Aktuelt - Konfliktrådet

Som mekler lærer du mye om konfliktløsning, men også mye om deg selv. Meklerens rolle er å være en upartisk tilrettelegger i en konflikt mellom to eller flere parter. Mekler har ansvar for å ta kontakt med partene i saken, gi informasjon via forsamtaler, lede meklingsmøtet, mekle mellom partene og godkjenne avtalen partene kommer fram til.

Konfliktrådet behandler saker overført fra politiet, og sivile saker som publikum selv har meldt inn. Ved mekling møtes partene på et nøytralt sted hvor det gis mulighet til å løse saken med bistand fra en mekler. Mekling i konfliktråd er gratis og frivillig. Konfliktrådene benytter seg av gjenopprettende prosess som metode.

Betalt verv

Å være mekler i konfliktrådet er et betalt verv som lønnes med en timesats kr. 231,- og foregår stort sett på ettermiddags- og kveldstid. Dette styrer du selv med partene. Vi gjør oppmerksom på at dette ikke er en fast stilling, men et verv som godtgjøres.

Ikke krav til formell utdanning

Konfliktrådet er en lekmannsordning der det ikke stilles formelle krav til utdanning eller praksis, men det legges stor vekt på personlig egnethet. Konfliktrådet Nordland består i dag av 50 meklere. Vi ønsker en bredt sammensatt meklergruppe med hensyn til alder, kjønn og bakgrunn som gjenspeiler lokalsamfunnet der du bor. Personer med annen etnisk bakgrunn oppfordres til å søke.

Som mekler vil du oppnevnes i vervet for fire år av gangen og vi søker etter personer som har interesse for, og ikke minst tid til vervet. Søkerne må være over 18 år, ha plettfri vandel, og god norsk skriftlig og muntlig formidlingsevne. Obligatorisk grunnopplæring (4+3+1 dager) vil bli gitt før oppnevning, samt regelmessig oppfølging, individuelt og sammen med de andre meklerne i konfliktrådet.

Mer informasjon

For nærmere informasjon, ta kontakt med leder Mona Hammerfjeld på tlf. 975 13 336 eller
seniorrådgiver Irén Nilsen på tlf. 952 79 083 eller e-post: post.nordland@konfliktraadet.no

Her kan du lese mer om være mekler i konfliktrådet, høre podkast og finne mer informasjon.

Her finner du siden for å søke på vervet som mekler. Søknadsfrist: 01.01.2

– Måten vi håndterer konflikter på kan utgjøre en stor forskjell for enkeltmennesker, sier Bindas.

Tomas Bindas (43) er jurist med en bred erfaring fra offentlig forvaltning, privat sektor og internasjonale prosjekter. Hans engasjement for rettferdighet og ønsket om å bidra til et bedre samfunn førte ham til Konfliktrådet i 2017. Der jobber han for å løse konflikter på en konstruktiv og gjenopprettende måte.

– Jeg ble tiltrukket av muligheten til å hjelpe folk med å løse konflikter gjennom dialog. Jeg tror sterkt på verdien av gjenopprettende prosesser og ønsket å bidra til å skape et tryggere og mer inkluderende samfunn, sier Bindas.

Et bredt spekter av saker
Gjennom sin tid som mekler har Bindas jobbet med alt fra nabokonflikter og økonomiske tvister til voldssaker og kriminalitet. Han har også samarbeidet med ungdomskoordinatorer i saker som involverer ungdomsstraff og ungdomsoppfølging.

– Det er utrolig givende å se hvordan mekling kan skape positive endringer i menneskers liv. Jeg husker spesielt en sak der to naboer hadde en langvarig konflikt som hadde eskalert over tid. Gjennom mekling fant de en løsning som respekterte begges behov, noe som var en stor seier for partene, forteller han.

Meklerens viktigste rolle
Ifølge Bindas er meklerens viktigste oppgave å skape et trygt og tillitsfullt rom der partene kan snakke sammen.

– Mekleren skal være en nøytral tilrettelegger som hjelper partene med å identifisere sine interesser og finne felles grunnlag for en løsning, sier han.

Han understreker at mekling fungerer fordi det gir partene kontroll over sin egen konflikt, i stedet for at en dommer eller annen tredjepart bestemmer utfallet.

– Jeg hadde en sak hvor to personer var uenige om en eiendom og knapt snakket sammen. Gjennom mekling fikk de en strukturert samtale, forsto hverandres behov bedre og fant en kreativ løsning som ingen av dem hadde tenkt på i utgangspunktet, forklarer han.

Fremtiden for mekling og Konfliktrådet
Selv om mekling har utviklet seg og blitt mer profesjonalisert, mener Bindas at det fortsatt er mye som kan forbedres.

– Jeg skulle ønske vi jobbet enda mer med å spre kunnskap om Konfliktrådet og mekling til befolkningen. Mange vet ikke at vi finnes eller hvilke tjenester vi tilbyr, sier han.

Han drømmer om at Konfliktrådet skal bli en enda viktigere aktør i konflikthåndteringen i samfunnet.

– Jeg håper vi kan fortsette å utvikle mekling som en effektiv og tilgjengelig metode for konfliktløsning. Målet er å bidra til et mer rettferdig og inkluderende samfunn for alle, avslutter Tomas Bindas.

Den foreslåtte bevilgingen til konfliktrådets tilskuddsordninger er markert større enn tidligere år. Årets utlysning omfatter derfor 22,7 millioner kroner til systematisk forebygging av barne- og ungdomskriminalitet i kommunene gjennom SLT-modellen.

Også nytt av året er at hele søknads- og rapporteringsprosessen skjer i vår tilskuddsportal. Her skriver du søknaden, laster opp vedlegg og får svar når søknaden er ferdig behandlet. All kommunikasjon med oss om søknaden skal skje inne i portalen.

Slik kommer du i gang

For å få tilgang til tilskuddsportalen må du først registrere deg. Under registrering vil du bli bedt om å oppgi hvilken virksomhet du skal søke på vegne av. Dersom du har rollen tilgangsstyring i Altinn vil du bli automatisk godkjent og få rollen administrator i tilskuddsportalen. Om du ikke har denne rollen, vil brukeren din få status "til godkjenning". Din tilknytning til organisasjonen må da godkjennes av en administrator før du kan få tilgang til organisasjonens andre søknader. Merk at selv om brukeren din ennå ikke er godkjent, kan du likevel opprette og skrive søknad, men ikke sende den inn.

Les mer om hvordan du logger på og registrerer deg

Les mer om våre fire tilskuddsordninger i faktaboksene under👇

Tilskudd til forebygging av radikalisering og ekstremisme

Mål for tilskuddsordningen: Tilskuddene i denne tilskuddsordningen skal stimulere til utvikling av det lokale forebyggende og rehabiliterende arbeidet, slik at det også omfatter målrettede tiltak og arbeid for å forebygge og bekjempe alle typer radikalisering og voldelig ekstremisme.

Hvem kan søke tilskudd? Kommuner og fylkeskommuner

Tilskudd til forebygging av kriminalitet

Mål for tilskuddsordningen: Formålet med denne ordningen er å forebygge kriminalitet, særlig blant barn og unge, gjennom å bidra til at:

hjelpeapparatet får økt kunnskap om hvordan kriminalitet forebygges
hjelpeapparatet fanger opp ungdom som er i risikosonen
utsatt ungdom opplever mestring
ungdomsmiljøer blir tryggere

Hvem kan søke tilskudd? Organisasjoner som driver frivillig virksomhet

Tilskudd til å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner

Mål for tilskuddsordningen: Denne ordningen skal bidra til å motvirke at barn og voksne utsettes for, eller utøver, vold i nære relasjoner, gjennom å gi:

hjelp til dem som utsettes/står i fare for å utsettes for vold i nære relasjoner - og deres pårørende.
hjelp til dem som utøver/står i fare for å utøve vold i nære relasjoner.
kunnskap og kompetanse om vold i nære relasjoner til offentlige myndigheter og andre relevante aktører som har til oppgave å motvirke vold i nære relasjoner.
støtte til samordning av offentlige myndigheter og ideelle og frivillige organisasjoners arbeid mot vold i nære relasjoner.

Hvem kan søke tilskudd? Organisasjoner som driver frivillig virksomhet og krisesentre.

Tilskudd til samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT)

Mål for tilskuddsordningen: Ordningen skal forebygge barne- og ungdomskriminalitet gjennom strukturert og
systematisk samarbeid. Tilskuddsordningen skal bidra til at barn og ungdom som begår lovbrudd, eller har forhøyet risiko for å begå lovbrudd, fanges opp tidlig og får tett og koordinert oppfølging og hjelp til de utfordringene de har.

Hvem kan søke tilskudd: Kommuner/bydeler som har implementert SLT-modellen, og som har særlige utfordringer knyttet til barne- og ungdomskriminalitet.

Les mer om konfliktrådets arbeid om vold i nære relasjoner

Med en bakgrunn innen HR har Ashab alltid vært opptatt av god dialog og hvordan den kan bidra til å løse konflikter.

- Jeg mener at mange konflikter kan løses gjennom åpen og ærlig kommunikasjon. Min erfaring fra HR har lært meg hvor viktig det er å forstå begge parter og finne felles grunnlag, forteller Ilahi.

Veien til Konfliktrådet
Ashab startet som mekler i 2023 og har siden vært involvert i en rekke saker, hovedsakelig i Romerriket-området. For ham var motivasjonen klar:

- Jeg ønsket å bidra til at mennesker får en mulighet til å løse konflikter på en mer konstruktiv måte enn gjennom rettssystemet. Mekling gir folk en stemme og en sjanse til å finne løsninger sammen.

Meklerens rolle og utfordringer
Som mekler har Ilahi jobbet mye med nabokonflikter. Det er ofte krevende saker, men også givende å jobbe med.

- Noen av de mest meningsfulle sakene jeg har jobbet med, er der partene virkelig har funnet en løsning de kan leve med. Jeg husker spesielt en sak der begge parter klarte å legge en alvorlig konflikt bak seg og til slutt tok hverandre i hånda. Det er slike øyeblikk som viser hvor viktig mekling kan være.

Ifølge Ilahi er meklerens viktigste oppgave å være en nøytral tredjepart som legger til rette for en trygg samtale. Han understreker at mekleren ikke skal løse konflikten, men tilrettelegge for partene så de selv kan finne løsningen.

Hvorfor fungerer mekling?
Mekling gir partene mulighet til å bli hørt, forstå hverandre og finne løsninger de selv eier. Ilahi trekker frem en sak hvor konflikten var i ferd med å eskalere til rettslige skritt, men gjennom mekling ble misforståelser avklart og partene fant en løsning begge kunne akseptere.

Fremtiden for mekling
Selv om Ashab fortsatt betegner seg selv som ny i rollen, har han store forhåpninger for fremtiden til Konfliktrådet og meklingens rolle i samfunnet.

- Jeg håper at Konfliktrådet får en enda sterkere rolle, slik at flere ser mekling som et naturlig første steg i konfliktløsning før det eskalerer til rettssystemet.

Med engasjerte meklerne som Ashab Ilahi blir konflikthåndtering i samfunnet stadig mer effektiv og menneskelig. Mekling handler ikke bare om å finne en løsning, men å skape forståelse og respekt mellom mennesker.

Vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet, et samfunnsproblem, et folkehelseproblem og et likestillingsproblem - og det rammer mange. På vegne av Justis- og beredskapsdepartementet arrangerer Sekretariatet for konfliktrådene en årlig nasjonal konferanse om å forebygge vold i nære relasjoner.

Tema for konferansen i 2025 var vold og overgrep som skjer mellom unge: Hva vet vi om dette, og hvordan kan vi forebygge det? Konferansen gikk av stabelen på Litteraturhuset 27. november kl 09.00-15.00 og var fulltegnet fysisk, med over 250 digitale deltakere.

Målet for konferansen er å øke kunnskap om forebygging av vold i nære relasjoner, både fra et forskningsperspektiv og fra praksis.
Målgruppen for konferansen er ansatte i hjelpeapparatet, frivillige organisasjoner, forskere, politikere, praktikere og andre som ønsker mer kunnskap om å forebygge vold i nære relasjoner.

Har du spørsmål, ta kontakt med seniorrådgiver Catharina Borchgrevink.

Overordnet tema: Vold og seksuelle overgrep i unges nære relasjoner
Tid: 27. november kl. 09:00-15:00
Sted: Litteraturhuset i Oslo

Lenke til streaming: Konferanse om å forebygge vold i nære relasjoner

Program (endringer kan forekomme)

09:00-09:05 Direktør Christine Wilberg ønsker velkommen
09:05-09:15 Statssekretær ved Justis- og beredskapsdepartementet Gunn Karin Gjul åpner konferansen
9:15-9:40 Doble svik mot barn, Barneombud Mina Gerhardsen
9:40-10:10 Seksuell vold i unges nære relasjoner - omfang og forståelser ved Lars Roar Frøiland Velferdsforskningsinstituttet NOVA

Pause 20 min

10:30-11:00 Om unge som har begått seksuelle krenkelser: Hvordan forstår de seg selv og hvordan forstås de av andre? Anja Kruse, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress og UiO
11:00-11:25 Innsikt fra Ung.no ved Synne Hammervik, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
11:30-12:00 Skolens rolle i forebygging av skadelig seksuell atferd ved Kjersti Draugedalen, Familiehuset i Tønsberg kommune

Lunsj 45 min

12:45-13:15 Slik jobber konfliktrådet med unge som får ungdomsreaksjoner for vold og overgrep, Catharina Borchgrevink og Ellen Oliver, Konfliktrådet
13:15-13:45 Forebygging 2.0: Digitale løsninger for å møte problematisk og skadelig seksuell atferd blant unge, Hanne Kathrine Stav-Noraas ved Helsedirektoratet

Pause 15 min

14:00-14:20 Erfaringsdeling med publikum
14:20-14:40 Er kjærester godt nok beskyttet mot mishandling i loven? Ingrid Løining Ørum, Politihøgskolen
14:40-15:00 Ungdommens perspektiv, Hadia Mirza, ungdomsrådet i Oslo

I 2024 ble konferansen avholdt på Litteraturhuset i Oslo den 12. september. Temaet var partnervold og partnerdrap. Over 350 fulgte med på konferansen fysisk og digitalt, og opptaket er tilgjengelig via denne lenken.

Se opptak av fjorårets konferanse

Les mer om vold i nære relasjoner

Trenger du hjelp i en konflikt?

Finn ditt Konfliktråd eller send inn saken din til konfliktrådet her.

– Jeg brenner for å hjelpe personer med å finne løsninger og en vei videre i livet, sier Hansen.

Simon startet opp som mekler etter å ha gjennomført et grundig innføringskurs. Det spesielle fellesskapet og de dyktige kollegaene han møtte der skapte en indre motivasjon som gjorde oppstarten som mekler ekstra givende.

– Jeg syntes raskt meklerrollen var spennende, utfordrende og lærerikt, samtidig som jeg kunne bidra til trygghet for personer i vanskelige situasjoner. Jeg liker alle mennesker, og jeg mener alle har noe godt ved seg, sier Simon.

Mekling i konfliktrådet
Gjennom sin tid som mekler har Simon vært involvert i en rekke saker, hvorav mange har omhandlet ungdom, vold i nære relasjoner og andre straffesaker. Han har også meklet i sivile saker. Den saken han er mest stolt av, involverte en storstilt svindelsak innen en familie, hvor meklingen bidro til en god løsning for alle parter.

– Jeg hadde med meg en super medmekler, og vi fikk det til sammen. Det er jeg veldig stolt av, forteller han.

Hva er viktig i meklerrollen?
Ifølge Simon er meklerens viktigste jobb å ta seg god tid, være en god lytter, respektere andres synspunkter og skape trygghet i møtene. Han legger stor vekt på forsamtaler, da disse ofte hjelper personene med å føle seg mer forberedt og komfortable i møte med den andre parten.

– Forsamtaler er gull verdt for dem som stiller hos oss, sier han.

For trygghet er et nøkkelord for Simon. Han nevner videre et eksempel med en ung gutt som var utsatt for vold og var redd for å stille i møte. Etter to forsamtaler følte gutten seg trygg nok til å delta, og han forteller at selve meklingen gikk veldig bra.

Ønsker flere ungdomssaker
Simon ønsker at konfliktrådet skal jobbe mer med ungdomssaker, for å bidra til at flere unge velger en bedre vei i livet. Han ser også på meklerrollen som en stadig utviklende prosess.

– Jeg føler fortsatt innimellom at jeg er fersk i meklervervet, men på en positiv måte. Man blir aldri utlært i denne rollen, og jeg liker dynamikken i jobben, forteller han.

Hans store drøm er å kunne jobbe som mekler på heltid, for så godt liker kan arbeidet med å tilrettelegge for at folk finner en løsning på sine konflikter.

– Det hadde vært fantastisk, avslutter han entusiastisk.

Vi ønsker Simon lykke til i det videre arbeidet som mekler i Konfliktrådet Sør-Øst. Han har bidratt til at mange mennesker som har stått i en konflikt har fått en positiv endring i livet sitt. Godt jobbet Simon!

Konflikter oppstår i alle samfunn, men hvordan vi løser dem, er avgjørende for hvordan vi kan leve sammen. Anna har viet en del av sin tid til å hjelpe mennesker i konflikt som mekler i konfliktrådet. Til daglig jobber hun som forsker og underviser ved Handelshøyskolen BI, men siden 2021 har hun også engasjert seg i konfliktrådet. Først og fremst i Trysil og Engerdal, men også andre steder i Innlandet.

– Det er veldig givende å hjelpe mennesker som står i konflikt eller fastlåste situasjoner. Ofte er det viktig å bare få prate med noen om det man har vært igjennom, selv om vi ikke alltid finner en konkret løsning, sier hun.

Motivasjonen for å bli mekler
For Anna var det et ønske om å gi noe tilbake til lokalsamfunnet som førte henne inn i rollen som mekler.

– Jeg så dette som en mulighet til å bidra positivt til samfunnet. Mange har behov for noen som kan hjelpe dem med å håndtere konflikter på en konstruktiv måte, forklarer hun.

En variert og meningsfull rolle
Som mekler i konfliktrådet jobber Anna med et bredt spekter av saker, fra nabokonflikter til alvorlige straffesaker, ungdomskriminalitet, voldssaker og familiekonflikter. Det er ingen sak som er for liten eller stor, og hver sak krever en unik tilnærming.

– Jeg er mest fornøyd de gangene jeg har lyktes med å få partene til å virkelig lytte til hverandre og forstå den andres situasjon. Det er spesielt givende å jobbe med ungdommer som har havnet i vanskelige situasjoner og gi dem en sjanse til å gjøre opp for seg, sier hun.

Meklerens viktigste oppgave
Ifølge Anna er meklerens viktigste jobb å møte mennesker med respekt og empati. Det handler om å tilrettelegge for gode samtaler hvor hver part føler seg hørt og får sagt det de ønsker.

– Vi har forsamtaler med partene for å høre hva som har skjedd og hva de ønsker seg videre. Deretter møtes partene til et meklingsmøte hvor de får tid til å fortelle hvordan de opplever situasjonen. Som mekler er det mitt ansvar å sikre at alle blir hørt og lyttet til, sier hun.

Mekling fungerer fordi det gir en trygg arena for å snakke ut om vanskelige situasjoner. Noen ganger ender det i en konkret avtale mellom partene, mens andre ganger kan det være nok å be hverandre om unnskyldning.

Fremtiden for konfliktrådet
Anna mener det er stort potensial for å jobbe mer med ungdom i konflikt.

– Skolen gjør mye bra, men det kan være verdifullt å ha noen utenfra som har kompetanse og erfaring med konflikter i ulike sammenhenger. Vi har tid og ressurser som skolen kanskje ikke alltid har, sier hun.

Hun mener også at konfliktrådets arbeid burde bli mer kjent i lokalsamfunnet.

– Mange som lever med konflikt over tid trenger å bli hørt, for å få det bedre i livet sitt. Vi fyller en viktig funksjon i samfunnet, og det beste av alt er at tjenesten er gratis for partene, avslutter hun.

Gjennom sitt arbeid som mekler bidrar Anna til å skape bedre dialog og løsninger for mennesker i konflikt. Hennes engasjement viser hvor viktig konfliktrådets arbeid er for enkeltindivider og samfunnet som helhet.

I slutten av mai lanserte Justis- og beredskapsdepartementet en nasjonal strategi mot menneskehandel. Strategien skal gjelde perioden 2025–2030.

Konfliktrådet har blitt bedt om å ta en rolle i samordning på feltet og utvikle en koordineringsmekanisme for bistands- og beskyttelsestiltak fra 2026.

– Det blir svært spennende. Dette er viktige tiltak for å styrke samarbeid for mer effektiv og målrettet hjelp for barn og voksne som er utsatt for menneskehandel, og også for å forebygge og bekjempe at menneskehandel skjer, sier direktør i Konfliktrådet, Christine Wilberg.

Strategien mot menneskehandel har en tydelig satsning på tverrsektorielt samarbeid og koordinering av innsats mellom offentlige myndigheter og ideelle organisasjoner. Internasjonalt samarbeid står også sentralt.

– Vi vil bruke erfaringene våre fra direktoratssamarbeid innen forebygging av barne- og ungdomskriminalitet, vold i nære relasjoner og radikalisering og voldelig ekstremisme, som vi både deltar i og leder. Vi har også tett nordisk samarbeid innenfor flere av disse feltene, sier Wilberg.

Wilberg fremhever at Konfliktrådets ansvarsområder, kompetanse og plassering i justissektoren, med utstrakt samarbeid med velferdstjenestene og øvrige virksomheter i sektoren, vil være et godt utgangspunkt i utviklingen av de nye oppgavene og funksjonene.

Christine Wilberg holdt et innlegg da nasjonal strategi mot menneskehandel ble lansert.

Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har fått mandat for å vurdere og rapportere om myndighetenes innsats og gjennomføring av Norges forpliktelser.

– Vi skal bygge spesialistkompetanse på feltet hos oss i Konfliktrådet/Sekretariatet for konfliktrådene. Det blir også viktig å spille på ressursene og kompetansen som er i andre offentlige etater, hos sivilt samfunn og internasjonale aktører. Samarbeidet med NIM vil også bli svært viktig, sier Wilberg.

Hva dette vil gi av ekstra midler vil følge de vanlige budsjettprosessene og vil bli kjent gjennom fremleggelse av statsbudsjettet for 2026 til høsten.

– Sammen med departementet og de andre direktoratene skal vi legge en plan for hvordan vi sammen kan nå målene i den nye strategien, sier Wilberg.