Tilskudd til samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT)

I statsbudsjettet for 2025 bevilget Stortinget 2,8 milliarder kroner til bekjempelsen av kriminalitet, hvorav 405 millioner kroner skal gå til målrettede tiltak til forebygging av barne- og ungdomskriminalitet, den såkalte «Gjengpakke 2»

I den forbindelse etablerte Justis- og beredskapsdepartementet en ny tilskuddsordning særlig rettet mot SLT-modellen (samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak). Målet med tilskuddsordningen er å forebygge barne- og ungdomskriminalitet gjennom strukturert og systematisk samarbeid.

Tilskuddsordningen skal bidra til at barn og ungdom som begår lovbrudd, eller har forhøyet risiko for å begå lovbrudd, fanges opp tidlig og får tett og koordinert oppfølging og hjelp til de utfordringene de har.

Kommuner som allerede har etablert SLT-modellen og har særlige utfordringer knyttet til barne- og ungdomskriminalitet kan søke på ordningen.

Tilskuddet forutsetter delvis egenfinansiering. Dette betyr at kommunen selv må bidra med økonomiske midler inn i prosjektet, minimum 20 prosent av tilskuddsbeløpet per år. Som følge av at tilskuddsordningen er nyetablert og midlene lyses ut sent i budsjettåret, vil vi ta hensyn til at det kan være krevende for søkere å imøtekomme kravet om egenfinansiering i søknader om midler for 2025.  

Søknadsfrist

Fristen for å søke om midler for 2025 er 1. september.

Tilskudd for 2026 vil bli utlyst i oktober, og fristen for å søke vil være 1. desember 2025, på lik linje med de øvrige tilskuddsordningene til Sfk.

Les mer og søk om tilskudd her  

Fra helsevern til mekling – en meningsfull vei
Rognerud jobber til daglig med psykisk helsevern i Helse Fonna, hvor hun møter pasienter i en utredningsprosess innen nevropsykologi. I tillegg er hun verneombud og meddommer i Haugaland og Sunnhordland tingrett. På fritiden finner hun glede i familie, venner, quizkvelder og kulturelle opplevelser – men hun ønsket mer.

Da barna flyttet hjemmefra, og huset ble byttet ut med en lettstelt leilighet, fikk hun tid til overs. Hun ønsket seg et verv som var samfunnsnyttig, utviklende og givende. Valget falt på mekling i Konfliktrådet. Siden 2022 har hun jobbet for å skape dialog i saker som ofte virker uløselig, forklarer Rognerud.

– I dag er rollen blitt en livsstil hvor jeg blir motivert av det en kan oppnå gjennom mekling og dens betydning.

Når konflikten virker fastlåst
Som mekler møter Rognerud mennesker i ulike livssituasjoner. Hun brenner spesielt for saker som omhandler vold i nære relasjoner, familiekonflikter og ungdom som har gjort feiltrinn. Hun har sett hvordan dialog kan føre til lærdom, forståelse av konsekvenser og ikke minst positiv endring.

– Mange parter kommer inn med en oppfatning av at konflikten er uløselig. Gjennom god dialog dukker det ofte opp løsninger de ikke hadde sett for seg, forteller Rognerud.

Ikke alle saker ender med enighet, men prosessen i seg selv har en verdi. Å legge til rette for trygghet, respekt og forståelse er essensielt.

ENDRING: Janne Rognerud ser en økning i saker hvor sosiale medier spiller en destruktiv rolle for unge. Foto: Privat

Ungdom og sosiale medier – en utfordrende utvikling
I sin tid som mekler har Rognerud sett en økning i saker hvor sosiale medier spiller en destruktiv rolle. Mobbing, rykter og trakassering sprer seg raskt og kan føre til alvorlige konsekvenser for de involverte.

– Jeg meklet i en sak hvor en ungdom opplevde så sterk belastning fra rykter og nettmobbing at hen isolerte seg helt. Etter meklingen fikk vi en positiv vending, hvor partene møttes ansikt til ansikt, uttrykte seg og fant en måte å sameksistere videre, sier Rognerud.

Saken endte med at den krenkende parten senere engasjerte seg i frivillig arbeid – et sterkt bevis på at mekling kan gjøre en forskjell.

Meklingens verdi og fremtid
Rognerud mener at Konfliktrådet må bli enda mer synlig, slik at flere får øynene opp for hvor verdifullt det kan være å møtes til dialog. Tilbakemeldingene fra partene er ofte preget av lettelse og glede, noe som bekrefter nytteverdien av prosessen.

– Det aller beste hadde vært om Konfliktrådet ikke trengtes, men vi vet at behovet bare vil øke i takt med samfunnsutviklingen, sier Rognerud.

Hun har tro på at meklerrollen vil fortsette å utvikle seg, og er fast bestemt på å være en del av arbeidet for å skape forståelse og løsninger – én konflikt av gangen.

– Det gir en god følelse når folk finner en løsning, sier Sætre.

Selv om Svein er nokså ny i meklerrollen, har han en lang og variert bakgrunn. I bunn er han utdannet barnevernpedagog, og han har arbeidserfaring fra sosialtjenesten, barnevernet, rusomsorg og institusjonsbarnevern. Dette er nyttig erfaring, som han kan ha med seg i forståelsen og arbeidet med konfliktløsning. I tillegg er Svein svært glad i fysisk aktivitet, som strekker seg mange år tilbake. Igjennom idrett har han både utfordret seg fysisk og psykisk mer enn normalen.

– Jeg har gjennomført mange lange vonde greier, som Trondheim-Oslo på sykkel, Birken og Vasaloppet. Jeg er fortsatt aktiv, men bruker nå mer tid på å legge til rette for at barn og unge kan trene bedre.

Så det er ikke bare i meklervervet den engasjerte mannen hjelper andre. Han trives også med å feie asfalt for unge som skal gå på rulleski, eller hjelpe til med å få kunstsnø i skiløypene.

AKTIV: Svein trives i skiløypa.

Veien til meklerrollen
Sætre startet i Konfliktrådet Øst i 2023, med hovedvirke i Fredrikstad. Nysgjerrighet førte ham til en gruppesamtale, som ble en skjellsettende opplevelse.

– Jeg ble grepet av metoden og så verdien av å få folk til å snakke sammen. Kurset for å bli mekler forsterket den følelsen.

Til i dag har Sætre meklet i et bredt spekter av saker: familiekonflikter, mobbing, nabotvister, barnevernssaker, økonomiske tvister, voldssaker og svindel. Han har raskt opparbeidet seg erfaring med både sivile- og straffesaker.

Som dere skjønner så liker Svein meklerrollen godt, og han synes det er svært tilfredsstillende å hjelpe folk videre i livet.

– Det er utrolig givende når partene finner en løsning som kommer alle til gode. Noen ganger er det økonomiske besparelser, andre ganger en ny måte å møte fremtidige utfordringer på.

Meklerens viktigste oppgave
Svein mener mekling krever respekt for partene og ha tro på metodikken, for det er viktig å holde fast ved prinsippene meklingen bygger på.

– En god forutsetning er at partene ønsker en løsning. Det er også viktig å belyse hvordan konflikten påvirker andre. I for eksempel en nabokrangel som handler om en vei kan barna bli påvirket av konflikten. Når partene tenker litt rundt hvem og hvordan en konflikt påvirke omgivelsene er min erfaring at ønske om å finne en løsning øker, om det ønsket ikke har vært tydelig til det punktet.

Ønske for fremtiden
Svein håper også at Konfliktrådet kan bli bedre kjent og oftere brukt i fremtiden.

– Jeg skulle ønske flere visste om Konfliktrådet og hva mekling kan utrette.

Han mener blant annet det bør være mer fokus på ungdomsoppfølging, skolesaker og mobbing i Konfliktrådets arbeid, samt mer tverrfaglig samarbeid og forståelse mellom etater.

– Offentlige instanser som barnevern, familievern og sosialkontor burde få bedre informasjon om hva Konfliktrådet kan bidra med, sier Sætre.

På den annen side, mener Svein at vi skal vokte oss vel for å overta oppgavene de nevnte instanser har, men hans erfaring er at mekling mellom parter ofte finner sin løsning der andre offentlige etater ikke klarer å nå frem.

Gjennom sitt arbeid i Konfliktrådet Øst har Svein Sætre vist seg å være en god bidragsyter til konfliktløsning og forsoning i nærmiljøet. Det er flott å ha han med på laget, og vi ønsker han lykke til videre i det viktige arbeidet mekleren gjør for samfunnet.

– Meklerkorpset består av mange flotte, forskjellige mennesker som har en felles tro på det de gjør. Jeg er stolt av å være en del av dette fellesskapet, sier Lillekroken.

Ove jobber i dag i Sekretariatet for konfliktrådene med økonomi. Han var blant de første som søkte seg til det nyopprettede Konfliktrådsekretariatet i 2004, etter at funksjonen ble flyttet fra Justisdepartementet. Da det startet opp besto teamet av syv personer, hvorav fem kom fra Justisdepartementet. Med sin solide bakgrunn med regnskap fra Plan- og administrasjonsavdelingen brakte han med seg verdifull erfaring til den nye rollen.

Meklerkurs til alle
I Konfliktrådssekretariatet hadde tidligere direktør, Per Andersen, en visjon om at alle ansatte burde gjennomføre mekleropplæring.

– Per hadde en filosofi om at alle som arbeidet i konfliktrådene burde gjennomføre mekleropplæringen. Dette var for å få bedre innsikt i og større forståelse for samfunnsoppdraget vårt.

Derfor takket Ove ja til dette tilbudet i 2006, og gjennomgikk opplæringen med krav om politiattest og vurdering av personlig egnethet. Siden den gang har han vært mekler.

Fra naskeri til komplekse saker
Ove startet sin meklingskarriere i det som da het «Konfliktrådet i Oslo og Akershus». Hans første saker omhandlet naskeri ved Ski Storsenter. Der lånte konfliktrådet sentersjefens kontor for å gjennomføre meklingene. Noen møtte opp med ferdigutfylt bankgiro, noe som ofte førte til at foreldrene betalte bøtene, uten at ungdommen tok ansvar. Men en butikksjef fra kjeden Glitter, som Ove kjente fra før, innførte en ordning der de som ble tatt for butikktyveri og fikk sak overført til konfliktrådet, måtte arbeide en dag i butikken. Arbeidsoppgavene inkluderte blant annet å montere tyverialarmer på varer. Denne butikksjefen ble en ambassadør for andre butikker i senteret, som Jernia, Narvesen, Dressmann og Meny, som også valgte denne løsningen fremfor bankgiro.

– Gjennom dette arbeidet oppdaget jeg hvor samfunnsnyttig og motiverende mekling kan være. Det var spesielt givende å se hvordan personer forsto alvoret i det de hadde gjort, og hvordan de tok ansvar for å endre seg, sier Ove.

Over tid gikk sakene fra å handle om mindre alvorlige forhold som naskeri, til mer komplekse saker som vold og skadeverk. Et eksempel Ove trekker frem er samarbeidet med Ruter, der ungdom som hadde utført hærverk på busskur fikk rydde opp etter seg. Noen ungdommer viste da så stor endringsvilje at de senere fikk tilbud om sommerjobber i Ruter. Disse historiene har gitt Ove en dyp følelse av å bidra til noe større.

ILLUSTRASONSBILDE: Ove har snart 20 år som mekler i konfliktrådet. Gutten på bilde er skuespiller, og har ikke vært i en mekling hos Ove. Foto: Max Emanuelson.

Samarbeid med politiet
Ove synes også en viktig del av arbeidet har vært det tette samarbeidet med politiet. Polititjenestepersoner deltar ofte i meklinger, spesielt i saker knyttet til ungdomsoppfølgingskontrakter (UK-saker). Politiets tilbakemeldinger har vært positive, men de har også påpekt behovet for å synliggjøre konfliktrådene bedre. Mange politijurister velger å henlegge saker fremfor å overføre dem til konfliktrådet, selv om konfliktrådets tilnærming kan være svært nyttig for både fornærmede og påklagede.

En av de mest minneverdige sakene for Ove var meklingen mellom en ung gutt og en polititjenesteperson han hadde drapstruet. Gjennom samtaler i meklingen, forsto gutten at polititjenestepersoner også er mennesker med familier og et liv utenfor uniformen. Denne prosessen førte til en viktig erkjennelse for gutten. Dette var også en hendelse som styrket Ove sin tro på betydningen av mekling.

– Å være mekler i konfliktrådet gir meg en sterk følelse av å bidra til noe meningsfylt for samfunnet. Meklingsarbeidet er utfordrende, men også utrolig givende, særlig når vi ser konkrete endringer i livene til dem vi hjelper.

Meklerens nøkkelrolle
Som mekler legger Ove stor vekt på å være upartisk og skape trygghet for partene. Forsamtaler er avgjørende for å forstå sakens dynamikk og tilrettelegge for en konstruktiv prosess. Meklingsteamet samarbeider nøye om detaljer som plassering i rommet og tilrettelegging for spesifikke behov.

Sakene som konfliktrådet håndterer i dag, er ofte mer komplekse enn tidligere. De inkluderer alt fra sivile saker med store pengesummer til saker der psykiatri og barnevern spiller en sentral rolle. Selv om ikke alle saker egner seg for konfliktrådet, har Ove erfart at når partene velger å møtes så er halvparten av problemet allerede løst.

En meningsfylt livsgjerning
For Ove er det å være mekler mer enn bare en jobb – det er en tillitserklæring og en mulighet til å bidra til et bedre samfunn. Han beskriver meklingsarbeidet som krevende, men også svært givende, spesielt når det fører til konkrete positive endringer i menneskers liv.

Med sitt sterke engasjement og mangeårige erfaring fortsetter Ove Lillekroken å være en ressurs for konfliktrådet, og for samfunnet som helhet.

Flere politidistrikt bruker et visittkort som gjør det enkelt å gi publikum kjapp og god informasjon om konfliktrådet. På denne måten blir det lettere for parter i aktuelle saker å beslutte om de ønsker å ta saken sin til oss.

Nå har konfliktrådet oppdatert kortet med nytt design og et tydeligere budskap. Kortet er utstyrt med en QR-kode som sender brukeren videre til mer informasjon og eventuelt innsending av sak på nettsiden vår. Kortet skal kunne benyttes både ifm. innhenting av samtykke i straffesaker og overfor parter som vurderer å sende inn sivil sak.

For bestilling av kort, skriv til post@konfliktrådet.no eller ta kontakt med ditt lokale konfliktråd. Kortet kan også lastes ned i PDF-format.

Gode erfaringer

Politidistrikt Vest har benyttet slike kort siden 2022, etter at politiet selv fremmet idéen. Konfliktrådsleder Else Magrethe Totland forteller at de har fått svært gode tilbakemeldinger på disse kortene.

- Kortene ligger blant annet i skranken hos politiet. Kommer det publikum som vil anmelde saker som ikke er straffbare eller som politiet vet blir henlagt, oppfordres de til å forsøke konfliktrådet først. Da får de utdelt kortet og kan melde saken rett inn til oss. Vinn-vinn for alle parter, sier hun.

Bilde: Leder ved Konfliktrådet Vest, Else Magrethe Totland

RVTS hadde invitert Konfliktrådet til en samtale om følgende temaer: Hvordan jobber konfliktrådet med skadelig seksuell atferd. Hva innebærer ungdomsstraff og ungdomsoppfølging? Hva opplever konfliktrådet som gode tiltak i en straffegjennomføring for unge som dømmes for seksuallovbrudd? Kan Konfliktrådet bistå i saker der det ikke foreligger en straff?

Deltakere fra oss var Catharina Borchgrevink (Sfk) og Jonny Bäckström (Konfliktrådet Trøndelag).

Det ble også snakket om den nye rapporten fra NKVTS «Nesten innafor. Seksuell vold og krenkelser i unges relasjoner».

«Vi må lytte til ungdommene selv – deres innsikt i dette problemet og deres vilje til å snakke om det kan vise vei mot en tryggere og mer bevisst fremtid», skriver NKVTS i rapporten, som kom ut høsten 2024. Denne rapporten fremhever kvaliteten i Konfliktrådets arbeid i saker der unge dømmes for seksuallovbrudd.

Les mer om rapporten «Nesten innafor» her: "Nesten innafor": Seksuell vold og krenkelser i unges nære relasjoner. - NKVTS

Se hele frokostseminaret på lenke Frokostwebinar – Oppfølging av ungdom dømt for seksuallovbrudd! – seksuellatferd.no

Direktør i konfliktrådet Christine Wilberg åpnet konferansen, der hun også takket SLT-koordinatorene for det gode arbeidet de gjør.

Statssekretær John-Erik Vika fulgte deretter, som spesielt invitert. Han sa blant annet.

- Vi må lære av hverandres erfaringer innenfor og utenfor landets grenser. Derfor er slike konferanser så viktige.

Han fikk også god applaus da han mot slutten av innlegget sitt gikk over til sang.

Barneombud Mina Gerhardsen tok så over som neste innleder. Der løftet hun frem tre hindre som unge møter på for å få utvikle sitt potensial: Økonomi, Trygghet, Aktivitet og deltakelse.

- Vi må få brutt disse dårlige sirklene så barn får en bedre oppvekst. Vi må se de barna som trenger hjelp, og hjelpe dem der de er. Det koster 20 millioner for en fengselsplass, mens det f.eks. koster to millioner for en fritidsklubb, sa Gerhardsen.

Bufdir snakket så om hva forebyggingsansvaret innebærer etter barnevernsloven.

- Godt forebyggende arbeid handler om å identifisere behov i befolkningen, sørge for at det finnes relevante tilbud fra ulike instanser, og legge til rette for at de ulike tjenestene i kommunene samarbeider.

De løftet blant annet også frem at barns rett til å bli hørt er nedfelt i grunnlovens paragraf 104 og barnekonvensjonens artikkel 12, samt oversiktsdata over barn og unges oppvekstvilkår som utgangspunkt for forebygging og planarbeid.

Anne Merete Ansok fra Politidirektoratet fortalte om politiets organisering og nøkkeltall. Med en bemanning på over 18000 personer forsikret hun oss om at politiet, med sine 12 politidistrikter og 5 særorgan, er tilstede i alle landets kommuner. Likevel ble det i 2023 registrert det høyeste antallet straffbare forhold begått av ungdom og barn under 18 år siden 2009. Så mye som en tredjedel av disse lovbruddene ble begått av barn under 15 år, som er en stor økning for denne aldersgruppen sammenliknet med tidligere år.

Statistikken Ansok la frem viste at det var størst økning i mindre alvorlige lovbrudd, men samtidig at det er en bekymringsfull trend for mer alvorlige lovbrudd, og dette gjelder i alle politidistrikt. Videre snakket hun om at noen veldig få lovbrytere, på kun 6 prosent av alle gjerningspersonene, står for nesten en tredjedel av alle lovbrudd for denne aldersgruppen.

- Dette er ungdom som vi kjenner godt, sa Ansok, før hun fortalte om tiltak i møte med denne målgruppen.

Mot slutten av foredraget fra politiet kom Pål Meland inn og fortalte om deres rolle i det rusforebyggende arbeidet, samt at politiet hadde tatt til etterretning kritikken de hadde fått på manglende etterlevelse av barns rettigheter. Politiloven ble derfor endret 7. juni 2024, og nå er ordlyden endret til "Når tjenestehandlingen berører eller skjer overfor eller i nærvær av barn, så skal barnets beste være et grunnleggende hensyn".

Forsker Stian Lid takket politiet for et ærlig fremlegg i sin seanse senere på dagen, hvor han også snakket om hvem som skaper kriminalitetsbildet i Norge. Mediene ble trukket frem som den viktigste aktøren, sammen med kriminalstatistikk, spørreundersøkelser og det Lid betegnet som kontekstkunnskap. Her trakk han frem en trekant.

- Hvert lovbrudd består av tre dimensjoner. En lovbryter, et offer og kontroll eller mangel på kontroll, sa Lid.

Arrangør Knut Skedsmo og Anja Bakkeli er godt fornøyde med foredragsholderne så langt, og gleder seg til fortsettelsen.

- Utover dagen vil det bli flere spennende poster på programmet, og ikke minst kan deltakerne glede seg til sosialt samvær utover kvelden, samt alt som skal skje på dag to. Da blir det igjen mange nye spennende temaer å ta del i, sa Skedsmo.