Mekling i konfliktråd

Et møte i konfliktrådet handler om å gjenopprette urett så godt dette lar seg gjøre. I et meklingsmøte får begge partene mulighet til å beskrive med egne ord det som har skjedd, hvordan de har opplevd situasjonen og hvilke konsekvenser det har hatt for dem. Dette kan gi begge parter verdifull ny innsikt. Gjerningspersonen får mulighet til å ta ansvar og forstå konsekvensene av handlingene sine, mens den fornærmede kan bearbeide opplevelsene og gjenvinne tryggheten. Sammen kan partene komme fram til løsninger som gjør det lettere for dem å komme seg videre i livet.

Vilkår for overføring
Følgende sentrale vilkår må være oppfylt før en straffesak kan overføres til konfliktråd:

1. Straffeskyld må ansees bevist. Det betyr at påtalemyndigheten eller domstolen må være sikker på at vilkårene for straff er oppfylt.
2. Både fornærmede og siktede må samtykke til at saken overføres til konfliktrådet.
3. Partene må i hovedsak være enige om hva som har skjedd. Det foregår ingen bevisvurdering i konfliktrådet, og konfliktrådet vil legge forholdene vedkommende er siktet eller dømt for til grunn for behandlingen.
4. Saken må vurderes egnet for konfliktrådsbehandling (se avsnittet under).

Vilkårene er nærmere presisert blant annet i straffeprosessloven § 71 a. Les mer om den juridiske reguleringen av mekling i konfliktråd her.

Hva gjør en sak egnet?
Når påtalemyndigheten vurderer om mekling i konfliktråd er en egnet reaksjon, er det flere forhold som er viktig. Både hensyn til fornærmede og gjerningspersonens situasjon spiller inn. Det samme gjør hvilket lovbrudd som er begått, og alvorlighetsgraden. Påtalemyndigheten vurderer også sakens karakter og behovet for å forebygge nye hendelser og/eller konflikteskalering.

• Har fornærmede behov som kan gjøre det nyttig å komme i en direkte dialog med gjerningspersonen? Les mer i Info til deg som har vært utsatt for et lovbrudd
• Har gjerningspersonen behov for å ta personlig ansvar og rette opp igjen de skadene hun/han har gjort?
• Har partene en relasjon, eller er del av samme nærmiljø, som gjør det ønskelig at de får snakke ut eller komme til en enighet?

Egnethet omtales nærmere riksadvokatens rundskriv 4/2008 Konfliktråd. Riksadvokaten ventes å komme med et nytt, oppdatert rundskriv i 2025.

Hva gjør en sak mindre egnet?
Fornærmede skal ikke utsettes for press, nye krenkelser eller fare i forbindelse med møter i konfliktrådet. Det er dermed forhold som kan tilsi at saker er mindre egnet:

• Er det risiko for at et møte mellom partene kan oppleves som en ytterligere krenkelse, til tross for god tilrettelegging fra konfliktrådet? F.eks. på grunn av skjevt maktforhold mellom partene.
• Er det sannsynlig at gjerningspersonen har manglende empati eller hensikter som ikke er til fornærmedes beste?

Vanlige sakstyper og målgruppe
Mekling i konfliktråd kan være en egnet reaksjon ved forskjellige lovbruddstyper. Reaksjonen brukes ofte i saker som omhandler vold og trusler. Videre er hensynsløs adferd, hærverk, tyveri, innbrudd og økonomiske lovbrudd som underslag vanlige saker til mekling.

Det er ingen aldersbegrensning på bruk av denne reaksjonen. Gjerningspersonen kan også være tidligere straffedømt. Mekling i konfliktråd kan imidlertid være et særlig egnet alternativ i saker der siktede er ung. Se også For ungdom - Konfliktrådet.

Taushetsplikt
Alle som deltar i møtet i konfliktrådet har taushetsplikt. Konfliktrådet vil imidlertid informere påtalemyndigheten om hvorvidt meklingsmøtet er gjennomført, om partene inngikk avtale, og om avtalen blir oppfylt eller brutt. Avtalen vil i utgangspunktet ikke bli delt med noen. Dersom avtalen blir brutt, vil likevel konfliktrådet oversende kopi av avtalen til påtalemyndigheten.

Dersom meklingen ikke fører fram
Dersom partene trekker seg fra meklingen, ikke kommer frem til en avtale, eller gjerningspersonen bryter avtalen, blir saken sendt tilbake til påtalemyndigheten. Påtalemyndigheten kan da vurdere en annen straffereaksjon.

Mekling i henlagte straffesaker
Dersom påtalemyndigheten av ulike grunner beslutter å henlegge en sak, kan saken likevel henvises til konfliktrådet som et tilbud til partene. Saken vil da bli behandlet som en sivil sak. Se nærmere her Sivil sak - Konfliktrådet.