Rundt 750 av nabokonfliktene kommer til Konfliktrådet i løpet av et år. Mange frykter at Korona-krisen kan bety at tålmodigheten overfor naboen, blir mindre.

Undersøkelsen er imidlertid foretatt før Koronasmitten førte til permitteringer, pålagt hjemmekontor, karantene og stengte tilbud for barn og ungdom. At vi nå er mer hjemme, kan bety større aktivitet i hager og gårdsrom – som igjen kan irritere naboen. Høy musikk, motorsag i hagen, trampoliner som benyttes til langt på kveld, unger som under lek forårsaker riper på biler, bikkjer som bjeffer og parkering til sjenanse, er noen av de nabokonfliktene som er godt kjent for konfliktrådene.  Å få saken meklet hos Konfliktrådet er gratis – i forhold til de økonomiske utgiftene som en runde i rettsvesenet kan bety. Det kan bli dyrt. Tall som tidligere ble offentliggjort fra Gjensidige og Finans Norge viser at Ola og Kari Nordmann årlig krangler med naboene for rundt tretti millioner kroner.

Konfliktrådene arrangerer ikke fysiske meklingsmøter i disse Korona-tider, men har åpnet for å gjennomføre mekling via telefon eller video. Opplever du å ha en konflikt eller uenighet med naboen, kan du ta kontakt med ditt lokale konfliktråd – som igjen kan spørre den andre parten om han eller hun vil møte. Torhild Jensen er leder i Konfliktrådet Sør-Øst, og hun forteller at selv om noen blir litt «overrasket» når hun eller øvrige ansatte tar kontakt for å spørre om samtykke til mekling, så sier de fleste ja til å møte.

-I møtet med en upartisk mekler, blir dialogen annerledes.  Dersom naboene har snakket sammen om problemet to-tre ganger, kan det ofte ha utviklet seg til to fronter i stedet for at de finner en løsning begge kan godta. Det bistår vi med, sier Torhild Jensen som bor i Telemark – et av de stedene hvor undersøkelsen viser flest nabokonflikter – sammen med Sørlandet.

De fleste som sier ja til å møtes ved meklingsbordet, blir enig om en avtale. Dersom partene vil, kan det holdes flere møter underveis for å se hvordan punktene i avtalen blir overholdt.  Avtalene i nabokonflikter handler ofte om tiltak som skal gjennomføres – eller ikke, og det settes opp en frist for når avtalen skal være gjennomført. Ifølge Torhild Jensen innfris svært mange av avtalene. Et møte i konfliktrådet kan også føre til enighet om hvordan naboene ønsker å forholde seg til hverandre i framtida.

Konflikter kan forebygges – og disse rådene fra Konfliktrådet gjelder enten det er Korona-tid eller ikke.

1)          Ta utgangspunkt i egne behov – ikke anklag naboen. Bruk språk som «jeg opplever» - «for meg er det slik at…»

2)          Ikke tillegg naboen motiver og dårlige egenskaper.

3)          Snakk med og ikke om naboen.

4)          Tren på å sette ord på det du opplever som et problem gjennom en hyggelig tone – der du inviterer til en grei samtale der du ønsker å høre den andres synspunkter.  Å bli sint, snakke høyt eller anklage noen, løser ingen konflikter.

5)          Ta kontakt med naboen, forklar hvordan du opplever problemet og gjør det på en hyggelig måte og signaliser at du ønsker en løsning for å beholde et godt naboskap. Mange som opplever å ha et anstrengt forhold til naboen velger å skrive brev.

6)          Vær både tydelig og klar med eget budskap om hvordan du opplever det – og slik at naboen skjønner at dette er viktig for deg, men også vennlig i forhold til å høre hvordan naboen tenker.

7)          Hvis det er vanskelig å komme fram til en felles forståelse, kan du foreslå at dere begge tenker litt på det og så snakker om saken på nytt. Vent litt og ta så en ny kontakt.

8)          Forsøk å unngå at konflikten eskalerer og bygger seg opp over tid, da kan det være komplisert å finne fram til en enighet.

9)          Hvis dere ikke finner en løsning begge kan enes om, foreslå at dere får inn en utenforstående   person som kan være konfliktrådet. Ta i så fall kontakt med konfliktrådet i ditt fylke.

10)        Mekler som leder konfliktrådsmøtet er upartisk. Mekleren leder møtet og stiller spørsmål slik at alle får si hva de ønsker.  Dermed kan det være lettere å få bistand til sammen å finne fram til en løsning. Konfliktrådet er gratis.

11)        Konfliktrådet er ikke stedet for en juridisk avgjørelse, men ønsker du å forsøke å finne fram til en løsning begge kan godta, kan et slikt møte være det rette. Erfaring viser at i møtet kan det åpne seg flere muligheter for løsning enn det som har vært tenkt på før. I konfliktrådet får du ikke «tredd noen løsning over hodet» - det er partene selv som bestemmer hva som skal stå i en eventuell avtale. Det er fullt mulig å avbryte møtet dersom du ønsker det.

12)        Et møte krever innsats fra alle. Kanskje kan det være riktig å gi litt – eller overse – for å beholde et godt naboskap

–Å få en ungdom til å slutte med kriminalitet krever mye samarbeid og mye oppbakking. Det viktigste i kontakten med ungdommen er å nå fram til dem, være tilstede og faktisk høre hva de sier.

Ellen Oliver har vært ungdomskoordinator (UK) i Konfliktrådet i Vestfold i ca tre år, og var mekler i to år før dette. Hun har bakgrunn fra Universitetet med videreutdanning innen rus og tverrfaglig samarbeid. Hennes arbeidserfaring er innen rus/LAR, psykisk helse, undervisning, Pro-senteret og som tilbakeføringskoordinator i Kriminalomsorgen.  Straffereaksjonene hun nå har ansvaret for å følge opp, mener hun gir en tydelighet i arbeidet med ungdommen.- Dette har ofte vært en mangelvare i jobbing med denne gruppa. Dessuten gjør det at for ungdommene under straffegjennomføring er det enklere å få til et forpliktende samarbeid rundt den enkelte. I gjennomføringstida har jeg kontakt med ungdommen med varierende hyppighet. Noen har et bra nettverk rundt seg, mens for andre er det nødvendig å være mer tilgjengelig, sier Oliver.

Dette er tredelte reaksjoner som innebærer:
- et møte med den de har utsatt for lovbruddet
- utarbeidelse av en ungdomsplan sammen med oppfølgingsteamet rundt den enkelte ungdommen
- månedlige møter med teamet for oppfølging av de enkelte tiltakene i planen

Ellen Oliver klar på at arbeidet kan være tidkrevende.

- Det tar tid å etablere et godt oppfølgingsteam rundt hver ungdom. Vergene kan ha forskjellig perspektiv, noen er benektende, noen støttende og andre er usikre på sin rolle. I samarbeid med ungdommen prøver å finne gode voksenmodeller som kan bidra til endring og dermed forebygge ny kriminalitet. I innledningsfasen er Friomsorgen vår viktigste samarbeidspartner.

Noen hevder at ungdomsstraff og ungdomsoppfølging er milde reaksjoner?

- Det å bli sett og sjekket av noen som hele tida kikker deg over skuldra, er tøft for de fleste. Ungdommen vi møter har ofte blokkerte følelser, de kan feiltolke omgivelsene, har dårlig selvbilde og liten tro på framtida. Ungdommen må jobbe med seg sjøl og prøve seg med nye ferdigheter. Ungdomsplanen omhandler ofte 24/7 og rammer inn ungdommens hverdag på en måte mange ikke er vant til, framhever Oliver som medgir at motivasjonen for ungdommene kan variere.

-De som overhodet ikke er motivert, blir luket ut av politi og påtalemyndigheten. Det er viktig å ha en god prosess i forkant, både når det gjelder innhenting av samtykke og drøfting i koordineringsgruppa (KOG).  Endring av holdninger og atferd er tidkrevende og ofte kan det ta kan en lang stund før vi ser endring hos ungdommen. Jeg har erfart at ikke all hjelp hjelper, noen ganger koster det for mye for ungdommen å ta de riktige valgene, understreker ungdomskoordinatoren.

-Hva er din reaksjon når du må melde brudd og kanskje «sende» ungdom i fengsel?

- Det er ikke jeg som sender ungdom i fengsel, jeg representerer en mulighet til å velge noe annet, hvis de våger det. Det kan være krevende for ungdommen og det er ikke alle som klarer å overholde tiltakene i ungdomsplanen, eller de begår ny kriminalitet, sier ungdomskoordinatoren

De begrensende tiltakene i ungdomsplanen kan for eksempel være at ungdommen skal overholde et dagtilbud som skole eller arbeid, overholde innetider, avholde seg fra bruk av alkohol og andre rusmidler og man kan ikke reise til utlandet

Hva er det mest positive med jobben som ungdomskoordinator?

- Når vi får det til å virke, både i motivasjonsarbeidet og i gjennomføringsfasen i oppfølgingsteamet. Det er viktig å finne de viktige og riktige personene i teamet rundt hver enkelt ungdom. Min jobb er å finne dem, engasjere dem og sjekke at de gjør det de skal, sier Ellen Oliver som legger til at det er givende å være med på å videreutvikle innholdet i de forholdsvis ferske straffereaksjonene.

-  Dessuten gir det å være mekler et godt grunnlag med nærhet til de gjenopprettende prosessene som er kjernen i Konfliktrådets arbeid. Disse prosessene gjennomsyrer på mange måter hele reaksjonen, og det kan gjelde i forhold til offer, foreldre, skole og annet offentlig eller privat nettverk. Det handler om tillit, selvfølelse og muligheter, framhever Oliver.

Hva gir deg energi i en hektisk arbeidshverdag?

- Det er først og fremst når samarbeidspartene leverer og det «svinger» i det gjenopprettende arbeidet med ungdommen. Og selvsagt når vi får gode tilbakemeldinger fra ungdommene. I fjor fikk jeg et «julekort» på SMS fra en ungdom som vi hadde hatt mange fighter med: «Hvis jeg ikke hadde fått den hjelpen ville jeg aldri vært der jeg er nå.»

-Jeg ser på hver ungdom som et godt prosjekt, for alle vi er i kontakt med fortjener denne muligheten og vil kunne ha nytte av den. Det er viktig å se potensialet til hver enkelt, samtidig med krisa og sorgen de ofte har vært igjennom. Alle har vi vært igjennom situasjoner der vi har følt oss hjelpeløse, dumme og kjent på skam. Det er det viktig å ha med når vi møter disse ungdommene, sier ungdomskoordinatoren som er klar på at ungdommene hun jobber med ikke er det de har gjort, men ungdommer som ikke er så ulik andre.

-Jeg bruker meg selv og mitt eget sanseapparat i møter med ungdommen, og det kan være strevsomt å få del i så mange vonde erfaringer som ungdommen bærer med seg. Jeg er avhengig av god støtte fra kollegaene i Konfliktrådet og andre samarbeidspartnere som har kontakt med ofrene, framhever Oliver.

Arbeidet med sakene som vurderes for ungdomsstraff og ungdomsoppfølging starter ofte i en koordineringsgruppe (KOG). Der sitter påtalejurist og etterforsker fra politiet, Friomsorgen, barnevernet og andre kommunale virksomheter. Der drøftes saker mot ungdommer, etter at samtykke foreligger.

-KOG kan gi råd til påtalejuristen underveis og før avgjørelse blir fattet, og veileder også meg som ungdomskoordinator i oppfølgingen i enkeltsaker. Dessuten utveksles gode faglige perspektiver og erfaringer rundt hver ungdom og bidra til god gjenoppretting, avslutter Ellen Oliver