Person står på en scene og snakker til et publikum med en presentasjon i bakgrunn

Gjennom de to dagene satt konferansen søkelys på hvordan kommuner, politi, frivillighet, akademia og andre aktører sammen kan bidra til gode oppvekstsvilkår og trygge lokalsamfunn. Det er også en mulighet for å dele kunnskap på tvers av kommunegrensene og sektorer, knytte kontakter og utforske hvordan det forebyggende arbeidet kan styrkes gjennom samarbeid og felles innsats.

Kvinne på en scene foran et publikum som sitter ved runde bord.
Edle Grønningsæter Pallum, avdelingsdirektør ved Sekretariatet for konfliktrådene, åpnet SLT-konferansen i Bodø.

Forebygging er en felles innsats

Programmet bestod av faglige innlegg og erfaringsdeling fra alle deler av landet. Samarbeid og felles innsats var et tema som gikk igjen gjennom hele konferansen. Forebygging er avhengig av samarbeid på tvers av alle sektorer.

Kvinne står med ryggen til kamera og henger opp plakat på en vegg
Mellom faglige innlegg fra scenen, fikk deltakerne prøve seg på mer praktiske oppgaver.

Noen høydepunkter fra programmet:

  • Ingunn Dalen, faglig leder i Salten regionråd, delte erfaringer med regionalt samarbeid. Hun fortalte hvordan kommunene i Salten arbeider sammen om forebygging og samfunnsutvikling.
  • Catrine Torbjørnsen Halås og Janne Breimo, professorer ved senter for barn og unge og sosial beredskap ved Nord universitet, presenterte forskning og erfaringer om sosial beredskap for barn og unge i sårbare livssituasjoner.
  • Heidi Thommesen, universitetslektor ved Handelshøgskolen Nord, løftet frem SLT-koordinatorens rolle som pådriver for samarbeid, samordning og sosial bærekraft i lokalsamfunnet.
  • Roar Bakken og Inger Lise Rokseth, fra KORUS Midt, ledet "Open Space". I denne delen av programmet ble deltakerne invitert til å løfte frem aktuelle problemstillinger de står i, dele erfaringer fra sitt felt og utforske løsninger på samfunnsfloker innenfor forebyggingsfeltet.
Mann står i midten av et rom med publikum sittende i en sirkel rundt.
Roar Bakken fra KORUS Midt, ledet "Open Space".

Deltakerne har fått med seg gode erfaringer og verktøy de kan bruke til å styrke det forebyggende arbeidet lokalt.

Kvinne holder foredrag på en scene foran et publikum.
Heidi Thommesen, Universitetslektor ved Handelshøgskolen Nord.
Illustrasjon av kvinne i undertøy med person i bakgrunnen.

På denne nasjonale konferansen deler fagfolk og praktikere kunnskap og erfaringer om aktuelle utviklingstrekk, digitale arenaer og utnyttelse av barn og unge. Målet er å styrke kompetansen og samarbeidet på tvers av sektorer.

Når: 25. November 2026

Hvor: Litteraturhuset i Oslo/digitalt

Sekretariatet for Konfliktrådene har det nasjonale ansvaret for koordinering av arbeidet mot menneskehandel. Som en del av dette arbeidet inviterer vi nå til et nasjonalt kompetansehevingstiltak for ansatte i offentlige tjenester, frivillige organisasjoner, forskningsmiljøer og andre aktører som kan komme i kontakt med potensielle ofre for menneskehandel.

Målet er å utveksle kunnskap og erfaringer om hvordan menneskehandel kommer til uttrykk i Norge i dag og styrke kompetansen hos aktører som kan møte personer utsatt for utnyttelse i sitt arbeid.

Dette er et viktig ansvar for oss i Konfliktrådet. Mer kunnskap og bedre samarbeid på tvers kan bidra til å identifisere og forebygge at barn og voksne utsettes for menneskehandel,sier direktør Christine Wilberg.

Økt kunnskap og bedre forståelse

Gjennom dagen settes det søkelys på utviklingstrekk på menneskehandelsfeltet, fenomenforståelse, gråsoner mot annen kriminalitet og utnyttelse, samt hvordan digitale plattformer kan brukes til rekruttering, kontroll og påvirkning.

Deltakerne vil få innsikt i både forskning, erfaringer fra praksisfeltet og aktuelle utfordringer som myndigheter, tjenester og organisasjoner møter i arbeidet mot menneskehandel.

Barn og unge i fokus

Et sentralt tema på årets konferanse er barn og unge. Hvordan kan vi forstå situasjoner der barn og unge utnyttes til kriminalitet? Når bør vi se en ungdom som lovbryter, og når bør vi se et mulig offer for utnyttelse?

Gjennom faglige innlegg og samtaler vil konferansen belyse hvordan ulike aktører kan forstå og forebygge slike utfordringer, og hvordan samarbeid på tvers av sektorer kan bidra til bedre innsats.

Påmelding

Konferansen er gratis og relevant for alle som gjennom sitt arbeid kan møte personer utsatt for utnyttelse.

Meld deg på fysisk deltakelse her.

Meld deg på digital deltakelse her.

Program
  • 08:30–09:00 – Registrering og enkel servering
  • 09:00–09:15 – Åpning av konferansen ved Christine Wilberg, direktør i Konfliktrådet
  • 09:15–09:40 – Thomas Ahlstrand (medlem av Group of Experts on Action against Trafficking in Human Beings, forkortet GRETA) om utviklingstrekk, utfordringer og anbefalinger på menneskehandelsfeltet
  • 09:40–10:10 – May-Len Skilbrei (Professor, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, UiO) om menneskehandel og fenomenforståelse

10:10–10:30 – Pause

  • 10:30–11:00 –Anette Brunovskis (forsker og spesialrådgiver i RVTS Øst) om utviklingstrekk og gråsoner på menneskehandelsfeltet
  • 11:00–11:30 – Lisa Marie Dyrendahl og Tone Gulsvik (politioverbetjenter ved nasjonalt cyberkrimsenter, Kripos) snakker om rapporten Farer som barn utsettes for på sosiale medier og internett

11:30–12:30 – Lunsj

  • 12:30–13:00 – Psykolog Winnie Nyheim-Jomisko om minoritetsstress
  • 13:00–13:45 – Panelsamtale: Når er ungdommen lovbryter, og når er ungdommen offer? Hvordan kan vi forstå, identifisere og forebygge utnyttelse av barn og unge?
    • Julie Platou Kvammen (Kripos)
    • Cecilia Dinardi (advokat)
    • Thomas Axelsen (Barneombudet)
    • Cathrine Bakke (Konfliktrådet Oslo) 
    • Samtalen ledes av Melina Nemati (Antirasistisk senter)

13:45–14:00 – Pause

  • 14:00–14:45 – Lars Mamen (Fair Play Bygg), Silje Heitmann (Rosa), Leif Tore Solberg (Filemon) om Når er det menneskehandel? Gråsoner mellom menneskehandel, kriminalitet og annen utnyttelse.
  • 14:45–15:00 – Avslutning
Person som holder foredrag for mennesker i en sal foran et lerret.

Erfaringsdeling og praktisk øvelse

Tillit var hovedtema for konferansen og sto sentralt i workshopen. Gjenopprettende prosess bygger blant annet på tillit til at partene selv håndterer konfliktene og finner gode løsninger sammen. 

Etter en presentasjon metoden og verdigrunnlaget vårt fikk deltakerne prøve seg på en praktisk øvelse, der de fikk utforske ulike perspektiver i en konflikt.  

Deltakere i prosjektet fra Bydel Grünerløkka, Konfliktrådet, Lakkegata og Sofienberg skole ga en god innføring i samarbeidsprosjektet som skal styrke bruken av gjenopprettende prosess i skolen og ved fritidsarenaene. 

Skolene delte konkrete erfaringer fra hvordan de bruker gjenopprettende prosess i skolehverdagen, både løpende i møte med elever og i mer alvorligere saker. De understreker viktigheten av metoden og samfunnsoppdraget til Konfliktrådet i dette arbeidet. 

Å få gjort opp, få fortalt den andre om konsekvensene, kanskje få en unnskyldning, høre hva den andre tenker og mener, kan gjøre at du lettere kan komme deg videre. Konfliktrådet jobber med gjenopprettende prosess som metode.

Mann står ban et podie og holder presentasjon.
Thor Sundal, rektor Lakkegata skole.

Hva er prosjekt GP Løkka?

Prosjektet, som ofte blir kalt GP Løkka, er et samarbeid mellom Konfliktrådet Oslo, Osloskolen, politiet og bydel Grünerløkka. Målet er å styrke tryggheten og forebygge alvorlige konflikter blant ungdom gjennom å øke bruken av gjenopprettende prosess, både i Konfliktrådet, på skolene og fritidsarenaene. 

Det er etablert et eget team som består av meklere fra Konfliktrådet og ansatte fra skolene og bydelen. Teamet håndterer konflikter både internt på skole og fritidsklubb, og på tvers av arenaer og tjenester når det er behov for det.

Prosjektet bidrar til å styrke kompetansen hos ansatte ved skoler og fritidsarenaer, slik at de kan bruke metoden aktivt i det videre arbeidet med konflikthåndtering.

Kvinne står foran publikum med mikrofon og holder foredrag.
Camilla Farstad er tidligere SaLTo-koordinator i bydel Grünerløkka og jobber nå i Konfliktrådet.

Dette er endringene og hva de betyr

  • Fra 2027 får vi en ny tilskuddsordning. Tilskuddet er på 45 millioner kroner og går på tiltak mot menneskehandel og prostitusjon. Det er frivillige/ideelle organisasjoner som kan søke.
  • Tilskuddet til forebygging av kriminalitet øker med 5 millioner kroner. Ordningen utvides slik at arbeid knyttet til avhopperprogrammer nå er kvalifisert til å søke tilskudd. På grunn av forskriftsendringer og høringsrunder, vil vi komme tilbake med mer informasjon og ny søknadsfrist på denne tilskuddsordningen senere.
  • Tilskuddet til forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme på totalt 12,5 millioner kroner er foreslått overført som en del av rammetilskuddet til kommunene. Hvis dette vedtas i Stortinget, vil ikke Konfliktrådet lenger ha denne tilskuddsordningen.

Tilskuddordningene for tiltak mot menneskehandel og prostitusjon, tilskudd til å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner og tilskudd til samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) har fortsatt samme årlige søknadsfrist, 1. desember.

Les mer om de forskjellige tilskuddordningene og søk her.

Bli med på søkerwebinar

Jobber du i kommune/bydel eller ideell/frivillig sektor og skal søke tilskudd? Da bør du delta på søkerwebinar tirsdag 10. eller torsdag 12. november.

På webinaret går vi gjennom hvordan dere søker via tilskuddsportalen, vilkårene for å få tilskudd og hvordan vi vurderer søknadene.

Webinarene holdes digitalt på Teams og det er satt opp to ulike tidspunkter basert på målgrupper. Vi sender ut program og lenke til møtet noen dager i forkant.  

  • tirsdag 10. november fra kl.10.00-12.00. Målgruppa er for tilskuddsordningene 
    • tilskudd til samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) 

 Meld deg på 10. november webinaret her.

  • torsdag 12. november fra kl.10.00-12.00. Målgruppa er for tilskuddsordningen 
    • tilskudd til forebygging av kriminalitet 
    • tilskudd til å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner  
    • tilskudd til tiltak mot menneskehandel og prostitusjon.

Meld deg på 12. november webinaret her.

Hva gjør en mekler?

Som mekler legger du til rette for dialog mellom mennesker som står på hver sin side i en konflikt, en uønsket hendelse eller et lovbrudd. 

Du følger opp involverte parter og har ansvar for å forberede og gjennomføre møter etter konfliktrådets metode, gjenoppettende prosess. Du har en upartisk rolle og skaper trygge og gode rammer for at partene kan snakke ut og finne veien videre.

Rollen som mekler

Meklerrollen er et betalt verv du blir oppnevnt til for en periode på fire år. Vervet kan kombineres med jobb eller studier og gjennomføres stort sett på ettermiddags- og kveldstid.

Det stilles ingen formelle krav til utdanning eller praksis for å være mekler, men vi legger betydelig vekt på personlig egnethet.

Du må kunne bruke minimum 10 timer i måneden på mekling. Du har god mulighet til å påvirke tidspunktene for kontakt og møter, men siden tjenesten skal tilpasses partenes behov, er det en fordel dersom du kan benytte både dag- og ettermiddagstid.

Meklere skal gjenspeile lokalsamfunnet og vi ønsker derfor et mangfold av mekler som representerer bredden i samfunnet.

Krav

  • Du er over 18 år og statsborger i Norge, eventuelt i et annet nordisk land. Alternativt så har du vært folkeregistrert som bosatt i Norge de siste tre årene. 
  • Gode norskferdigheter, både muntlig og skriftlig. 
  • Bosatt i den kommunen vi søker vervet i. 
  • Du har egen bærbar PC eller nettbrett, mobiltelefon og BankID, og har grunnleggende digitale ferdigheter. 

For å trives som mekler forventes følgende

  • Du har interesse for mennesker og god dialog, og klarer raskt å etablere en god relasjon og tillit.
  • Du må evne å holde en god møteledelse, der du er trygg og stødig, og ivaretar partene og er upartisk i situasjoner med sterke følelser når det er begått alvorlige krenkelse.
  • Svært gode kommunikasjonsevner. Du vil møte parter i alle aldre og med ulike norskferdigheter, og du bidrar med spørsmål som åpner for å se muligheter og håp.

Opplæring

Alle meklerkandidater får obligatorisk grunnopplæring i konflikthåndtering og gjenopprettende prosess. Du vil videre få regelmessig oppfølging, både individuelt og sammen med andre meklere. Det er forventet at du deltar på meklersamlinger.

Vi tilbyr

  • godtgjørelse på 248 kr timen for arbeid med meklingssaker og eventuelt andre oppdrag du får på vegne av Konfliktrådet 
  • dekning av reise- og eventuelle oppholdsutgifter knyttet til oppdrag og deltakelse på meklersamlinger  
  • yrkesskadeforsikring gjennom Statens pensjonskasse under mekling

Kontakt oss

Vil du ha mer informasjon eller lurer du på noe? Ta kontakt med

Illustrasjon av politi og voksen i samtale med ungdom og foresatt

I regjeringens statsbudsjett for 2027 er det foreslått å styrke Konfliktrådets arbeid med barne- og ungdomskriminalitet. I tillegg foreslår regjeringen å øke midlene til tilskudd som Konfliktrådet har ansvar for. 

– Det er svært positivt at regjeringen foreslår å styrke dette arbeidet. Når unge får rask oppfølging etter et lovbrudd, kan det bidra til å hindre nye lovbrudd og hjelpe ungdom ut av kriminalitet. Disse midlene gjør det mulig for oss å videreutvikle tilbudet vårt og styrke kapasiteten i arbeidet med unge lovbrytere, sier direktør Christine Wilberg.

21,9 millioner til arbeid med barne- og ungdomskriminalitet

I budsjettet er det foreslått konkrete tiltak for å styrke Konfliktrådets arbeid med barn og unge. Regjeringen foreslår å bevilge:  

  • 15 millioner kroner til styrket oppfølging av barn i Konfliktrådet. Det legges spesielt vekt på arbeid med barn under 15 år. Målet er å hindre at konflikter eskalerer ved å komme tidligere inn. Dette kan også ha en kriminalitetsforebyggende effekt.
  • 6,9 millioner kroner til vårt arbeid med hurtigspor i straffesaker der gjerningspersonen er under 18 år. Rask oppfølging etter et lovbrudd er viktig både for ungdommen, fornærmede og pårørende. Ved å redusere tiden mellom lovbruddet og reaksjon, kan det hindre at ungdom gjør nye lovbrudd mens de venter på en reaksjon.

Tilskuddsforvaltningen vokser

Regjeringen foreslår flere endringer i Konfliktrådets tilskuddsforvaltning fra 2027. Med økte midler får vi ansvar for å forvalte tilskudd på totalt 139,2 millioner kroner. 

Dette er endringene som regjeringen har foreslått:

  • Fra 2027 får vi en ny tilskuddsordning som går på tiltak mot menneskehandel og prostitusjon på 45 millioner kroner. 
  • Tilskuddet for forebygging av kriminalitet øker med 5 millioner kroner og ordningen utvides slik at arbeid knyttet til avhopperprogrammer nå er kvalifisert til å søke tilskudd. 
  • Tilskuddet for radikalisering og voldelig ekstremisme på totalt 12,5 millioner kroner er foreslått overført som en del av rammetilskuddet til kommunene. Hvis dette vedtas i Stortinget, vil ikke Konfliktrådet lenger ha denne tilskuddsordningen.

Statsbudsjettet vedtas av Stortinget i desember.

Hele statsbudsjettet kan leses på regjeringens nettsider.

Per har vært mekler siden våren 2025 og har allerede vært innom mange forskjellige saker. Gjennom rollen har han lært mye om mennesker og konflikter.

 

– Det er alltid to sider av en sak og ting er ikke svart/hvitt. Det er utrolig hva som kan skje når parter får snakke ut sammen. Metoden Konfliktrådet bruker virker, punktum, forteller Dynestøl.

Når partene finner en løsning

Noe av det som gjør Per mest stolt som mekler, er når partene klarer å komme til enighet i vanskelige saker.

Det gjør meg stolt av å være en del av et fantastisk fellesskap som gjør en forskjell for mennesker.

Han legger til at det også er utfordringer med meklerrollen, spesielt hvis en eller flere av partene ikke ser poenget med å møtes til mekling. Desto større er gleden når de likevel velger å prøve, og resultatet blir bra for alle involverte.

Meklernes viktige rolle

Ifølge Per, er den viktigste oppgaven til en mekler å legge til rette for trygge og gode samtaler mellom menneskene som skal møtes i Konfliktrådet. Da er det viktig å være nøytral og legge tydelige premisser for partene, slik at de går inn i møtene med realistiske forventninger. Samtidig mener han at det alltid finnes muligheter.

– Jeg forsøker alltid å fortelle partene at det er håp og at erfaringsmessig vil det være noe å hente for de fleste, i positiv forstand.

Motivasjonen hans ligger i å møte mennesker, noe han også får energi av.

– Jeg lærer så mye om meg selv i møte med de som kommer til Konfliktrådet. Sakene er så forskjellig. Men alle lærer jeg noe av, fortsetter han.

For å bli en god mekler mener Per at du må være både nysgjerrig, åpen og tålmodig som person.

Ha tillit til deg selv

På spørsmålet om han har råd til nye meklere, er Per opptatt av å ha tillit, både til seg selv og metoden.

– Stol på metoden og dine personlige egenskaper.

Han er også opptatt å bygge erfaring gjennom sakene og avslutter:

– Bruk alle fantastiske kolleger du har rundt deg.

Illustrasjonsfoto

Hva gjør en mekler?

Som mekler legger du til rette for et trygt rom for dialog mellom mennesker som står på hver sin side i en konflikt, en uønsket hendelse eller et lovbrudd.

Du følger opp involverte parter og har ansvar for å forberede og gjennomføre møter etter Konfliktrådets metode, gjenopprettende prosess. Din rolle er å skape trygge og gode rammer for at partene kan snakke ut og finne veien videre.

Hva kan du forvente som mekler?

Meklerrollen er et betalt verv du blir oppnevnt til for en periode på fire år. Vervet kan kombineres med jobb eller studier og gjennomføres stort sett på ettermiddags- og kveldstid.

Før du starter i vervet som mekler får du obligatorisk opplæring over totalt syv dager.  Alle meklere får også regelmessig veiledning og oppfølging fra ansatte i Konfliktrådet, både individuelt og sammen med andre. To ganger i året samles alle meklerne i Norge til faglig utvikling og erfaringsdeling.

Hvem kan bli mekler?

Det stilles ingen formelle krav til utdanning eller praksis for å være mekler, men vi legger betydelig vekt på personlig egnethet. Vi ser etter deg som har interesse for mennesker og dialog og kan etablere , tillit, relasjon og trygg kommunikasjon.

Du må kunne bruke minimum 10 timer i måneden på mekling. Du har god mulighet til å påvirke tidspunktene for kontakt og møter, men tjenesten skal tilpasses partenes behov.

I tillegg må du 

  • være over 18 år 
  • norsk statsborger, statsborger i et annet nordisk land eller ha vært folkeregistrert som bosatt i Norge de siste tre årene  
  • ha gode norskferdigheter, både muntlig og skriftlig 
  • være bosatt i den kommunen vi søker vervet i 
  • ha egen bærbar PC eller nettbrett, mobiltelefon og BankID 
  • ha grunnleggende digitale ferdigheter 
  • ha plettfri vandel

Som mekler har du taushetsplikt og før du blir oppnevnt til vervet må du signere en taushetserklæring og levere en uttømmende og utvidet politiattest.

Meklere skal gjenspeile lokalsamfunnet og vi ønsker derfor en sammensatt meklergruppe med spredning i alder, kjønn og bakgrunn.

Vi tilbyr

  • godtgjørelse på 248 kr timen for arbeid med meklingssaker (inkluderer reisetid, mekling, planlegging og eventuelt andre oppdrag du får på vegne av Konfliktrådet) 
  • dekning av reise- og eventuelle oppholdsutgifter på kostnader knyttet til vervet
  • yrkesskadeforsikring gjennom Statens pensjonskasse under mekling.

Kontakt oss

Vil du ha mer informasjon eller lurer du på noe? Ta kontakt med

Direktøren for Konfliktrådet på scene ved et podie med mennesker som ser på.

På vegne av Justis- og beredskapsdepartementet arrangerer Konfliktrådet hvert år en nasjonal konferanse om forebygging av vold i nære relasjoner. Målet med konferansen er å styrke kunnskapen om hva som virker, basert på både forskning og erfaringer fra praksisfeltet.

–  Konfliktrådet ser at en del av ungdommene som blir idømt ungdomsstraff eller får ungdomsoppfølging, selv har vært utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt. Flere instanser og stadig mer forskning peker på at forebygging av vold og overgrep mot barn er en viktig del av det større bildet om hvordan vi kan forebygge barne- og ungdomskriminalitet, sier fagansvarlig for vold i nære relasjoner, Catharina Borchgrevink.

– Gjennom årets konferanse ønsker vi å belyse vold og overgrep mot barn både fra et forebyggings- og samarbeidsperspektiv. Vi mener at økt kunnskap og bedre samarbeid på tvers av tjenester kan bidra til at færre barn og unge utsettes for vold og overgrep. Forhåpentligvis kan det også bidra til å forebygge at noen ungdommer senere havner i kriminalitet, sier direktør Christine Wilberg.

Økt kunnskap og bedre samarbeid  

Konferansens første del er viet forebygging. Vi får høre innlegg fra NKVTS og Kripos, som belyser situasjonen for barn i Norge i dag. Flere praktikere vil dele erfaringer og konkrete eksempler på hvordan de arbeider for å forebygge vold og overgrep mot barn.

Etter lunsj skal det handle om samarbeid. Da får vi innlegg fra et lederperspektiv i Lillestrøm kommune, samt erfaringer med både SLT- og BTI-arbeid. Dagen avsluttes med en panelsamtale der temaene knyttes sammen, og vi diskuterer veien videre med dyktige fagpersoner.

Mange personer som sitter i et rom mot en scene. På scenen står det to konferansierer.

Sikre din plass nå

Konferansen er gratis og samler ansatte i hjelpeapparatet, frivillige organisasjoner, forskere, politikere, praktikere og andre som ønsker mer kunnskap om å forebygge vold i nære relasjoner.

Fysisk deltagelse på Litteraturhuset er nå fullbooket, men du kan fortsatt melde deg på digital deltakelse.

Her kan du melde deg på fysisk deltakelse på Litteraturhuset.

Her kan du melde deg på digital deltakelse for å følge streamingen.

Har du spørsmål kan du sende en mail til kommunikasjon@konfliktraadet.no.

Program
  • 08:30–09:00 – Servering av enkel frokost
  • 09:00–09:15 – Åpning av konferansen ved direktør for Konfliktrådet, Christine Wilberg og Joakim Øren, statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet

09:15–12:00 – Forebygging – kunnskap, risiko og tidlig innsats

  • 09:15–09:40 – Else-Marie Augusti og Gertrud Hafstad (NKVTS) Hva vet vi om omfang i Norge i dag?
  • 09:40–10:00 – Anniken Albretsen (Kripos) Vold mot de minste barna
  • 10:00–10:25 –Astrid Midtsund (førsteamanuensis Oslo Met og helsesykepleier) Helsestasjonens muligheter og utfordringer

10:30–10:45 Pause

  • 10:45–11:05 – Linda Holen Moen (ph.d.-kandidat Universitetet i Oslo, NKVTS og Oslo kommune) Barns stemmer om skolens betydning: Erfaringer fra barn som har bodd på krisesenter
  • 11:05–11:30 –Majlen Kleven og Espen Thunestveidt (Øst politidistrikt) Før ungdomskriminaliteten kommer til syne – hvor kan politiet forebygge?
  • 11:30–11:55 –Eline Dirks og Ane Kjerstine Bergan Fjellanger (Bærum barnevernstjeneste) Barnevernets muligheter og utfordringer

12:00–12:45 Lunsj – serveres i Berner

12:45–14:10 Samarbeid – systemer, erfaringer og utvikling

  • 12:45–13:10 – Linda Elisabeth Finholt Sigvaldsen (Lillestrøm kommune)
    Erfaringer fra kommunehelsetjenestens arbeid med risikoutsatte barn, unge og familier
  • 13:10–13:30 – Camilla Bøkestad (KORUS midt) Erfaringer med samhandlingsmodeller
  • 13:30–13:50 – Morten Holmboe (medlem av ekspertgruppe, professor) Anbefalinger om samarbeid og informasjonsdeling i kriminalitetsforebyggende arbeid
  • 13:50–14:10 – Heidi Elisabeth Svendsen (NUBA) «Fra svikt til læring» - Nasjonal enhet for undersøkelse av svikt mot barn.

14:10–14:25 Pause

14:25–15:35 Erfaringer og veien videre

  • 14:25–14:45 – Tirill Sjøvoll (Redd Barna) Refleksjoner om forebygging og skolens rolle
  • 14:45–15:05 – Stine Reksten Erfaringsinnlegg
  • 15:05–15:35 – Panelsamtale
    • Thomas Axelson (Barneombudet)
    • Stine Reksten (erfaringsdeling) 
    • Heidi Elisabeth Svendsen (NUBA)
    • Astrid Midtsund (førsteamanuensis Oslo Met og helsesykepleier)
    • Samtaleleder Bjørg Norli, Sekretariatet for konfliktrådene

15:35 Konferansen avsluttes

– Jeg mener mye kan løses ved å snakke sammen. Bringer man konflikter inn i rettsapparatet blir fokus på argumenter for å «ta hverandre» ikke på å finne løsninger. Da blir det en vinner og en taper, ikke to vinnere slik man kan få til ved mekling, forteller hun.

Med noen år bak seg som mekler er Marit tydelig på at en viktig del av meklerrollen er å få parter til å erkjenne hva de har gjort og forstå hvordan en opplevelse kan ha påvirket andre.

Å klare å få fram empatien og etablere en kontakt mellom partene er viktig for å lykkes.

Konflikter i nære relasjoner gjør inntrykk

Gjennom årene i Konfliktrådet har Fjestad Nilsen jobbet mange forskjellige saker: alt fra ungdom som sprer filmer av vold til naboer som er uenig om parkering. Det er sakene som handler om konflikter i nære relasjoner som gjør størst inntrykk.

Hun husker spesielt en sak mellom slektninger som hadde et nært og godt forhold. Da den ene stjal store verdier fra den andre, brøt de kontakten i lang tid.

– Det var et følelsesladet møte der partene snakket om hvorvidt det var mulig å gjenopprette tilliten og hvordan det i tilfelle skulle skje. De ble enige om en plan og jeg håper og tror de greide å gjennomføre den, forteller Marit.

Motiveres av menneskemøter

Marit forteller at hun opplever mange fine menneskemøter i meklingsrommet.

– Jeg synes også jeg får overraskende mye tillit, noe som er til stor hjelp for å lede meklingsmøtet, slik at partene finner løsninger.

Hun blir mest stolt når hun kan bidra til at folk tar opp kontakten igjen etter en hendelse eller konflikt. Det kan være foreldre med felles barn, naboer eller familie. I de tilfellene kan de involverte legge saken bak seg og gå videre.

Ønsker at flere bruker Konfliktrådet 

Marit ønsker at Konfliktrådet bidrar til å løse flere saker fremover.

–  Jeg mener mye kan løses ved å snakke sammen i stedet for å la konflikten ligge, eller gå rettens vei, avslutter hun.