Kunnskapsinnhenting

For å gjøre de riktige prioriteringene og velge de rette tiltakene og innsatsområdene, trenger man god kunnskap utfordringene. Det er viktig at man kartlegger både nåværende og potensielle utfordringer, og at dere har et godt uttømmende bilde av tilstanden. Dvs. at man ikke overser vesentlige områder. Les mer om rus- og kriminalitetsforebygging.

Når man har kartlagt utfordringene, er neste steg å vurdere hvilke ressurser, virkemidler, kompetanse o.l. man trenger for å håndtere disse. Her er det viktig at alle relevante fagmiljøer, tjenestetilbydere og andre aktører blir tatt med i prosessen. Når dette er gjort, må man gjøre en helhetlig vurdering av hvordan kommunen eller politidistriktet står rustet. En slik analyse skal avdekke områder der det er behov for forbedringer eller omprioriteringer. Kunnskapen er derfor særlig viktig for det styrende nivået.

For å få et godt bilde av de lokale utfordringene kan det enkleste, men også kanskje det beste, være å ta en prat med de som har særlig god innsikt i barn og unges liv. Det kan f. eks. være skolen, barnevernet, politiet, fritidsklubben, frivillige organisasjoner eller næringslivet. Dette er aktører som som ofte har mye direkte kontakt med barn og unge og som derfor også vet mye om målgruppen. Som SLT-koordinator profiterer man på å pleie nær kontakt med praksisfeltet, men også personer som befinner seg lenger opp i systemene og som kan sitte på mye oversiktskunnskap. Dette vil gjøre det letere både å kartlegge utfordringene, men også gjennomføre tiltak.

Det viktig å ta med i betraktning at de ulike faggruppene og aktørene har sitt syn på hva som er de mest sentrale utfordringene. Dette vil bære preg av deres arbeidsmetoder, faglige begrep og målsetninger. F. eks. vil kanskje politiet og den lokale handelsstanden ha ulike syn på hva som generer bråk og uro i sentrum på kveldstid. Som SLT-koordinator har man et særlig ansvar for å ivareta helhet. Det er derfor viktig med flere kilder, og du har forståelse for hvordan de ulike aktørene tenker. Dette vil gjøre det lettere iverksette en helhetlig forebyggende innsats og legge til rette for samhandling.

Tall og statistikk er en annen viktig kunnskapskilde i det forebyggende arbeidet. Ved hjelp av denne kilden kan du skaffe deg god oversiktskunnskap og samtidig få innsikt i faktorer som ikke er så lett å få øye på i det daglige. Statistikk er også en veldig god måte å se etter utvikling. Går kriminaliteten opp eller ned? Hvordan trives barn og unge på skolen i dag sammenlignet med tidligere? Er det mange barn i kommunen som vokser opp i hjem med økonomiske problemer?

Tall og statistikk kan være til stor hjelp når man skal legge planer på strategisk nivå. Skal du forberede en sak eller holde en presentasjon, vil det være mer overbevisende dersom observasjoner og beskrivelser underbygges av tall. Det er likevel viktig å være bevisst på at statistikk ikke nødvendigvis representerer "den eneste sannheten". Tall kan også ha feilkilder og man bør vurdere kritisk hvordan de er samlet inn. Kan det være mørketall i kriminalstatistikken? Kan vi stole på at ungdom svarer korrekt på spørreundersøkelser?  Dette understreker behovet for å bruke flere kunnskapskilder når man utreder en sak.