SLT-modellen: Systematisk forebygging
Tiltak og innsatsområder
For å forebygge rus og kriminalitet er man avhengig av riktig innsats på riktig sted til riktig tid. Man bør derfor ha gode prosesser i forkant og ikke nødvendigvis kaste seg på tiltak.
Når det er snakk om forebygging av rus og kriminalitet, fremheves gjerne tiltakene. Effektiv forebygging er imidlertid langt mer enn det. For å finne de rette tiltakene må man involvere berørte aktører og kompetansemiljøer og systematisk kartlegge potensielle og akutte utfordringer. Deretter må man sammen finne de innsatsområdene og tiltakene som er nødvendig. Dette skal gjøres innenfor en ramme der man har begrenset med tid og ressurser, og det vil derfor være nødvendig å gjøre prioriteringer. Da er det viktig at arbeidet er forankret i kommuneledelsen, og at ledelsen er tydelig på hvem som kan avgi ressurser og hvem som kan bidra i det praktiske arbeidet.
SLT-koordinator har et særlig ansvar for at disse prosessene er så gode som mulig. Det varierer hvor direkte involvert SLT koordinator er ved iverksettelse og gjennomføring av nye tiltak. I større kommuner arbeider SLT-koordinator ofte primært på systemnivå, mens i mindre kommuner trekkes de mer inn i det praktiske arbeidet.
Vet vi hva som virker?
Det er ønskelig at vi vet så mye som mulig om virkningene av tiltakene vi setter i gang. Når effekten av et tiltak er målt ved hjelp av vitenskapelig metode, sier man gjerne at de er evidensbaserte. Det vil da være mulig å si med vitenskapelig sikkerhet hvorvidt det det iverksatte tiltaket har ført til den ønskede virkningen. For å få til dette må man gjennomføre et forsøk med en tilfeldig trukket intervensjonsgruppe og kontrollgruppe.
Det er imidlertid både dyrt og krevende å dokumentere effekt på denne måten, og i mange tilfeller ville det være praktisk umulig å vite med vitenskapelig sikkerhet at noe har den ønskede virkningen. Når det gjelder forebygging av rus og kriminalitet, er det så mange faktorer som kan påvirke resultatet, at vi sjelden kan være helt sikre på om tiltaket har virket eller ikke. Dette betyr ikke at man ikke skal benytte tiltak man har god erfaring med, men som ikke har dokumentert effekt. Det er i tillegg en rekke enklere måter å evaluere tiltak gjennom tilbakemelding fra brukere og involverte, der man samtidig følger utviklingen på det man ønsker å oppnå. Gjennom systematisk dokumentasjon og evaluering kan man få en viss indikasjon på om et tiltak virker. I mange tilfeller vil det være godt nok. Likevel, jo mer kostbart inngripende et tiltak er, jo viktigere er det at vi ha sikker kunnskap om effekten.
Finn gode tiltak
Når man har et godt bilde av de viktigste utfordringene og avklart nødvendige prioriteringer og mål i det styrende nivået, kan man se etter mulige tiltak. Det er viktig i denne sammenheng å lytte til fagpersoner på koordinerende og operativt nivå og be dem gjerne undersøke i sine nettverk. Erfaringer fra andre steder i landet kan være av stor verdi, og SLT-koordinatorer i andre kommuner kan gi deg mye nyttig kunnskap i denne sammenheng.
Les mer om våre tilskuddsordninger
Bufdir har samlet tilskuddsordninger til utsatte barn og unge, der det legges til rette for utvikling og deltakelse i samfunnet og bedre levekår.
Utdanningsdirektoratet har tilskuddsordninger til utsatte barn og unge 0-24 år og deres familier.
Helsedirektoratet har en tilskuddsordning for tilbud til barn og unge med behov for langvarig oppfølging og sammensatte tjenester
Regionalforvaltningen.no gir tilskudd til kulturaktivitet for barn og unge
Regjeringen.no har en alfabetisk oversikt over et utvalg nasjonale tilskuddsordninger som kommunen kan søke på.
IMDi har en rekke tilskudd som kommuner kan søke på, blant annet til flyktninger med nedsatt funksjonsevne eller adferdsvansker.
LNUs støtteordninger gir organisasjoner og grupper muligheter til å sette i gang med nye prosjekter og aktiviteter – av, med og for barn og unge.