Tryggere nærmiljøer

Plan- og bygningsloven pålegger kommuner og fylker å ta kriminalitetsforebyggende hensyn i sine planprosesser. God planlegging, og gjennomtenkt utforming av fysiske omgivelser kan bidra til å forhindre straffbare handlinger som tyveri, innbrudd, skadeverk og vold på offentlig sted.

Vi vet at god planlegging, og gjennomtenkt utforming av fysiske omgivelser, kan bidra til å forebygge kriminalitet.

Kriminalitetsforebyggende utforming av fysiske omgivelser handler om å skape oversiktlige og inkluderende bo- og bymiljøer. Det å ta kriminalitetsforebyggende hensyn er å identifisere trekk ved den fysiske utformingen som erfaringsmessig øker risikoen for at lovbrudd kan begås – slik at tryggere løsninger kan velges.

Målgruppen for håndboken er alle som steller med fysisk planlegging, men først og fremst planleggere i kommuneadministrasjonen og politikere.

Hensikten er ikke bare å gi noen nyttige anvisninger til det praktiske arbeidet. Vi ønsker også å bidra til at forebygging av kriminalitet og
utrygghet kommer tidligst mulig inn i planleggingen. Sjekklisten gir generelle anvisninger og anbefalingene må ikke betraktes som de eneste sannheter. Lokale forhold og andre offentlige formål må vurderes opp mot punktene i denne veilederen.

Spørsmål om kriminalitet og frykt for kriminalitet er omfattende og kompliserte temaer. Enkle løsninger finnes ikke. Håndboken omhandler tiltak som kan gjøres i forbindelse med fysisk utforming og arealplanlegging. Sosiale forhold, andre årsaker og konsekvenser av kriminalitet blir ikke tatt opp.

Håndboken er først og fremst basert på forskning, men også på generell kunnskap om kriminalitet og om hvilke arenaer kriminaliteten forekommer.
I tillegg baserer vi oss på kjente anbefalinger og retningslinjer for god planlegging.

Last ned håndboken Tryggere Nærmiljøer i pdf

Tryggehetsvandring er en metode for å skape et bedre nærmiljø. Metoden er enkel og kan brukes av alle. Det er beboerne og de som er virksomme i ett område som har den beste kunnskapen om nærmiljøet. Lokalkunnskapen medfører at man vet hvilke steder som oppleves som trygge, eventuelt utrygge – og man vet hvorfor det er slik.

Trygghetsvandring kan skape et bedre og tryggere nærmiljø for beboere og de som jobber der. Under en trygghetsvandring ser man nærmiljøet med andre briller og klarer lettere å identifisere utfordringer og diskutere tips til forbedringer.

Sjekklisten ble laget av Norges Byggforskningsinstitutt på oppdrag fra Det kriminalitetsforebyggende råd. Første utgave ble utgitt i 1998. Andre utgave er oppdatert etter endringene i plan- og bygningsloven som trådte i kraft i 2009.

Breeam-Nor er den norske tilpasningen av Breeam og bransjens eget verktøy for å måle miljøprestasjoner utviklet av Norwegian Green Building Council (NGBC) i tett samarbeid med bygg og eiendomsnæringen i Norge.

Formålet er å motivere til bærekraftig design og bygging gjennom hele byggeprosjektet, fra tidlig fase til overlevert bygg. BREEAM-NOR har vist seg å være et effektivt verktøy for å samordne de ulike aktørene i et byggeprosjekt og integrere bærekraftig tenkning i alle ledd. Se mer på nettsiden til Ngbc.no

Sertifiseringen er basert på dokumentert miljøprestasjon i ni kategorier – ledelse, helse- og innemiljø, energi, transport, vann, materialer, avfall, arealbruk og økologi samt forurensning.

Forebygging av kriminalitet er et at temaene utbygger må svare for i sertifiseringen. Og her blir byggansvarlig bedt om å søke kontakt med sikkerhetsnæring, politi eller lokale kriminalitetsforebyggere/SLT – koordinatorer.

Byggeledelsen ønsker en gjennomgang av bygget og nærområdet og ønsker innspill på tema som:   utforming av fasade, belysning, adgangskontroll, plassering av varelevering, sykkelparkering, underganger, gangveier, utforming av utearealet mm.

Dersom du som lokal representant for kommune eller bydel har kunnskap om utvikling av området med tanke på veier, skole og butikker ol., er dette også nyttig kunnskap for en utbygger.