Per har vært mekler siden våren 2025 og har allerede vært innom mange forskjellige saker. Gjennom rollen har han lært mye om mennesker og konflikter.

– Det er alltid to sider av en sak og ting er ikke svart/hvitt. Det er utrolig hva som kan skje når parter får snakke ut sammen. Metoden Konfliktrådet bruker virker, punktum, forteller Dynestøl.

Når partene finner en løsning

Noe av det som gjør Per mest stolt som mekler, er når partene klarer å komme til enighet i vanskelige saker.

Det gjør meg stolt av å være en del av et fantastisk fellesskap som gjør en forskjell for mennesker.

Han legger til at det også er utfordringer med meklerrollen, spesielt hvis en eller flere av partene ikke ser poenget med å møtes til mekling. Desto større er gleden når de likevel velger å prøve, og resultatet blir bra for alle involverte.

Meklernes viktige rolle

Ifølge Per, er den viktigste oppgaven til en mekler å legge til rette for trygge og gode samtaler mellom menneskene som skal møtes i Konfliktrådet. Da er det viktig å være nøytral og legge tydelige premisser for partene, slik at de går inn i møtene med realistiske forventninger. Samtidig mener han at det alltid finnes muligheter.

– Jeg forsøker alltid å fortelle partene at det er håp og at erfaringsmessig vil det være noe å hente for de fleste, i positiv forstand.

Motivasjonen hans ligger i å møte mennesker, noe han også får energi av.

– Jeg lærer så mye om meg selv i møte med de som kommer til Konfliktrådet. Sakene er så forskjellig. Men alle lærer jeg noe av, fortsetter han.

For å bli en god mekler mener Per at du må være både nysgjerrig, åpen og tålmodig som person.

Ha tillit til deg selv

På spørsmålet om han har råd til nye meklere, er Per opptatt av å ha tillit, både til seg selv og metoden.

– Stol på metoden og dine personlige egenskaper.

Han er også opptatt å bygge erfaring gjennom sakene og avslutter:

– Bruk alle fantastiske kolleger du har rundt deg.

Hva gjør en mekler?

Som mekler legger du til rette for et trygt rom for dialog mellom mennesker som står på hver sin side i en konflikt, en uønsket hendelse eller et lovbrudd.

Du følger opp involverte parter og har ansvar for å forberede og gjennomføre møter etter Konfliktrådets metode, gjenopprettende prosess. Din rolle er å skape trygge og gode rammer for at partene kan snakke ut og finne veien videre.

Hva kan du forvente som mekler?

Meklerrollen er et betalt verv du blir oppnevnt til for en periode på fire år. Vervet kan kombineres med jobb eller studier og gjennomføres stort sett på ettermiddags- og kveldstid.

Før du starter i vervet som mekler får du obligatorisk opplæring over totalt syv dager.  Alle meklere får også regelmessig veiledning og oppfølging fra ansatte i Konfliktrådet, både individuelt og sammen med andre. To ganger i året samles alle meklerne i Norge til faglig utvikling og erfaringsdeling.

Hvem kan bli mekler?

Det stilles ingen formelle krav til utdanning eller praksis for å være mekler, men vi legger betydelig vekt på personlig egnethet. Vi ser etter deg som har interesse for mennesker og dialog og kan etablere , tillit, relasjon og trygg kommunikasjon.

Du må kunne bruke minimum 10 timer i måneden på mekling. Du har god mulighet til å påvirke tidspunktene for kontakt og møter, men tjenesten skal tilpasses partenes behov.

I tillegg må du 

• være over 18 år 

• norsk statsborger, statsborger i et annet nordisk land eller ha vært folkeregistrert som bosatt i Norge de siste tre årene  

• ha gode norskferdigheter, både muntlig og skriftlig 

• være bosatt i den kommunen vi søker vervet i 

• ha egen bærbar PC eller nettbrett, mobiltelefon og BankID 

• ha grunnleggende digitale ferdigheter 

• ha plettfri vandel

Som mekler har du taushetsplikt og før du blir oppnevnt til vervet må du signere en taushetserklæring og levere en uttømmende og utvidet politiattest.

Meklere skal gjenspeile lokalsamfunnet og vi ønsker derfor en sammensatt meklergruppe med spredning i alder, kjønn og bakgrunn.

Vi tilbyr

• godtgjørelse på 248 kr timen for arbeid med meklingssaker (inkluderer reisetid, mekling, planlegging og eventuelt andre oppdrag du får på vegne av Konfliktrådet) 

• dekning av reise- og eventuelle oppholdsutgifter på kostnader knyttet til vervet

• yrkesskadeforsikring gjennom Statens pensjonskasse under mekling.

Kontakt oss

Vil du ha mer informasjon eller lurer du på noe? Ta kontakt med

• Fungerende konfliktrådsleder, Irén Nilsen, på telefon 95 27 90 83 eller e-post post.nordland@konfliktraadet.no
  

På vegne av Justis- og beredskapsdepartementet arrangerer Konfliktrådet hvert år en nasjonal konferanse om forebygging av vold i nære relasjoner. Målet med konferansen er å styrke kunnskapen om hva som virker, basert på både forskning og erfaringer fra praksisfeltet.

–  Konfliktrådet ser at en del av ungdommene som blir idømt ungdomsstraff eller får ungdomsoppfølging, selv har vært utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt. Flere instanser og stadig mer forskning peker på at forebygging av vold og overgrep mot barn er en viktig del av det større bildet om hvordan vi kan forebygge barne- og ungdomskriminalitet, sier fagansvarlig for vold i nære relasjoner, Catharina Borchgrevink.

– Gjennom årets konferanse ønsker vi å belyse vold og overgrep mot barn både fra et forebyggings- og samarbeidsperspektiv. Vi mener at økt kunnskap og bedre samarbeid på tvers av tjenester kan bidra til at færre barn og unge utsettes for vold og overgrep. Forhåpentligvis kan det også bidra til å forebygge at noen ungdommer senere havner i kriminalitet, sier direktør Christine Wilberg.

Økt kunnskap og bedre samarbeid  

Konferansens første del er viet forebygging. Vi får høre innlegg fra NKVTS og Kripos, som belyser situasjonen for barn i Norge i dag. Flere praktikere vil dele erfaringer og konkrete eksempler på hvordan de arbeider for å forebygge vold og overgrep mot barn.

Etter lunsj skal det handle om samarbeid. Da får vi innlegg fra et lederperspektiv i Lillestrøm kommune, samt erfaringer med både SLT- og BTI-arbeid. Dagen avsluttes med en panelsamtale der temaene knyttes sammen, og vi diskuterer veien videre med dyktige fagpersoner.

Sikre din plass nå

Konferansen er gratis og samler ansatte i hjelpeapparatet, frivillige organisasjoner, forskere, politikere, praktikere og andre som ønsker mer kunnskap om å forebygge vold i nære relasjoner.

Fysisk deltagelse på Litteraturhuset er nå fullbooket, men du kan fortsatt melde deg på digital deltakelse.

Her kan du melde deg på fysisk deltakelse på Litteraturhuset.

Her kan du melde deg på digital deltakelse for å følge streamingen.

Har du spørsmål kan du sende en mail til kommunikasjon@konfliktraadet.no.

– Jeg mener mye kan løses ved å snakke sammen. Bringer man konflikter inn i rettsapparatet blir fokus på argumenter for å «ta hverandre» ikke på å finne løsninger. Da blir det en vinner og en taper, ikke to vinnere slik man kan få til ved mekling, forteller hun.

Med noen år bak seg som mekler er Marit tydelig på at en viktig del av meklerrollen er å få parter til å erkjenne hva de har gjort og forstå hvordan en opplevelse kan ha påvirket andre.

Å klare å få fram empatien og etablere en kontakt mellom partene er viktig for å lykkes.

Konflikter i nære relasjoner gjør inntrykk

Gjennom årene i Konfliktrådet har Fjestad Nilsen jobbet mange forskjellige saker: alt fra ungdom som sprer filmer av vold til naboer som er uenig om parkering. Det er sakene som handler om konflikter i nære relasjoner som gjør størst inntrykk.

Hun husker spesielt en sak mellom slektninger som hadde et nært og godt forhold. Da den ene stjal store verdier fra den andre, brøt de kontakten i lang tid.

– Det var et følelsesladet møte der partene snakket om hvorvidt det var mulig å gjenopprette tilliten og hvordan det i tilfelle skulle skje. De ble enige om en plan og jeg håper og tror de greide å gjennomføre den, forteller Marit.

Motiveres av menneskemøter

Marit forteller at hun opplever mange fine menneskemøter i meklingsrommet.

– Jeg synes også jeg får overraskende mye tillit, noe som er til stor hjelp for å lede meklingsmøtet, slik at partene finner løsninger.

Hun blir mest stolt når hun kan bidra til at folk tar opp kontakten igjen etter en hendelse eller konflikt. Det kan være foreldre med felles barn, naboer eller familie. I de tilfellene kan de involverte legge saken bak seg og gå videre.

Ønsker at flere bruker Konfliktrådet 

Marit ønsker at Konfliktrådet bidrar til å løse flere saker fremover.

–  Jeg mener mye kan løses ved å snakke sammen i stedet for å la konflikten ligge, eller gå rettens vei, avslutter hun.

Sammen med justis- og beredskapsministeren, barne- og familieministeren, kriminalomsorgen, politikere, ledere i store offentlige virksomheter og forskere har konfliktrådet deltatt i viktige diskusjoner om hvordan forebygge rus og kriminalitet blant ungdom, hindre utenforskap, og – hvis det har gått galt – hjelpe dem tilbake til et liv uten kriminalitet.

– Ungdomskriminalitet og utenforskap er stadig aktuelt, og flere av våre samarbeidspartnere hadde satt sammen kjempegode sesjoner. Konfliktrådet er helt klart en viktig aktør og våre erfaringer verdsettes i stor grad, sier direktør i Konfliktrådet, Christine Wilberg.

Når vi vet hva som virker, hvorfor gjør vi noe helt annet?

ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter, NAV Agder, Demokratiprosjektet Blanke Ark og Kristiansand kommune inviterte Konfliktrådets direktør Christine Wilberg til sitt arrangement Unge utenfor jobb og skole – Vi vet hva som virker, så hvorfor gjør vi som samfunn noe helt annet? 

Premisset for diskusjonen var det store antallet unge som står utenfor arbeid og utdanning, og hvorfor mange opplever at deres stemmer ikke blir hørt.  

– For unge handler inkludering ofte om noe så enkelt, men samtidig så krevende, som å oppleve at noen ser dem, tror på dem og forventer at de kan lykkes. Når vi klarer å skape slike fellesskap, forebygger vi både utenforskap og kriminalitet, sa Christine Wilberg.

De kommunene som lykkes best i å forebygge utenforskap og kriminalitet er ikke nødvendigvis de som har flest tiltak. De som lykkes, klarer ofte å samle aktørene rundt et felles ansvar og har tjenester som samarbeider så godt at ungdom ikke blir sendt fra dør til dør når de trenger hjelp.

– For ungdom som allerede har begått lovbrudd er det gjerne de samme faktorene som forebygger utenforskap generelt som må på plass: tilhørighet, stabile relasjoner, medvirkning og koordinert oppfølging over tid, sa Wilberg.

Men utenforskap og kriminalitet kommer sjelden plutselig. Ofte har flere tjenester sett signalene underveis, men ingen har hatt hele bildet.  

– En utfordring er helt klart at hjelpeinstansene er organisert i sektorer, mens ungdommens utfordringer går på tvers av sektorene, mente Wilberg.

Vi har mange gode tjenester, men samordningen av tjenestene er for dårlig

Konfliktrådsleder i Oslo, Katinka Hartmann, var også invitert til å lufte sine refleksjoner i Menneskerettighetsteltet, der utgangspunktet var rapporten Tjenestetilbudet for barn og unge som skader andre (Helsedirektoratet og Proba samfunnsanalyse). Rapporten avdekker blant annet at mange barn og unge som utøver vold eller annen skadelig adferd selv er utsatt for vold og svikt, og ikke får helhetlig og samordnet hjelp.

– Dette kjenner vi oss veldig godt igjen i, begynte hun.

Så fortalte hun historien om «Jonas».

«Jonas» (17 år) var dømt for vold og gjennomførte ungdomsstraff i Konfliktrådet. Lenge gikk det veldig bra og han fulgte opp planen sin.

Så en dag ble det stille. Ingen fikk tak i Jonas. Etter en uke tok han kontakt. Moren, som han bodde sammen med, alene, hadde forsøkt å ta livet sitt. Han var for mye for henne og hun orket ikke mer. Det var heller ikke det første selvmordsforsøket hennes. 

Men det var første gang ungdomskoordinatoren hørte om dette. Jonas fryktet både for moren og for at han nå måtte i fengsel. 

– Mange hadde vært bekymret for Jonas under oppveksten, men ingen så hele bildet. Ingen hadde tatt et overordnet ansvar for å samordne tiltakene rundt han før det var for sent. 

– Rapporten peker på at vi har mange gode tjenester, men at samordningen av disse er for dårlig. Det hører vi ofte fra ungdommene «våre», sa Hartmann.

Men vi må også snakke om alt som virker.

–  Det gjøres veldig mye bra forebyggende arbeid – ikke minst i Oslo! Vi må ikke kutte tiltak som virker, advarte Hartmann.

Hartmann tror ikke at det er for sent selv om man kommer sent inn.

– I Konfliktrådet ser vi stadig eksempler på ungdom som får til positiv endring når de får klare rammer og tverrfaglig, individuelt tilpasset oppfølging – og deres stemme blir hørt. 

Skal vi forebygge kriminalitet må hjelpetjenestene tidlig på banen

I Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU) sitt arrangement ble søkelyset rettet mot avstanden mellom kunnskap og praksis i møte med utsatte barn og unge. Arrangementet var helt fullt.

Leder i Konfliktrådet Agder, Edmund Tezare Birkedal, la vekt på at tidlig innsats står helt sentralt.

–  Vi ser igjen og igjen at for ungdommene som kommer til oss burde tiltak vært satt inn mye tidligere. Og vi må finne de riktige tiltakene som er tilpasset hver enkelt ungdom, lytte på hva de sier, og la de være med på beslutningene som tas, sa Birkedal.

Gode møter med Konfliktrådet

Gjennom hele uken hadde Konfliktrådet stand i Arendal sentrum. Mange blide og imøtekommende ansatte delte ut giflar og snakket med publikum. Folk spør om alt fra ungdomskriminalitet til nabokonflikter.

– Det er kjempefint å være synlige og tilgjengelige i Arendal. Det gir oss en fin mulighet til å fortelle om arbeidet vårt og tjenestene vi tilbyr, sier Christine Wilberg.

Les mer om møte i Konfliktrådet

• Les mer om straffereaksjonene Konfliktrådet har ansvar for.
• Les mer om SLT-modellen

Under Arendalsuka deltar Konfliktrådet i flere samtaler om forebygging, utenforskap og tidlig innsats for utsatte barn og unge. Sammen med andre fagpersoner, politikere og brukerrepresentanter deler vi erfaringer som kan bidra til en tryggere oppvekst og fremtid for unge.

Onsdag 12. August

Fra kunnskap til handling for utsatte barn og unge

• Når: Onsdag 12. august fra kl. 10-11
• Hvor: Arendal bibliotek i auditoriet

Hvordan kan vi gi utsatte barn og unge bedre forutsetninger for en trygg oppvekst? Konfliktrådsleder i Agder, Edmund Tezare Birkedal, deltar i samtalen om hvordan vi kan sikre at sårbare barn og unge får hjelp som virker, tidlig nok.

Arrangementet sendes også direkte på NUBU sin Facebook

Les mer om arrangementet på arendalsuka.no

Barn som skader andre er ofte skadet selv – hvordan bryte sirkelen av svikt og svik for sårbare unge

• Når: Onsdag 12. august fra kl. 13:30-14:30 
• Hvor: Menneskerettighetsteltet på Langbryggen

Mange unge som skader andre, har selv opplevd omsorgssvikt, vold eller andre belastninger uten å få hjelp. I denne samtalen diskuterer vi hva som skal til for å bryte negative mønstre og forebygge at flere unge havner utenfor. Konfliktrådsleder i Oslo, Katinka Hartmann, deltar i samtalen.

Les mer om arrangementet på arendalsuka.no

Torsdag 13. August

Unge utenfor jobb og skole – Vi vet hva som virker, så hvorfor gjør vi som samfunn noe helt annet?

• Når: Torsdag 13. august fra kl. 12-13 
• Hvor: Menneskerettighetsteltet på Langbryggen 

Stadig flere unge står utenfor både utdanning og arbeidsliv. Samtidig øker barnefattigdommen, ungdomskriminaliteten og rusbruken blant unge. Hvordan kan vi sørge for at innsatsen settes inn tidlig nok og på en måte som virker? Direktør i Konfliktrådet, Christine Wilberg, deler våre erfaringer fra oppfølging av utsatt ungdom og hvilke tiltak som kan bidra til positive endringer.

Les mer om arrangementet på arendalsuka.no 

Kremena har vært mekler i Konfliktrådet Sør-Vest siden desember 2024. Med sin bakgrunn som lege er hun vant til å møte mennesker i forskjellige livssituasjoner og har som mekler fått prøve seg på et bredt spekter av saker med mennesker i alle aldre.

- Mange ulike menneskemøter gir perspektiv. Man lærer mye om mellommenneskelige relasjoner, konflikter og videre seg selv, forteller Trichkova.

Magien ved å eie egen konflikt

I perioden som mekler har Kremena sett hvordan ungdommer endrer perspektiv når de får lov til å eie sin egen konflikt og ta en aktiv rolle i å finne løsninger. Det som i utgangspunktet var følelsen av skam og skyld, utvikler seg til at de tar ansvar for egne handlinger og ser mer optimistisk på fremtiden.

- Disse sakene gir meg troen på at man som enkeltmenneske og mekler bidrar til å forebygge kriminalitet og fremmer god helse. 

Omtanke kan løse konflikter

Selv om Kremena har kort fartstid som mekler har hun opplevd hvordan de mest fastlåste konfliktene kan løsne, fordi menneskene som møtes har en omtanke for hverandre. Når denne omtanken får komme frem, er det mulig å finne en løsning. 

- Dette gir meg en sterk tro på prosessen som er gjenopprettende metode, sier Kremena. 

Derfor er det heller ikke overraskende at de utfordringene hun møter i rollen, også er det som motiverer henne mest.  

Et råd til nye meklere

På spørsmålet om hun har noen råd til de som er ny i meklerrollen har Kremena et kort og tydelig svar: 

- Følg metoden. Reflekter høyt med dyktige medmeklere.

Å være mekler er en interessant og samfunnsnyttig oppgave der du møter mennesker i alle aldre og situasjoner som ønsker å snakke med andre for å løse konflikter eller uenigheter.

Søk på vervet som mekler

Hva gjør en mekler?

Som mekler lærer du om konfliktløsning, men også mye om deg selv. Meklerens rolle er å være en nøytral part som legger til rette i en konflikt mellom to eller flere parter. Som mekler vil du ha ansvar for å ta kontakt med parter i en sak, gi informasjon, lede møte og mekle mellom partene. Du kan både få saker som er overført fra politiet eller saker publikum selv har meldt inn.

Hva kan du forvente som mekler?

Å være mekler i konfliktrådet er et betalt verv som godtgjøres på 248 kr timen og kan kombineres med jobb eller studier. Møtene foregår stort sett på ettermiddags- og kveldstid, men dette styrer du selv sammen med partene.

Før du starter i vervet som mekler, får du obligatorisk opplæring. Du vil også få regelmessig oppfølging individuelt og sammen med andre meklere. To ganger i året samles alle meklerne i Norge for faglig utvikling.

I tillegg får du bidra til et viktig samfunnsoppdrag gjennom å møte og snakke med mennesker i alle aldre og ulike situasjoner som har et ønske om å løse opp i uenigheter og konflikter eller reparere relasjoner.

Hvem kan bli mekler?

Det er ingen formelle krav til utdanning eller praksis for å være mekler, men vi legger betydelig vekt på personlig egnethet. Dette er et verv for deg som har interesse for mennesker og dialog, og har tid til å være mekler. Du må regne med å sette av minimum 10 timer i måneden.

I tillegg må du:

• være over 18 år
• ha plettfri vandel
• ha gode norskferdigheter, både skriftlig og muntlig
• ha egen PC/nettbrett, mobiltelefon og BankID
• ha grunnleggende digitale ferdigheter

Meklere skal gjenspeile lokalsamfunnet vårt, vi ønsker derfor en gruppe med spredning i alder, kjønn og bakgrunn. I noen tilfeller er det nyttig med andre språkkunnskaper og kulturforståelse i møte med mennesker. Vi oppfordrer spesielt mennesker med flerkulturell bakgrunn til å søke på vervet.

Kontakt oss

For nærmere informasjon, ta kontakt med

• fungerende leder Irén Nilsen på e-post Iren.Nilsen@konfliktraadet.no eller telefon 95 27 90 83
• rådgiver Eirik Øwre på e-post Eirik.Owre@konfliktraadet.no eller telefon 41 62 50 57
• Konfliktrådet Nordland på e-post post.nordland@konfliktraadet.no eller telefon 75 40 65 80