Konfliktrådet

– Meklerkorpset består av mange flotte, forskjellige mennesker som har en felles tro på det de gjør. Jeg er stolt av å være en del av dette fellesskapet, sier Lillekroken.

Ove jobber i dag i Sekretariatet for konfliktrådene med økonomi. Han var blant de første som søkte seg til det nyopprettede Konfliktrådsekretariatet i 2004, etter at funksjonen ble flyttet fra Justisdepartementet. Da det startet opp besto teamet av syv personer, hvorav fem kom fra Justisdepartementet. Med sin solide bakgrunn med regnskap fra Plan- og administrasjonsavdelingen brakte han med seg verdifull erfaring til den nye rollen.

Meklerkurs til alle
I Konfliktrådssekretariatet hadde tidligere direktør, Per Andersen, en visjon om at alle ansatte burde gjennomføre mekleropplæring.

– Per hadde en filosofi om at alle som arbeidet i konfliktrådene burde gjennomføre mekleropplæringen. Dette var for å få bedre innsikt i og større forståelse for samfunnsoppdraget vårt.

Derfor takket Ove ja til dette tilbudet i 2006, og gjennomgikk opplæringen med krav om politiattest og vurdering av personlig egnethet. Siden den gang har han vært mekler.

Fra naskeri til komplekse saker
Ove startet sin meklingskarriere i det som da het «Konfliktrådet i Oslo og Akershus». Hans første saker omhandlet naskeri ved Ski Storsenter. Der lånte konfliktrådet sentersjefens kontor for å gjennomføre meklingene. Noen møtte opp med ferdigutfylt bankgiro, noe som ofte førte til at foreldrene betalte bøtene, uten at ungdommen tok ansvar. Men en butikksjef fra kjeden Glitter, som Ove kjente fra før, innførte en ordning der de som ble tatt for butikktyveri og fikk sak overført til konfliktrådet, måtte arbeide en dag i butikken. Arbeidsoppgavene inkluderte blant annet å montere tyverialarmer på varer. Denne butikksjefen ble en ambassadør for andre butikker i senteret, som Jernia, Narvesen, Dressmann og Meny, som også valgte denne løsningen fremfor bankgiro.

– Gjennom dette arbeidet oppdaget jeg hvor samfunnsnyttig og motiverende mekling kan være. Det var spesielt givende å se hvordan personer forsto alvoret i det de hadde gjort, og hvordan de tok ansvar for å endre seg, sier Ove.

Over tid gikk sakene fra å handle om mindre alvorlige forhold som naskeri, til mer komplekse saker som vold og skadeverk. Et eksempel Ove trekker frem er samarbeidet med Ruter, der ungdom som hadde utført hærverk på busskur fikk rydde opp etter seg. Noen ungdommer viste da så stor endringsvilje at de senere fikk tilbud om sommerjobber i Ruter. Disse historiene har gitt Ove en dyp følelse av å bidra til noe større.

ILLUSTRASONSBILDE: Ove har snart 20 år som mekler i konfliktrådet. Gutten på bilde er skuespiller, og har ikke vært i en mekling hos Ove. Foto: Max Emanuelson.

Samarbeid med politiet
Ove synes også en viktig del av arbeidet har vært det tette samarbeidet med politiet. Polititjenestepersoner deltar ofte i meklinger, spesielt i saker knyttet til ungdomsoppfølgingskontrakter (UK-saker). Politiets tilbakemeldinger har vært positive, men de har også påpekt behovet for å synliggjøre konfliktrådene bedre. Mange politijurister velger å henlegge saker fremfor å overføre dem til konfliktrådet, selv om konfliktrådets tilnærming kan være svært nyttig for både fornærmede og påklagede.

En av de mest minneverdige sakene for Ove var meklingen mellom en ung gutt og en polititjenesteperson han hadde drapstruet. Gjennom samtaler i meklingen, forsto gutten at polititjenestepersoner også er mennesker med familier og et liv utenfor uniformen. Denne prosessen førte til en viktig erkjennelse for gutten. Dette var også en hendelse som styrket Ove sin tro på betydningen av mekling.

– Å være mekler i konfliktrådet gir meg en sterk følelse av å bidra til noe meningsfylt for samfunnet. Meklingsarbeidet er utfordrende, men også utrolig givende, særlig når vi ser konkrete endringer i livene til dem vi hjelper.

Meklerens nøkkelrolle
Som mekler legger Ove stor vekt på å være upartisk og skape trygghet for partene. Forsamtaler er avgjørende for å forstå sakens dynamikk og tilrettelegge for en konstruktiv prosess. Meklingsteamet samarbeider nøye om detaljer som plassering i rommet og tilrettelegging for spesifikke behov.

Sakene som konfliktrådet håndterer i dag, er ofte mer komplekse enn tidligere. De inkluderer alt fra sivile saker med store pengesummer til saker der psykiatri og barnevern spiller en sentral rolle. Selv om ikke alle saker egner seg for konfliktrådet, har Ove erfart at når partene velger å møtes så er halvparten av problemet allerede løst.

En meningsfylt livsgjerning
For Ove er det å være mekler mer enn bare en jobb – det er en tillitserklæring og en mulighet til å bidra til et bedre samfunn. Han beskriver meklingsarbeidet som krevende, men også svært givende, spesielt når det fører til konkrete positive endringer i menneskers liv.

Med sitt sterke engasjement og mangeårige erfaring fortsetter Ove Lillekroken å være en ressurs for konfliktrådet, og for samfunnet som helhet.

Flere politidistrikt bruker et visittkort som gjør det enkelt å gi publikum kjapp og god informasjon om konfliktrådet. På denne måten blir det lettere for parter i aktuelle saker å beslutte om de ønsker å ta saken sin til oss.

Nå har konfliktrådet oppdatert kortet med nytt design og et tydeligere budskap. Kortet er utstyrt med en QR-kode som sender brukeren videre til mer informasjon og eventuelt innsending av sak på nettsiden vår. Kortet skal kunne benyttes både ifm. innhenting av samtykke i straffesaker og overfor parter som vurderer å sende inn sivil sak.

For bestilling av kort, skriv til post@konfliktrådet.no eller ta kontakt med ditt lokale konfliktråd. Kortet kan også lastes ned i PDF-format.

Gode erfaringer

Politidistrikt Vest har benyttet slike kort siden 2022, etter at politiet selv fremmet idéen. Konfliktrådsleder Else Magrethe Totland forteller at de har fått svært gode tilbakemeldinger på disse kortene.

- Kortene ligger blant annet i skranken hos politiet. Kommer det publikum som vil anmelde saker som ikke er straffbare eller som politiet vet blir henlagt, oppfordres de til å forsøke konfliktrådet først. Da får de utdelt kortet og kan melde saken rett inn til oss. Vinn-vinn for alle parter, sier hun.

Bilde: Leder ved Konfliktrådet Vest, Else Magrethe Totland

RVTS hadde invitert Konfliktrådet til en samtale om følgende temaer: Hvordan jobber konfliktrådet med skadelig seksuell atferd. Hva innebærer ungdomsstraff og ungdomsoppfølging? Hva opplever konfliktrådet som gode tiltak i en straffegjennomføring for unge som dømmes for seksuallovbrudd? Kan Konfliktrådet bistå i saker der det ikke foreligger en straff?

Deltakere fra oss var Catharina Borchgrevink (Sfk) og Jonny Bäckström (Konfliktrådet Trøndelag).

Det ble også snakket om den nye rapporten fra NKVTS «Nesten innafor. Seksuell vold og krenkelser i unges relasjoner».

«Vi må lytte til ungdommene selv – deres innsikt i dette problemet og deres vilje til å snakke om det kan vise vei mot en tryggere og mer bevisst fremtid», skriver NKVTS i rapporten, som kom ut høsten 2024. Denne rapporten fremhever kvaliteten i Konfliktrådets arbeid i saker der unge dømmes for seksuallovbrudd.

Les mer om rapporten «Nesten innafor» her: "Nesten innafor": Seksuell vold og krenkelser i unges nære relasjoner. - NKVTS

Se hele frokostseminaret på lenke Frokostwebinar – Oppfølging av ungdom dømt for seksuallovbrudd! – seksuellatferd.no

- Det er fint at dere som er her i dag nettopp kommer fra ulike tjenester og nivåer, både i statlig og kommunal sektor. Det er når vi møtes på tvers at vi kan få til endring i måten vi tenker og jobber på, og målet med denne dagen er jo nettopp å lære, dele erfaringer og inspirere hverandre, sa Christine Wilberg, som er direktør i konfliktrådet.

Det er kanskje ikke så rart at mange deltakere ville følge dette arrangementet, som også ble strømmet til nesten 600 unike seere digitalt, for det er hele fem år siden sist en slik erfaringskonferanse ble gjennomført. Wilberg nevnte også at 2024 på mange måter er et spesielt år for straffereaksjonene for ungdom.

Christine Wilberg som er direktør for konfliktrådet hilste deltakerne velkommen.

- I år markerer vi at det er ti år siden vi fikk ungdomsreaksjonene, og 1. september fikk vi en rekke lovendringer som skal forbedre reaksjonene og møte utviklingen i barne- og ungdomskriminalitet. For dette er et felt hvor det skjer mye for tiden, og det er viktig at vi som sentrale aktører kan møte utfordringene og gjør det vi kan på feltet. Det forutsetter tverretatlig samhandling både innen justissektoren, med velferdstjenestene og frivillig sektor. Vi jobber derfor kontinuerlig med forbedringer både nasjonalt og lokalt, og da sammen med flere aktører.

Etter at Wilberg hadde ønsket velkommen til en spennende og lærerik dag, gikk ordet til statssekretær Sigve Bolstad, som fikk gleden av å åpne konferansen. Han trakk frem at barn og unge er framtida, men også bekymring rundt at kriminalitetsutviklingen er i endring.

- Ting har blitt veldig uforutsigbart. Derfor tror jeg det er viktig at vi i alle fall som fellesskap forsøker å skape noe forutsigbart i det uforutsigbare, og det betyr at man må bygge opp noe som er holdbart, sa Bolstad.

Spesielt syntes han det er positivt at det jobbes med at unge får en raskere straffegjennomføring, og at den er mer tilpasset deres egne behov. Bolstad lovte også midler til gjennomføring av endringene som er planlagt.

- Med bakgrunn i det kriminalitetsbildet som man ser, så er det gjort et grundig arbeid de siste årene for å forbedre straffereaksjonene. Endringen skal blant annet sikre en raskere iverksettelse av straffen for den enkelte. Da må vi forenkle det rettslige rammeverket for reaksjoner og gi domstolene flere handlingsalternativer og større rom for individuelle vurderinger, og det skal tilrettelegges for et bedre tverrsektorielt samarbeid og for forebygging av reaksjoner rundt ungdommen. I tillegg så skal fornærmede oppleve å bli ivaretatt på en bedre måte, samtidig som ungdommenes rettssikkerhet og rett til medvirkning skal ivaretas. I budsjettet for 2024 er det derfor bevilget penger til å gjennomføre disse endringene, og det er lagt inn ytterligere bevilgninger både for 2025 og 2026.

Deltakerne fulgte godt med da riksadvokat Jørn Sigurd Maurud hadde ordet.

Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud var neste person på talerstolen. Han var opptatt av at ungdomskriminalitet må tas på alvor.

- Dere har sikkert registrert at politikerne uttrykker en stor bekymring rundt ungdomskriminaliteten. Det kommer rop om tiltak, og det er til dels ganske dramatiske tiltak som enkelte lufter, både når det gjelder kriminell lavalder og når det gjelder mer bruk av fengsel. Jeg skal ikke blande meg bort i politikken, men de diskusjonene illustrerer i hvert fall en viktig ting for oss som jobber med kriminalitetsbekjempelse. Det er at vi må ta ungdomskriminaliteten på alvor.

Maurud var enig i at raske kontante reaksjoner overfor ungdom som har begått et lovbrudd er viktig, men samtidig at et overordnet mål bør være at unge mennesker ikke skal settes i fengsel. Dette påpekte riksadvokaten at også veldig klart kommer til uttrykk i loven.

- Der står ganske uttrykkelig at den som er under 18 år på handlingstidspunktet bare kan idømmes ubetinget fengsel når det er særlig påkrevd. Vi har ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, som kom inn i lovverket for ti år siden, og det som er det fine er at vi ser at disse reaksjonene virker. Særlig for de ungdommene som har behov for oppfølging og fleksibilitet, samtidig som det også settes klare grenser for dem.

Videre sa Maurud at skal vi lykkes med å få unge som begår kriminalitet på rett spor, så må samfunnet reagere med tiltak som virker. Aktørene må kjenne regelverket godt, og de må være i stand til å reagere raskt. Han mente det også er viktig at det legges til rette for et soningsforløp som er tilpasset den enkelte ungdom.

Du finner opptak av hele Erfaringskonferansen 2024, med alle foredragsholderne på lenke: https://events.webcast.no/konfliktraadet/1ja34HG6XKgejULTkOer/j9g8G5Ta20QCy2wJYir0

I samarbeid med Politidirektoratet og Riksadvokaten inviterer Sekretariatet for konfliktrådene til en nasjonal konferanse på Radisson Blu Gardermoen tirsdag 5. november kl. 10.00-17.00. 

Her er link til streamingen:

Erfaringskonferansen 2024: • WN Event

Formålet: Samle konfliktrådene og samarbeidspartnere til erfaringsdeling, nettverksbygging og kompetanseløft om ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Konferansen er en felles arena for å drøfte sentrale temaer innen barne- og ungdomskriminalitet, særlig i lys av utviklingen den siste tiden.  

Målgruppe: Ansatte og ledere i konfliktrådene, samarbeidspartnere som politi, påtalemyndighet, domstol, advokater, velferdstjenestene, kriminalomsorgen og andre som er opptatt av barne- og ungdomskriminalitet. 

Program for dagen

10.00 – 10.10 Velkommen ved direktør Christine Wilberg, Sekretariatet for konfliktrådene

10.10 – 10.20 Åpning ved statssekretær Sigve Bolstad

10.20 – 10.30 Riksadvokat Jørn Maurud

10.30 – 10:50 Kriminalitetsutvikling og hva fører til endring hos ungdom som begår lovbrudd, ved forsker Stian Lid ved Oslo Met

10.50 – 11.05 Pause

11.05 – 11:40 Lovendringer om ungdomsstraff og ungdomsoppfølging – hva gjelder nå? ved Marte Trægde Hauger, fagdirektør i Justis- og beredskapsdepartementet

11:40 – 12:30 Lunsj

12:30 – 12:50 Tidlig innsats for barn og unge i risiko for å skade andre ved Dagfinn Sørensen, seniorrådgiver og Frida Holmberg Hansen, prosjektleder i Helsedirektoratet

Hva er viktig for ungdommen? 

  • 12:50 – 13:10 Ungdom i konflikt med loven: hva er viktig? ved barneombud Mina Gerhardsen
  • 13:10 – 13:25 Forsvarerperspektivet ved advokat Henriette Willix
  • 13:25 - 13:45 Pause
  • 13:45 – 14:10 Om medvirkning, gjenopprettende prosess og relasjonsarbeid ved ungdomskoordinator Katrine Salomonsen og fagkoordinator Kjersti Lilloe-Olsen fra Oslo konfliktråd

Raske prosesser og godt innhold i straffen – hvordan få det til? 

  • 14.10 – 15.05 Raskere behandling av straffesaker og godt samarbeid mellom aktører i straffesakskjeden - erfaringer fra Oslo ved tingrettsdommer Åsa Bech og Agder ved tingrettsdommer Hilde Kjeksrud, advokat Nils Anders Grønås og ungdomskoordinator Hanne Askildsen.

15.05 – 15.20 Pause

  • 15.20 - 15.55 Raskt og godt samarbeid om tiltak i ungdomsplan og etablering av oppfølgingsteam – erfaringer fra Innlandet ved Siri Stormoen - konfliktrådsleder, Gaute Lillebo - assisterende barnevernleder, Ringsaker, Henriette Aasbø Nilsen – politibetjent, Hamar politistasjon, Anders Møllersen – politiadvokat, Innlandet politidistrikt og Hege Østgård – spesialist i klinisk pedagogikk, BUP poliklinikk Hamar

15.55 - 16.00 Avslutning av faglig program

16.00 – Mingling med lett servering

Det tas forbehold om endringer i programmet.

Vi gleder oss til å treffes på Gardermoen! Har du spørsmål, ta kontakt med ida.stendahl@konfliktraadet.no

Direktør i konfliktrådet Christine Wilberg åpnet konferansen, der hun også takket SLT-koordinatorene for det gode arbeidet de gjør.

Statssekretær John-Erik Vika fulgte deretter, som spesielt invitert. Han sa blant annet.

- Vi må lære av hverandres erfaringer innenfor og utenfor landets grenser. Derfor er slike konferanser så viktige.

Han fikk også god applaus da han mot slutten av innlegget sitt gikk over til sang.

Barneombud Mina Gerhardsen tok så over som neste innleder. Der løftet hun frem tre hindre som unge møter på for å få utvikle sitt potensial: Økonomi, Trygghet, Aktivitet og deltakelse.

- Vi må få brutt disse dårlige sirklene så barn får en bedre oppvekst. Vi må se de barna som trenger hjelp, og hjelpe dem der de er. Det koster 20 millioner for en fengselsplass, mens det f.eks. koster to millioner for en fritidsklubb, sa Gerhardsen.

Bufdir snakket så om hva forebyggingsansvaret innebærer etter barnevernsloven.

- Godt forebyggende arbeid handler om å identifisere behov i befolkningen, sørge for at det finnes relevante tilbud fra ulike instanser, og legge til rette for at de ulike tjenestene i kommunene samarbeider.

De løftet blant annet også frem at barns rett til å bli hørt er nedfelt i grunnlovens paragraf 104 og barnekonvensjonens artikkel 12, samt oversiktsdata over barn og unges oppvekstvilkår som utgangspunkt for forebygging og planarbeid.

Anne Merete Ansok fra Politidirektoratet fortalte om politiets organisering og nøkkeltall. Med en bemanning på over 18000 personer forsikret hun oss om at politiet, med sine 12 politidistrikter og 5 særorgan, er tilstede i alle landets kommuner. Likevel ble det i 2023 registrert det høyeste antallet straffbare forhold begått av ungdom og barn under 18 år siden 2009. Så mye som en tredjedel av disse lovbruddene ble begått av barn under 15 år, som er en stor økning for denne aldersgruppen sammenliknet med tidligere år.

Statistikken Ansok la frem viste at det var størst økning i mindre alvorlige lovbrudd, men samtidig at det er en bekymringsfull trend for mer alvorlige lovbrudd, og dette gjelder i alle politidistrikt. Videre snakket hun om at noen veldig få lovbrytere, på kun 6 prosent av alle gjerningspersonene, står for nesten en tredjedel av alle lovbrudd for denne aldersgruppen.

- Dette er ungdom som vi kjenner godt, sa Ansok, før hun fortalte om tiltak i møte med denne målgruppen.

Mot slutten av foredraget fra politiet kom Pål Meland inn og fortalte om deres rolle i det rusforebyggende arbeidet, samt at politiet hadde tatt til etterretning kritikken de hadde fått på manglende etterlevelse av barns rettigheter. Politiloven ble derfor endret 7. juni 2024, og nå er ordlyden endret til "Når tjenestehandlingen berører eller skjer overfor eller i nærvær av barn, så skal barnets beste være et grunnleggende hensyn".

Forsker Stian Lid takket politiet for et ærlig fremlegg i sin seanse senere på dagen, hvor han også snakket om hvem som skaper kriminalitetsbildet i Norge. Mediene ble trukket frem som den viktigste aktøren, sammen med kriminalstatistikk, spørreundersøkelser og det Lid betegnet som kontekstkunnskap. Her trakk han frem en trekant.

- Hvert lovbrudd består av tre dimensjoner. En lovbryter, et offer og kontroll eller mangel på kontroll, sa Lid.

Arrangør Knut Skedsmo og Anja Bakkeli er godt fornøyde med foredragsholderne så langt, og gleder seg til fortsettelsen.

- Utover dagen vil det bli flere spennende poster på programmet, og ikke minst kan deltakerne glede seg til sosialt samvær utover kvelden, samt alt som skal skje på dag to. Da blir det igjen mange nye spennende temaer å ta del i, sa Skedsmo.

 

Vi lyser nå ut midler i tre tilskuddsordninger som Konfliktrådet forvalter på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet. Til sammen har disse ordningene en pott på ca. 35 millioner kroner. Da søknadsfristen 1. desember faller på en søndag i år, vil vi også akseptere søknader som blir sendt inn mandag  2. desember.

Hva er et tilskudd?

Et tilskudd er et virkemiddel for å få til samfunnsmessige endringer, og å opprettholde sentrale funksjoner i samfunnet. Statlige tilskudd defineres som overføringer fra statsbudsjettet, normalt til mottakere utenfor staten, for å nå bestemte mål.

Hvem kan søke?

Generelt sett kan offentlige instanser, frivillige organisasjoner, kommuner og private aktører søke om tilskudd. Det varierer hvem som oppfordres til å søke fra tilskudd til tilskudd - les mer spesifisert under de ulike tilskuddsordningene.

Hvordan søker jeg?

Søknad om tilskudd sendes elektronisk til Sekretariatet for konfliktrådene gjennom digitalt søknadsskjema. Les godt gjennom forskriften eller regelverket for tilskuddsordningen før du sender inn en søknad.

Send inn din søknad her!

Les mer om våre tre tilskuddsordninger i faktaboksene under👇

Tilskudd til forebygging av radikalisering og ekstremisme

Mål for tilskuddsordningen: Tilskuddene i denne tilskuddsordningen skal stimulere til utvikling av det lokale forebyggende og rehabiliterende arbeidet, slik at det også omfatter målrettede tiltak og arbeid for å forebygge og bekjempe alle typer radikalisering og voldelig ekstremisme.

Hvem kan søke tilskudd? Kommuner og fylkeskommuner kan søke om midler til tiltak som retter seg mot forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme.

Les mer om denne tilskuddsordningen her

Tilskudd til forebygging av kriminalitet

Mål for tilskuddsordningen: Denne ordningen skal bidra til å forebygge kriminalitet, særlig blant barn og unge, gjennom å bidra til at:

  • hjelpeapparatet får økt kunnskap om hvordan kriminalitet forebygges
  • hjelpeapparatet fanger opp ungdom som er i risikosonen
  • utsatt ungdom opplever mestring
  • ungdomsmiljøer blir tryggere

Hvem kan søke tilskudd? Organisasjoner som driver frivillig virksomhet kan søke på dette tilskuddet. Søkere som er registrert i Frivillighetsregisteret vil som hovedregel bli prioritert.

Les mer om denne tilskuddsordningen her

Tilskudd til å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner

Mål for tilskuddsordningen: Denne ordningen skal bidra til å motvirke at barn og voksne utsettes for, eller utøver, vold i nære relasjoner, gjennom å gi:

  • hjelp til dem som utsettes/står i fare for å utsettes for vold i nære relasjoner - og deres pårørende.
  • hjelp til dem som utøver/står i fare for å utøve vold i nære relasjoner.
  • kunnskap og kompetanse om vold i nære relasjoner til offentlige myndigheter og andre relevante aktører som har til oppgave å motvirke vold i nære relasjoner.
  • støtte til samordning av offentlige myndigheter og ideelle og frivillige organisasjoners arbeid mot vold i nære relasjoner.

Hvem kan søke tilskudd? Organisasjoner som driver frivillig virksomhet og krisesentre i kommunal regi kan søke på dette tilskuddet. Søkere som er registrert i Frivillighetsregisteret vil som hovedregel bli prioritert.

Les mer om denne tilskuddsordningen her

Vi søker flere meklere i området rundt Bodø, Meløy/Gildeskål og Saltdal/Beiarn. Søknadsfrist er 29. november 2024.

Å være mekler er en interessant og samfunnsnyttig oppgave der du møter mennesker i alle aldre og situasjoner som ønsker å snakke med andre for å løse konflikter eller uenigheter.

Upartisk tilrettelegger

Som mekler lærer du mye om konfliktløsning, men også mye om deg selv. Meklerens rolle er å være en upartisk tilrettelegger i en konflikt mellom to eller flere parter. Mekler har ansvar for å ta kontakt med partene i saken, gi informasjon via forsamtaler, lede meklingsmøtet, mekle mellom partene og godkjenne avtalen partene kommer fram til.

Konfliktrådet behandler saker overført fra politiet og sivile saker som publikum selv har meldt inn. Ved mekling møtes partene på et nøytralt sted hvor de gis mulighet til å løse saken med bistand fra en mekler. Mekling i konfliktråd er gratis og frivillig.

Konfliktrådene benytter seg av gjenopprettende prosess som metode.

Betalt verv

Å være mekler i konfliktrådet er et betalt verv som lønnes med en timesats kr. 225,- og foregår stort sett på ettermiddags- og kveldstid. Dette styrer du selv med partene. Vi gjør oppmerksom på at dette ikke er en fast stilling, men et verv som godtgjøres.

Ikke krav til formell utdanning

Konfliktrådet er en lekmannsordning der det ikke stilles formelle krav til utdanning eller praksis, men det legges stor vekt på personlig egnethet. Konfliktrådet Nordland består i dag av 50 meklere.

Vi ønsker en bredt sammensatt meklergruppe med hensyn til alder, kjønn og bakgrunn som gjenspeiler lokalsamfunnet der du bor. Personer med annen etnisk bakgrunn oppfordres til å søke.

Som mekler vil du oppnevnes i vervet for fire år av gangen. Vi søker etter personer som har interesse for, og ikke minst tid til vervet.
Søkerne må være over 18 år, ha plettfri vandel, og god norsk skriftlig og muntlig formidlingsevne.

Obligatorisk grunnopplæring (4+3+1 dager) vil bli gitt før oppnevning, samt regelmessig oppfølging, individuelt og sammen med de andre meklerne i konfliktrådet.

Søk her!
Søk her!
Mer informasjon:

For nærmere informasjon, ta kontakt med leder Mona Hammerfjeld
på tlf. 975 13 336 eller rådgiver Eirik Øwre på tlf. 416 25 057.

E-post: post.nordland@konfliktraadet.no

For å bli enda bedre kjent med Konfliktrådet kan du besøke oss på
konfliktraadet.no. Her kan du lese om våre tilbud, se på videoer fra
anonymiserte reelle saker og høre mer om hvordan vi jobber på
Konfliktrådspodden.

Mekler i samtale med to parter

Konfliktrådet Innlandet skal rekruttere fem nye meklere i 2025 , og vi er særlig på jakt etter deg som bor i Valdres, Kongsvingerregionen, Hedmarken og Nord-Østerdal.

Vi ser etter deg som er god med mennesker og som finner mening i å hjelpe folk i vanskelige situasjoner. Meklervervet kan kombineres med jobb og studier. Du vil få grundig opplæring. Du må være over 18 år, norsk statsborger i Norge eller annet nordisk land og ha plettfri vandel. Del, lik og søk i vei!

Søknadsfrist er 20. oktober.

Mer info: https://konfliktraadet.no/mekler-i-konfliktradet/

Søknadsskjema: https://konfliktraadet.no/mekler.../soknad-om-meklerverv/...

SLT-modellen

SLT er opprinnelig bygget på en dansk modell som heter SSP og står for «Skole, Sosial, Politi». I 2000 opprettet Trondheim kommune en slik stilling, og jeg søkte på denne. Jeg jobbet da i politiets forebyggende avdeling, fikk stillingen og har nå vært tilsatt som SLT-koordinator i hele 24 år. Vi kan ikke gå gjennom alt som har skjedd, men noen tanker kan vi dele i løpet av dette intervjuet.

Sosiale plattformer preger ungdomstiden i dag.

I løpet av årene har utfordringer kommet og gått, og det er ingen hemmelighet at ungdommer preges av sosiale medier på godt og vondt. TikTok og andre og plattformer vi ikke hadde for en del år tilbake. Det er mye bra med hurtig tilgang på informasjon, og effektiv dialog mellom ungdom - men ikke alt er like konstruktivt. Vi registrerer at barn og unge kan gjøre avtaler om å treffes på store samlinger med fest og alkohol der de yngste definitivt ikke skal være til stede. Det planlegges aktiviteter på kjøpesentre, som fører til uro og bråk for både kunder, butikkansatte og vektere.

Det koster ungdommene bare 21 kroner å reise med buss, og da er det lett å arrangere samlinger på et felles sted der de ønsker å lage bråk, ta hevn for noe, planlegge tyveri på kjøpesentre eller utføre andre destruktive handlinger. I løpet av 40 min kan de lett samle et sekstitall med ungdom fra hele distriktet. Når ungdom blir mere effektiv på slike aktiviteter, må også vi reagere raskere.

SLT involverer randkommunene rundt Trondheim for å mobilisere mottiltak. Sammen kan vi raskt kartlegge hvem som er lederskikkelsene fra hver kommune og hvem som styrer og mobiliserer disse gruppene. Så kan vi sette i verk massiv innsats rundt disse lederskikkelsene, noe som ofte fører til at mange av de mindre sentrale ungdommene faller i fra, og styrken for lederne avtas markant. SLT-samarbeidet er et kontinuerlig pågående arbeid, som ingen kommer til å kunne løse alene. Her må vi jobbe tverrfaglig og godt koordinert. I forhold til barn og unge er konfliktrådet en viktig samarbeidspartner.

Konfliktrådet er en veldig viktig samarbeidspartner for SLT.

Det var de også for 25 år siden, da jeg jobbet i politiet. Da regjeringen i 2006 staket ut kursen mot det som senere skulle bli ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, var dette på bakgrunn av 4 prosjekt som ble fordelt på Kristiansand, Stavanger, Oslo og Trondheim. Det var da ønskelig at SLT skulle lede alle disse prosjektene. Men i Trondheim bestemte vi oss for at en slik reaksjon burde legges til konfliktrådet, da modellen skulle tuftes på tverrfaglig koordinert samarbeid og «Restorative Justice» (gjenopprettende rett).

Konfliktrådets modell fra Trondheim ble da også til slutt grunnlaget for den nasjonale ordningen. Dette er kanskje noe av det viktigste jeg har bidratt til, da vi umiddelbart så at stormøtene som konfliktrådene tilrettela hadde en veldig god effekt blant ungdom og nettverk. Det å møte offeret i et stormøte, høre om konsekvensene, svare på spørsmål fra berørte og kanskje betrygge og dempe skadevirkningene de var påført. Dette var pedagogisk og praktisk relevant for den videre oppfølging av ungdommene.

Når det gjelder gruppen under 15 år, de som er under den strafferettslige lavalder, hadde vi færre virkemidler. Men her kunne nettopp konfliktrådet likevel gjennomføre sivile reaksjoner med samtykke fra foreldre. Dette kunne på et tidlig stadium ha en forebyggende effekt. Virkemidlene var de samme, det vil si – å møte offer og berørte i et stormøte sammen med vergene. Konfliktrådet er nå blitt en viktig samarbeidspartner for SLT-koordinatorer over hele landet.

Som sagt – jeg går nå straks av med pensjon, og en ny SLT-koordinator overtar min funksjon 1. oktober. En rolle som jeg selv fikk utforme da jeg startet for mange år siden. Kanskje har jeg skreddersydd rollen ut ifra det som interesserte meg mest? Uansett har det over mange år blitt lagt føringer fra departement og direktorat på hva en SLT- koordinator skal ha i sin portefølje, så jeg forventer selvsagt ikke at den nytilsatte skal gå i mine avtrykk og spor. Forebygging av voldelig ekstremisme og ungdomskriminalitet er selvsagt fokusområder som er høyt prioritert i dette arbeidet. Men utover nasjonale føringer tenker jeg at en SLT-koordinator må forsøke å forme sin jobb, og tenke ut strategier på hvordan arbeidet tas videre på best mulig måte lokalt.

Etter å ha jobbet 24 år som SLT-koordinator, i tillegg til mine år i politiet, er jeg usikker på om ting var så mye bedre før.

En skal være veldig forsiktig med å uttale seg bastant. Men en ubestridt realitet er at det faktisk var mye mere synlig politi i gatene for en del år tilbake enn det er i dag. Fotpatrulje er et begrep som var vanlig tidligere, og disse kunne avdekke mye kriminalitet på mindre geografiske områder. Men jeg vet ikke om vi kan gå tilbake til den tiden. Politiet, i likhet med kommunen, er tilført en rekke oppgaver som de forventes å løse uten at det er tilført ressurser – noe som preger arbeidshverdagen deres. Selv om forebygging skal være et sentralt spor, har nok politireformen gjort at det er færre politi i gatene. Et resultat av dette er selvsagt at politiet får avdekket mindre og får kanskje mindre bistand der de er. Men jeg må uansett berømme politiet, for at de er gode på sine prioriteringer. De er til stede på de viktigste arenaer, noe som med jevne mellomrom tas opp og evalueres i politirådet.

Vi må ikke glemme de foresatte.

Jeg tenker at foresatte-gruppen må engasjere seg mere i ungdommens hverdag. Stille barna gode spørsmål – slik at foreldre få mere kunnskap om hva de bedriver med i fritiden. Stille oppfølgingsspørsmål og etablere en god dialog. Også når det gjelder den «digitale fritiden». Veldig mye av ungdommens fritid foregår jo nettopp via digitale plattformer, og algoritmene er veldig aggressive. Det vil si at når de søker på områder de kanskje ikke burde søkt på, risikerer de å havne i et destruktivt spor. Både innenfor ekstremisme, vold og narkotika.

Læring om hvordan algoritmer fungerer burde vært et eget fag på skolen.

Jeg fikk et godt eksempel fra en lærer: Tidligere, da elever skulle skrive om 2. verdenskrig, kunne de spørre besteforeldre som «tidsvitner» da disse hadde kjent, opplevd og forstått hvordan denne perioden var. Nå må de fleste ty til internett, og hvis du søker litt for mye på «nazi» så vil du automatisk bli kanalisert dit og fort havne på høyreekstreme sider. Og hvis du finner disse sidene interessante og fortsetter slike søk, så vil algoritmene automatisk lede deg dit - og du vil ikke få særlig med «motstemmer» i søkene.

Ønsker mere frivillig arbeid.

Så ser jeg at mye av det frivillige arbeidet har gått ned etter pandemien. Det gjelder ikke minst natteravnsarbeidet. Det at foreldre er til stede på kveld og helger, for å se hva som skjer i ungdomsmiljøene burde strengt talt vært av stor interesse for alle. Natteravnene kan faktisk legge en hyggelig demper på mye av det negative som skjer i bydelene, men de er dessverre altfor få.

Vi må bare innse at utvikling og endring skjer raskere og raskere, og derfor er det også viktig å følge utvikling fra andre land. Det kan være klokt av en SLT koordinator å følge med på hva som skjer i Europa og USA. Hva er utviklingstrekkene og hva tenker de vil være nye utfordringer på dette området? Det er mange år siden vi så at jentene i Sør-Europa begynte å bli like voldelige som guttene, og når trenden kom hit, var det selvsagt viktig å være forberedt på dette. Så samarbeidet må gå både lokalt, nasjonalt og internasjonalt

Jeg tenker jobben som SLT-koordinator er den mest interessante jobb du kan få i en kommune.

Du har stor påvirkningskraft i hvordan utviklingen av kommunens barn- og unge kan bli. Du vil ha en meget viktig stemme i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Det betinger at du jobber utadrettet og proaktivt, og ikke sitter på kontoret og venter på at det kommer henvendelser.

I 44 år har jeg jobbet forebyggende i politi og SLT, og jeg tenker at vi som samfunn må engasjere oss. Være opptatt av fellesskapet, de som er rundt oss. Skape et felles engasjement slik at vi sammen kan hjelpe til når vi ser at noen barn er i ferd med å falle utenfor.

Det dummeste jeg hører fra ulike faginstanser eller privatpersoner er når de sier; «- Dette hadde jeg forutsett. Jeg så det allerede da barnet gikk i barnehagen.»

Da tenker jeg; «Men hvorfor gjorde de ikke noe?» De kunne ha meldt inn en bekymring eller varslet andre om dette. Hvis så mange har sett starten på den negative utviklingen, kunne de jo forsøkt å gjøre noe med det. Da ville barna hatt en langt større sjanse. Det er jo det som kalles forebygging.

Vi må engasjere oss mye mere. Både det som skjer i nabolaget, barnehagen, skole og fritiden – så vi kan hjelpe ungdom som tross alt skal ta over når vi engang går av med pensjon. Ungdommene er vår fremtid og da er det viktig av vi opererer sammen, som et fellesskap.

 

Takk for intervjuet og lykke til som pensjonist Even, og takk for alt du har bidratt med i det forebyggende arbeidet, lokalt og nasjonalt!