fekk snakka saman om kva som hadde skjedd og fekk skrive ein avtale der seljaren fekk gjort opp for seg. Etter at avtalen var innfridd så fekk ho òg letta samvitet sitt og moglegheit til å gå vidare med livet sitt.

For å unngå at dette skjer med deg, så kan det vera lurt å ikkje betala på førehand og ikkje gi frå deg sensitive opplysningar som personnummeret ditt. I tillegg har Forbrukarrådet fleire gode tips på nettsidene sine og har òg ein rådgivingstelefon.

I saker som omhandlar svindel og krenkingar er det ikkje berre pengebeløpet eller materielle verdiar som partane kan ønskja å få tilbake. Ei form for oppreising kan òg vera ei unnskyldning og ansvarlegegjøring av gjerningspersonen og det er ofte mogleg i møte mellom menneske. Møta mellom menneske passar nok ikkje for alle, men konfliktrådet legg til rette for at du kan finna ei løysing som passar for deg.

Konfliktrådet rettleier fleire som er i fortvila situasjonar fordi dei har betalt på førehand for ei vare dei aldri har fått eller ikkje har fått betaling for ei vare som er sendt. Felles er at dei fleste i ettertid seier at dei stolte på den andre parten og hadde ein grunnleggjande tillit til vedkommande, og det kjennest krenkjande å bli lurt og bedrege.

Ein annan motivasjon er at eg vil vera ein god son for mora mi. Gjennom straffa så har me fått eit nærare forhold. No høyrer eg på henne og ho har vore med i oppfølgingsteamet.

Det er «Martin» på 17 år som fortel. Han vart først gitt ungdomsoppfølging i 6 månader for narkotikabruk – og så ein vilkårsdom med vilkår om ungdomsoppfølging i 12 månader til for vald. Subsidiert i straffa hans er 60 dagars vilkårslaust fengsel og 2 års prøvetid.

Usemjer, slåssing og to gutegjengar som «kriga» mot kvarandre var årsaka til at «Martin» vart dømde for vald. Då han fekk moglegheit til ungdomsoppfølging, sa han ja – men innrømmer at det vart tøffare enn han hadde tenkt. Ungdom mellom 15-18 år som har begått kriminalitet og som treng tett oppfølging over tid, kan få ungdomsoppfølging. Reaksjonane inneber tett oppfølging av kvar enkelt ungdom – der det mellom anna blir utarbeidd ein individuell plan som ungdommen må innfri. Eit oppfølgingsteam beståande av støttepersonar frå offentlege etatar og det private nettverket følgjer ungdommen.

«Martin» har eit klart svar til dei som meiner at ungdomsoppfølging er eit «soft» tiltak utan krav.

- Fleire har spurt meg om det.  Det er ikkje soft akkurat! Det er meir forståeleg. Den tiltalte skal forstå kva han har gjort og prinsippet bak ungdomsoppfølging. Det handlar om rehabilitering og å få eit anna perspektiv på ting. I ungdomsplanen står det mellom anna at eg må komma meg på jobb, ikkje gjera nokon lovbrot og levera urinprøver. Det er greitt og det går bra.

Irriterande med så mange møter

- Kva er det mest irriterande med ungdomsoppfølging?

- Det er irriterande at eg blir tilkalla i så mange møte. Og eg må søkja om eg skal på ferie og eg kan få eit nei. Dei vurderer jo ulikt frå person til person. Men viss eg ikkje begår nye lovbrot så ser dei det an. Eg kan reisa med mamma, men det jo blir vanskeleg viss eg skal reisa med kjærasten min.

- Kva har du lært av straffegjennomføringa?

- Eg har lært å vera meir sjølvstendig. Å ta nokre gode val. Det du gjer kan «bita deg skikkeleg i ræva» og påverka framtida di for alltid, seier «Martin» som på spørsmål om han er sikker på at han er ferdig med kriminalitet, forsikrar at «ein kan aldri seia aldri» - men at det absolutt ikkje er ein plan å halda fram med lovbrot. Han meiner òg å ha endra syn på kriminalitet etter straffegjennomføringa.

- Ja, eg er ikkje der det pleier å skje ting. Eg held meg unna, seier Martin og fortel at han helser på gutegjengen «sin» når han møter dei, men heng ikkje med dei lenger.

Møte med fornærma

Ein del av straffa handlar òg om å møta fornærma i eit gjenopprettende møte viss fornærma ønskjer det. I Martins sak så har ikkje eit slikt møte funne stad – i alle fall ikkje førebels. «Martin» har via ungdomskoordinatoren sin i konfliktrådet gitt beskjed til dei gutane valden gjekk utover at «det var kipt» det han gjorde.

- Eg har sett ein av dei. Eg har ikkje gått bort og snakka, kanskje han blir redd. Men eg kan gjerne snakka med dei og høyra hans del av historia og eg kan fortelja min.

- Korleis ser framtida di ut?  Kva er draumen?

- Eg har mange draumar. Ein av draumane mine er å bu på strandhus på Bali. Han smiler og ler.

- Neida, alvorleg talt, eg ser for meg at framtida mi blir fin, seier «Martin» som i dag er i jobb og seier han trivst godt og har det gøy på jobb.

210 har fått ungdomsoppfølging

Halvårstala frå Konfliktrådet i Oslo og Akershus viser at 46 ungdommar har fått ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging mot 34 på same tid i fjor. På landsplan har 29 ungdommar fått ungdomsstraff hittil i år mot 14 på same tidspunkt i fjor og 210 har fått ungdomsoppfølging, mot 185 i juni i fjor. Tala viser ein auka bruk av straffereaksjonane som Konfliktrådet forvaltar.

Ungdommane som får ungdomsstraff og ungdomsoppfølging av politiet sonar straffa i fridom. Målet er å byggja sosiale murar rundt ungdommen i staden for fengselsmurar. Men samtidig blir det stilt strenge krav til kva ein kan gjera og kva ein får lov til. Ikkje alle klarer å gjennomføra – som «Martin».

- Eg har endra fokus i livet sitt og følgjer reglane, seier 17-åringen.

Foreldra kontakta politiet etter at ein av gutane vart dytta så hardt at han datt og brekte armen på ein idrettsdag på skulen. Dette meiner dei var gjorde med overlegg, og dei var skuffa over at skulen ikkje hadde teke tak i det. Politiet kontaktar Konfliktrådet og saka blir vurdert eigna for eit stormøte. Alle partar blir innkalla til formøte der det blir gode samtalar, og foreldra ønskjer ein «opprydding» i gutegjengen.

P1060630

Konflikt mellom foreldra

Alle møter til stormøte der det er tre tilretteleggere/meklarar. Både gutane og foreldra bli stilte spørsmål etter tur, ifølgje det skripet med faste spørsmål som blir brukte i eit stormøte. Etter kvart viser det seg at foreldra har meir på hjartet enn konflikten mellom gutane. Alle ønskjer eigentleg ei løysing, men dei underliggjande problema gjer det vanskeleg. Etter kvart spør tilretteleggerne om foreldra kan godta at gutane blir med på eit anna rom og held fram saman med ein av tilretteleggerne. Alle godtek det.

«Sånn vil me ha det»

På dette møtet laga gutane ein plan på korleis dei ønskte å ha det og korleis alle skulle kunna kjenna seg trygge. Det vart skrive ein avtale som vart lest opp for foreldra.

I «voksengruppa» hadde det gått varmt for seg, der var naboskap, vennskap og andre problem diskutert med høgt engasjement. Etter kvart hadde dei likevel vorte såpass samde at dei kunne ta kvarandre i hendene. Dei var òg svært fornøgd med at gutane hadde klart å ordna opp på eigenhand. Dei skulle vera aktive for å prøva å førebyggja mobbesituasjoner framover ved å spørja gutane jamleg korleis skuledagen hadde vore og om avtalen vart følgd opp.

«Det var ein lang ettermiddag og kveld, men det var verd det», var tilretteleggernes samstemde kommentar etter stormøtet.

(mer…)