Konfliktrådet

Sfk mottok litt færre søknader i alle tre tilskuddsordningen i år, sammenlignet med tidligere år. Dette skyldes blant annet pandemien og at tilskuddsmottakerne har sett seg nødt til å utsette planlagte arrangement og tiltak, til de av smittevernhensyn er gjennomførbare.

Tilskudd til forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner

Totalt tilskuddsbeløp: 15. mill. kroner
Sfk mottok i år 61 søknader til tiltak for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner. 51 av søknadene ble helt eller delvis innvilget. Totalt ble det søkt om 28,6 mill. kroner.

Sfk innvilget tilskudd til mange ulike tiltak innenfor et variert utvalg av temaer. Blant disse finner vi støttetiltak til ofre og pårørende, informasjons- og kompetansebyggingstiltak for hjelpeapparatet samt forebyggende tiltak rettet inn mot bredere grupper, f. eks. skoleelever. Fra og med i år kunne kommunale krisesentre igjen søke om tilskudd over ordningen, og i år søkte til sammen elleve krisesentre.

 

Les mer om denne tilskuddsordningen

Tilskudd til kriminalitetsforebyggende tiltak

Totalt tilskuddsbeløp: 7,6 mill. kroner

I denne tilskuddsordningen mottok Sfk 54 søknader med samlet søknadssum på vel 22 mill. kroner. Søkermassen strekker seg fra store organisasjoner med mange ansatte til små foreninger eller stiftelser med en håndfull ansatte.

Nedgangen i antall søknader og et lavere totalbeløp enn toppåret 2020, skyldes utfordringer med smittesituasjonen og at flere ikke fikk gjennomført planlagte tiltak. Men det skyldes også at flere av søkerne har blitt kontaktet og oppfordret til å tilpasse søknadsbeløp og forventinger til totalt søknadsbeløp.

Også i år ser vi at søknadene bærer preg av at mange følger kriminalitetsutfordringer media setter fokus på, og justerer sine tilbud og satsninger etter dette. Sfk mottok flere søknader fra områder det har vært mye fokus på i media, grunnet utfordringer i ungdomsmiljøer. Et nytt trekk i år er at flere idrettslag søker om midler til tiltak de ønsker å sette i gang sammen med lokalt politi, SLT og kommune.

Les mer om denne tilskuddsordningen

 

Tilskudd til forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme

Totalt tilskuddsbeløp: 13, 6 mill. kroner

Sfk mottok totalt 30 søknader til lokal forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme - med en samlet søknadssum på ca. 15 millioner kroner. Årets søknader viser at kommunene i det forebyggende arbeidet prioriterer inkluderende og integrerende tiltak - både på fritidsarenaer og gjennom arbeidsrettede tiltak, som sommerjobber for ungdom. Det satses videre på kompetanseheving gjennom fagdager, kurs og konferanser i kommunene. Flere kommuner ønsker fortsatt å utdanne mentorer gjennom RVTS sine tilbud om mentoropplæring.

Kommunene ser nytten av å etablere eller videreføre kommunale og interkommunale ressursgrupper som har fokus på forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Ressursgruppene innebærer samarbeid utover kommunene, både med statlige og frivillige aktører.

De regionale ressurssentre – RVTS og politiets radikaliseringskontaker er blant de sentrale samarbeidspartnerne. Enkelte kommuner har også etablert samarbeid med sine lokale moskeer.

Les mer om denne tilskuddsordningen

Finn ditt konfliktråd
Send inn sak til konfliktrådet
To gutter som ser på en mobil.

Ein gut som filma ei jente som kyssa med ein annan, for så å spreia det på sosiale medium, møtte ei fortvila jente i meklingsmøtet. Ho var lei seg og flau over at så mange hadde sett videoen.

Hendinga gjekk veldig inn på jenta, og i etterkant sleit ho med sosial angst. Løysinga til jenta på saka vart å melda ho til politiet. Politiet sende dermed saka til konfliktrådet. Meklaren i denne saka brukte lang tid i forsamtalane på å forklara kva som skulle skje i møtet og på å tryggja dei to ungdommane.

Etter ei tid, var jenta klar til møtet. Guten grudde seg veldig til å møta henne. Han hadde skjønt at det han hadde gjort var heilt feil. Han hadde med seg mor som støtteperson.

Begge to var prega under møtet, men etter kvart snakka dei godt saman og fekk sett ord på korleis hendinga hadde påverka jenta. Når han no fekk høyra jentas historie og opplevinga hennar, og dessutan kjenslene ho sett på i ettertid, gjekk dette inn på han. Han bad om unnskyldning, og ville ifølgje meklar gjera kva som helst for at jenta skulle få det betre.

Møtet enda opp med at jenta var glad for å ha delteke i møtet. Meklar beskriv ei jente som reiste seg meir og meir. På slutten av møtet hadde ho sagt følgjande til guten som hadde delt videoen av henne: «Eg var veldig sint før møtet, men no ser eg at dette har vore vanskeleg for deg òg».

Trenger du hjelp i en konflikt?

Finn ditt Konfliktråd eller send inn saken din til konfliktrådet her.

Finn ditt konfliktråd
Send inn sak til konfliktrådet
Ethel Fjellback Whrigt og Mette Lunne i podcaststudio

Fem år etter møtet med drapsmannen, tar hun et oppgjør med kritikerne og forteller hvordan møtet forandret hennes tanker til det bedre.

– Jeg fikk tilbake pappaen min, sier Mette Lunne som ønsker å formidle at de som har behov for den slags møter, bør kontakte konfliktrådet og ikke ta hensyn til de rundt som advarer.

Konfliktrådet arrangerer møter mellom voldsmannen, drapsmannen og den som har vært offer eller pårørende for det som har skjedd. Men ikke uten et grundig forarbeide som gjerne kan gå over flere måneder, med mange samtaler med den fra konfliktrådet som skal tilrettelegge møtet.

Sluppet monsterbildet

Som oftest er det gjerningspersonen, som tar kontakt og som kanskje fremdeles er i fengsel, som tar kontakt med konfliktrådet. De har gjort opp for samfunnet, men ikke overfor den lovbruddet gikk utover. Med Mette var det annerledes, her var det hun som ønsket å møte han som drepte pappaen hennes for 25 år siden i det som ble omtalt i avisene som «Hagledrapet.»

Etter møtet med drapsmannen, ble saken omtalt på Konfliktrådets nettside og senere i Magasinet i Dagbladet. Til tross for at Mette formidlet at dette ble et godt møte for henne, har hun møtt kritikk fra flere for at hun møtte han – og ikke minst fordi hun fikk medlidenhet med han. -Hvem er de som mener de kan forstå hvordan jeg hadde det, og så i tillegg setter seg til doms over det? sier Mette som selv sier at hun etter møtet har sluppet «monsterbildet» av han som hun hatet i mange år.

Mette forteller sin historie i Konfliktrådspodden. Her sammen med Ethel Fjellbakk Wright i Konfliktrådet Øst.

Hagledrapet

Mette vokste opp i Østfold i en familie som etter hvert talte seks barn i tillegg til mamma og pappa. Om forholdene i hjemmet sier hun at «jeg opplevde mye som barn ikke skal oppleve». Fyll, krangel og slåssing var en del av det, men Mette hadde et nært forhold til sin far og betegner han som en «god far» til tross for alle hendelsene i hjemmet.

– Jeg var ei pappajente! På turbulente dager drømte jeg om at pappa skulle ta meg bort fra alt og at vi skulle få det godt. Jeg var livredd hver gang det var krangel mellom mine foreldre og pappa reiste. Jeg fryktet han ikke skulle komme tilbake, sier Mette som opplevde akkurat det da hun var åtte år gammel. Pappa kom ikke tilbake, han ble drept av en kamerat under en fest.

Mettes pappa ble skutt med hagle og drapsmannen ble fengslet kort tid etterpå. Det var ulike forklaringer på hva som hadde skjedd drapskvelden, men politiet konkluderte senere med at drapsofferet hadde vært ruset og sov på en sofa da han ble drept. Avisene hadde store oppslag om «Hagledrapet».

Hentet av barnevernet

Tre måneder etter drapet, ble Mette og hennes to yngre søsken plassert i beredskapshjem og senere blir hun adoptert til et trygt hjem med foreldre som snart blir «mamma og pappa.» Likevel slipper ikke de gamle hendelsene taket. Mette savner pappa og følte et voldsomt hat mot han som hadde drept han. I ettertid så hun at drapsmannen fikk skylda for alt negativt i henne liv. Dessuten føltes det urettferdig at drapsmannen fikk noen få år i fengsel, mens Mette følte hun hadde fått straff på livstid med sin sorg.

Mette Lunne er glad for at hun tok initiativet til et møte med han som drepte pappaen hennes. Her sammen med maleriet som mekler i saken, Ethel Fjellbakk Wright malte i etterkant av møtet.

Hun fikk et ja

Tilfeldighetene gjorde at Mette fikk vite at konfliktrådet tilrettelegge for møter for dem som trenger å snakke sammen, også etter hendelser som involverer drap.
– Jeg tenkte «går det virkelig an» og ringte umiddelbart Konfliktrådet i Østfold. Lederen der, Ethel Fjellbakk Wright, fant fram til drapsmannen og han sa ja til å møte.

Etter flere forsamtaler var Mette klar for å møte han. Hun visst hva hun hadde behov for å si og hva hun ønsket med møtet.

– Jeg husker jeg var så sint. Jeg ville ikke forsones eller tilgi. Jeg ville at han skulle vite! Om sorg, savn, tap, redsel og barnebarn uten en bestefar. Jeg ville vise han bilde av barna mine.

Det ble ikke et møte i sinne, men likevel et tøft og følelsesladet møte. «Monsteret» viste seg å være en sliten, trist, ensom mann som aldri hadde hatt kjærlighet, omsorg og støtte i livet sitt. I møtet skjønte Mette at farens drapsmann hadde straffet seg selv gjennom et hardt liv. Han hadde vært et offer i langt flere år enn henne. Han sa ikke så mye, men han lyttet – både til Mettes sorg, men også nærgående spørsmål om hvordan han kunne drepe en venn.

Kan du tilgi meg?

Det ble et følelsesladd øyeblikk på slutten av møtet, da Mette stilte han som hadde drept pappaen hans et uventet spørsmål.
– Jeg spurt om han kunne tilgi meg for at jeg har hatet han intens i alle disse årene. Det fortjente han ikke. Han var ikke det monsteret jeg har sett for meg. Nå håper jeg at han også klarer å gi slipp, slik jeg gjør, forteller Mette. Når hun nå tenker på pappaen sin, er det i situasjoner hvor de gjorde noe hyggelig sammen, i stedet for å fokusere på drapet og han som drepte.

– Dette møtet ga meg en ro, og den forsoningen jeg trengte. Han sa aldri unnskyld, men han sa ja til å møte meg, han lyttet, han godtok min historie – så det var mye med det møtet som var så viktig for meg. Jeg er så glad for at jeg gjorde det, og da blir det merkelig at andre kritiserer meg for det.

Podkasten med Mette kan du høre her

 

 

Finn ditt konfliktråd
Send inn sak til konfliktrådet
Illustrasjonsbilde, to naboer som diskuterer

Det fekk fira søsken erfara då dei vart samde om å bruka barndomsheimen sin som hytte.

Søskena avklarte ikkje i forkant korleis dei skulle fordela ferietid og ressursbruk riktig seg imellom, sidan dei rekna med at det «ville gå seg til.» Det gjorde det ikkje og sidan tida gjekk vart relasjonane søskena imellom dårleg og situasjonen vart fastlåst. Ingen fekk glade stunder på hytta. Eit av søskena melde til slutt saka inn til konfliktrådet. Konfliktrådet tok kontakt med resten av søskena, og etter nokre rundar med å tenkja seg om samtykket til slutt alle fire søskena til å gjera eit forsøk på å løysa konflikten i Konfliktrådet.

I konfliktrådsmøte fekk alle partar delte historiene sine og synspunkta sine, medan dei andre måtte lytta.  Møte dreidde seg vel så mykje om uavklarte saker og kjensler i samband med bortgangen til foreldra, som det dreidde seg om fordeling av ferietid på hytta og vedlikehaldsutgifter.

Det vart eit langt møte med mange kjensler og temperatur. Ved å møtast på ein nøytral stad med ein meklar som leidde samtalen, opplevde partane tryggleik til å dela historiene sine. Søskena kom fram til ein avtale som vart signerte, slik at alle kunne nyta hytta. Dei ville òg ha med eit punkt i avtalen om, at skulla det dukka opp nye usemjer ville dei kontakta konfliktrådet.

Felleseie og utleige til besvær

Saka om barndomsheimen som skal bli til hytte for fleire familiemedlemmer, er ein av mange saker som har komme til konfliktråda og som dreier seg om felleseie. Venner og familie kjøper ein feriebustad saman - eller ein bustad med fleire arvingar skal gjerast om til eit ferieparadis. Slikt felleseie opplever mange kan vera ein kime til konfliktar.

Konfliktar som oppstår mellom eigarar av felles hytte dreier seg ofte om vedlikehald, tilgjengelegheit for bruk og dei ulike oppfatningane til partane om kva rettferdig fordeling av tid og ressursar til hytta. Mange prøver å sikra seg slik at konfliktar ikkje skal oppstå undervegs med gode avtalar skrive i fredstid. Men likevel oppstår usemjer og krangel.

Fleire kjøpar òg draumeferiestaden sin med tanke på at dei må leiga ut bustaden i delar av året for å finansiera draumen.  I utleige/leigeforholdet kan det òg oppstå konfliktar som manglande betaling, skadeverk på inventar, dårleg reinhald eller klagar frå naboar om støy/fest frå feriebustaden din. Så lenge begge partar vil møtast for å rydda opp i det som har oppstått, kan Konfliktrådet vera ein bidragsytar for partane til å finna ei løysing.

Hyttekonflikt
Viktig å få til konfliktløsning på hytta. illfoto: Max Emanuelson

Ta kontakt

Har du ein konflikt som dreier seg om forhold rundt feriebustaden din, så kan det vera ei investering i trivsel, helse og økonomi få løyst konflikten i Konfliktrådet. Konfliktrådet kan bidra med nøytrale møteplassar i heile landet, upartiske og erfarne meklarar og gode rammer for å snakka saman om ein situasjon som står i vegen for idyll og trivsel på ferieplassen. Konfliktrådet er ei gratis teneste.

Finn ditt konfliktråd
Send inn sak til konfliktrådet

Rundt 750 av nabokonfliktene kommer til Konfliktrådet i løpet av et år. Mange frykter at Korona-krisen kan bety at tålmodigheten overfor naboen, blir mindre.

Undersøkelsen er imidlertid foretatt før Koronasmitten førte til permitteringer, pålagt hjemmekontor, karantene og stengte tilbud for barn og ungdom. At vi nå er mer hjemme, kan bety større aktivitet i hager og gårdsrom – som igjen kan irritere naboen. Høy musikk, motorsag i hagen, trampoliner som benyttes til langt på kveld, unger som under lek forårsaker riper på biler, bikkjer som bjeffer og parkering til sjenanse, er noen av de nabokonfliktene som er godt kjent for konfliktrådene.  Å få saken meklet hos Konfliktrådet er gratis – i forhold til de økonomiske utgiftene som en runde i rettsvesenet kan bety. Det kan bli dyrt. Tall som tidligere ble offentliggjort fra Gjensidige og Finans Norge viser at Ola og Kari Nordmann årlig krangler med naboene for rundt tretti millioner kroner.

Torhild - nabo
Torhild Jensen, leder i Konfliktrådet Sør-Øst (foto: Max Emanuelsson)

Nabomekling via telefon eller video

Konfliktrådene arrangerer ikke fysiske meklingsmøter i disse Korona-tider, men har åpnet for å gjennomføre mekling via telefon eller video. Opplever du å ha en konflikt eller uenighet med naboen, kan du ta kontakt med ditt lokale konfliktråd – som igjen kan spørre den andre parten om han eller hun vil møte. Torhild Jensen er leder i Konfliktrådet Sør-Øst, og hun forteller at selv om noen blir litt «overrasket» når hun eller øvrige ansatte tar kontakt for å spørre om samtykke til mekling, så sier de fleste ja til å møte.

-I møtet med en upartisk mekler, blir dialogen annerledes.  Dersom naboene har snakket sammen om problemet to-tre ganger, kan det ofte ha utviklet seg til to fronter i stedet for at de finner en løsning begge kan godta. Det bistår vi med, sier Torhild Jensen som bor i Telemark – et av de stedene hvor undersøkelsen viser flest nabokonflikter – sammen med Sørlandet.

De fleste som sier ja til å møtes ved meklingsbordet, blir enig om en avtale. Dersom partene vil, kan det holdes flere møter underveis for å se hvordan punktene i avtalen blir overholdt.  Avtalene i nabokonflikter handler ofte om tiltak som skal gjennomføres – eller ikke, og det settes opp en frist for når avtalen skal være gjennomført. Ifølge Torhild Jensen innfris svært mange av avtalene. Et møte i konfliktrådet kan også føre til enighet om hvordan naboene ønsker å forholde seg til hverandre i framtida.

Nabo-løsning 1
De fleste avtalene som inngås i meklingsmøtet blir overholdt. (foto: Max Emanuelsson)

12 råd for å forebygge nabokrangler

Konflikter kan forebygges – og disse rådene fra Konfliktrådet gjelder enten det er Korona-tid eller ikke.

1)          Ta utgangspunkt i egne behov – ikke anklag naboen. Bruk språk som «jeg opplever» - «for meg er det slik at…»

2)          Ikke tillegg naboen motiver og dårlige egenskaper.

3)          Snakk med og ikke om naboen.

4)          Tren på å sette ord på det du opplever som et problem gjennom en hyggelig tone – der du inviterer til en grei samtale der du ønsker å høre den andres synspunkter.  Å bli sint, snakke høyt eller anklage noen, løser ingen konflikter.

5)          Ta kontakt med naboen, forklar hvordan du opplever problemet og gjør det på en hyggelig måte og signaliser at du ønsker en løsning for å beholde et godt naboskap. Mange som opplever å ha et anstrengt forhold til naboen velger å skrive brev.

6)          Vær både tydelig og klar med eget budskap om hvordan du opplever det – og slik at naboen skjønner at dette er viktig for deg, men også vennlig i forhold til å høre hvordan naboen tenker.

7)          Hvis det er vanskelig å komme fram til en felles forståelse, kan du foreslå at dere begge tenker litt på det og så snakker om saken på nytt. Vent litt og ta så en ny kontakt.

8)          Forsøk å unngå at konflikten eskalerer og bygger seg opp over tid, da kan det være komplisert å finne fram til en enighet.

9)          Hvis dere ikke finner en løsning begge kan enes om, foreslå at dere får inn en utenforstående   person som kan være konfliktrådet. Ta i så fall kontakt med konfliktrådet i ditt fylke.

10)        Mekler som leder konfliktrådsmøtet er upartisk. Mekleren leder møtet og stiller spørsmål slik at alle får si hva de ønsker.  Dermed kan det være lettere å få bistand til sammen å finne fram til en løsning. Konfliktrådet er gratis.

11)        Konfliktrådet er ikke stedet for en juridisk avgjørelse, men ønsker du å forsøke å finne fram til en løsning begge kan godta, kan et slikt møte være det rette. Erfaring viser at i møtet kan det åpne seg flere muligheter for løsning enn det som har vært tenkt på før. I konfliktrådet får du ikke «tredd noen løsning over hodet» - det er partene selv som bestemmer hva som skal stå i en eventuell avtale. Det er fullt mulig å avbryte møtet dersom du ønsker det.

12)        Et møte krever innsats fra alle. Kanskje kan det være riktig å gi litt – eller overse – for å beholde et godt naboskap

Finn ditt konfliktråd
Send inn sak til konfliktrådet

Skolerunde

Rundt juletider begynte politiet å etterforske en omfattende mobbesak i Trondheim. Tre elever skal i varierende grad ha blitt utsatt for mobbing gjennom flere år, både via sosiale medier, ansikt til ansikt, på skolen og i fritiden. Mobbingen skal ha startet i grunnskolen og fortsatt inn i videregående.

– Denne saken stikker seg ut både i omfang og karakter, sa politibetjent Tor Erik Rønne da Adresseavisen intervjuet ham om saken i februar.

Har beklaget seg

Nå er politiet ferdig med etterforskningen. Politibetjent Rønne forteller at blant andre 13 mistenkte er avhørt.

– Noe av mobbingen har skjedd mens de mistenkte var under den kriminelle lavalderen på 15 år, sier politibetjenten.

12 av de 13 mistenkte er fremdeles under 18 år.

– Alle har bidratt med sine forklaringer. De har kanskje ikke sett omfanget eller sammenhengen, og sin rolle i et større spill. Det er mange som har beklaget seg og er lei seg for det de har bidratt med, sier Rønne.

For det er mobbingens omfang politiet mener er det helt spesielle med saken. De viser til at mobbingen skal ha skjedd på tvers av skoler i byen.

– Det er sannsynligvis flere hundre ungdommer i Trondheim som har hørt om de fornærmede og helst med negativt fortegn. Det er ikke sikkert alle har vært bevisst på at det er en mobbesak. Vi vet ikke hvordan de har tenkt rundt det, men omfanget er større enn de 13 mistenkte som har vært inne til avhør, sier Rønne til Adresseavisen.

Politiet er også tydelig på at bruk av sosiale medier har vært sentralt i ryktespredningen. Politibetjent Rønne tror den negative ryktespredningen kan ha bidratt til å senke andres terskel for å si noe stygt om de fornærmede.

– Det er totalbelastningen som er det groveste. At så utrolig mange hakker på noen veldig få, forklarer han.

 

Jan-Roar Saltvik, daglig leder i Trøndelag fotballkrets, mener idretten opplever et tilfang av netthets som ikke er idretten verdig. Han ber foreldre komme mer på banen som gode forbilder.
Jan-Roar Saltvik, daglig leder i Trøndelag fotballkrets, mener idretten opplever et tilfang av netthets som ikke er idretten verdig. Han ber foreldre komme mer på banen som gode forbilder.

Voksne med dårlig nettvett

Konfliktrådet har tidligere omtalt netthets som et omfattende problem i idretten, og at Trøndelag fotballkrets daglig jobber med saker som handler om netthets.  Jan-Roar Saltvik, daglig leder i Trøndelag fotballkrets, omtaler netthets som et problem som øker i omfang og i bruk av ressurser. Saltvik etterlyser at foreldre må komme mer på banen:

– Foreldrene må involvere seg mer, jeg tror, den økende netthetsen kan være et uttrykk for at foreldrene ikke er så tett på barna sine som vi skulle håpe eller tro, sier han.

De voksne er rollemodeller for hvordan barna skal oppføre seg mot andre, og det er ikke alt de voksne skriver på nett, som imponerer Saltvik.

– Barn og unge leser det voksne skriver, og det kan være rimelig lavt nivå på det som publiseres av voksne i sosiale medier og i kommentarfelt. Dermed senkes også terskelen på hva som er lov å si og skrive blant barn.

Hans_Christian Askheimer
Hans Christian Askheimer, rådgiver i konfliktrådet Troms etterlyser også foreldre som gode forbilder. Han har god erfaring med å få løst mobbesaker i konfliktrådet og skulle ønske flere brukte konfliktrådet mer i slike saker.

Mobbesaker i konfliktrådet

Konfliktrådene har mange mobbesaker i løpet av et år, og rådgiver i Konfliktrådet Troms, Hans Christian Askheimer, mener at de voksne, de som skal ha en oppdragerrolle for barna, utviser dårlig nettvett og at de ikke er så gode forbilder som man skulle ønske at de var. Det dreier seg om nedsettende, truende og krenkende kommentarer i sosiale medier og i kommentarfelt ellers, fortalte han til konfliktraadet.no tidligere i år.

Og mens de voksne utøver dårlig nettvett ganske åpenlyst, skjuler de yngre det mye mer, fortalte Askheimer. Han mener også at mange konflikter kunne vært unngått hvis foreldre var flinkere til å sette grenser, og forholde seg til de aldersgrensene som gjelder for for eksempel snapchat og tellonym.

 

Mekling i konfliktrådet

Askheimer har god erfaring med mekling av saker i konfliktrådet, og at det ofte er til det beste for alle parter.

– Hos oss i konfliktrådet har de mulighet til å snakke om det med hverandre, og ofte blir de omforent og lar hverandre være i fred. Det er ingen annen arena hvor de kan snakke sammen på den måten, sier Akheimer, som oppfordrer til mer nettvett – både blant vokse og barn.

 

Avgjørelse

Avsnittsleder Mihle ved forebyggendeavsnittet sier til Adresseavisen at sakene mot de 13 mistenkte ungdommene nå er påtalemessig avgjort.

– Saken blir oversendt og forsøkt avgjort i Konfliktrådet som sivil sak. Straffesaken er henlagt for alle 13 mistenkte med henleggelsekode avgjort utenfor straffesak, opplyser han.

Finn ditt konfliktråd
Send inn sak til konfliktrådet

I fjor møttes over 5000 mennesker i gjenopprettende møter i regi av konfliktrådet, personer som møttes for å snakke om noe uoppgjort – ansikt til ansikt. Menneskene som tilrettelegger møtene, er en upartisk mekler, som bistår slik at de som er i en konflikt, kan snakke sammen, lytte til hverandre og forstå hverandre.

Hva skjer før, under og etter et meklingsmøte?

– Jeg imponeres av hva som bor i folk. Bare det å møte opp til et meklingsmøte krever mot og styrke enten du er klager, påklaget eller støtteperson. Og jeg har mang en gang blitt følelsesmessig berørt når jeg ser hvor stort og viktig det er for partene å komme til en løsning. Det er rett og slett fascinerende å se utviklingen i et møte der høye skuldre og nedslåtte blikk etter hvert erstattes med direkte øyekontakt, forståelse, tilgivelse og lettelse. Jeg kaller dette for meklingsmøtets gylne øyeblikk, og det er fantastisk å få lov å være en del av, sier Anne Mette Liavaag, som har vært mekler i konfliktrådet i åtte år.

Ungdom som deler bilder på sosiale medier, voksne som ikke klarer å løse nabokonflikter, konflikter i idrettslag, mobbing, trakassering og butikktyveri – konfliktrådet tilrettelegger for møter i alle slags saker.

Les historier fra meklingsrommet

Det er mange sterke historier i møter mellom mennesker, og kanskje det er nettopp det du skal bruke Valentinesdagen til – å ta kontakt med konfliktrådet for å komme i dialog og finne en løsning.

Det er gjort avtalar med kommunehus, bibliotek, møterom på Frivillighetssentraler, sjukeheim og på NAV om å låna lokale. På kjøpesenter låner konfliktrådet fleire stader eit møtelokale for å mekla i naskerisaker. Dette blir gjort i samråd med senterleiinga.

Konfliktrådet skal arrangera møte mellom partar i konfliktar som oppstår fordi ein eller fleire personar har påført andre ein skadde, eit tap eller ei anna krenking. Konfliktråda i Noreg fekk nær 7400 saker i 2019. Valds- og trusselsaker utgjer ein tredel av den totale saksmengda.

I konfliktrådslova står det at meklinga kan føregå på kvar og ein stad som finst formålstenleg, men normalt ikkje på nokon av partanes bopel eller eigedom.
Konfliktrådet gjer stadig nye avtalar om meklingslokale. I Agder vart 30 kommunar til 25 etter kommunesamanslåinga 1.januar 2020. Konfliktrådet Agder nyttar 27 lokale i dei 25 kommunane.

Les òg: Kva skjer før, under og etter eit meklingsmøte?

Finn ditt konfliktråd
Send inn sak til konfliktrådet

Er det torsdag, så er det møte på politihuset i Kristiansand. På det tverrfaglege torsdagsmøtet blir utveksla informasjon slik at unge kriminelle blir fanga raskt opp og får hjelp til å endra kurs. Her er politi, det kriminalitetsførebyggjande teamet til barnevernet, påtalejurist, konfliktråd og ungdomstenesta representert. Det er politiet som «eigar» møta.

Seniorrådgivar Nina Therese Solberg, konfliktrådet Agder, er fast representant i torsdagsmøtet.

– Eg trur at når det sit ein representant frå konfliktrådet i torsdagsmøtet, så blir det naturleg å ha konfliktrådet som eit mogleg tiltak i aktuelle saker. Eg svarer på aktuelle spørsmål om bruk av konfliktråd og eg minner deltakarane på bruk av oss.

Torsdagsmøtet starta i 2006 og dokumenterer kor viktig alle instansar er.  Det å sitja rundt same bord, skaper kort veg til ulike tiltak og skaper forståing for kvarandre og dei ulike etatane, arbeidsområde og moglegheiter.

– Saman kan me finna kreative tiltak for å hindra at ungdommar utviklar ein kriminell livsstil, seier Skovly.

Episodar siste veke, personar, miljø og trendar som kjem opp på torsdagsmøtet, har alltid ein link til kriminalitet eller rus. Deltakarar på torsdagsmøtet ser ikkje berre på den kriminelle handlinga. Dei leitar etter andre faktorar. Kva ligg bak? Dei tenkjer at hurtigheit i reaksjonane er gull verd. Mykje kan skje i livet til ein ungdom på fjorten dagar.

Etter at ei bekymring er lufta på torsdagsmøtet, blir det alltid notert i referatet kva som skal skje og kven som har ansvaret for det. Politiets mest brukte verktøy er ein dialogbasert bekymringssamtale.

Alle ungdomsskular og vidaregåande skular i Kristiansand har faste kjernegrupper med tverrfagleg samansetning. På kjernegruppemøtet deltek alltid den ungdommen som er tema for møtet.

– Å møta i konfliktrådet, er ein rask og verknadsfull reaksjon i både straffesaker og bortlagde saker frå politiet, seier Solberg. Eg minner deltakarane stadig vekk på bruk av gjenopprettende prosesser og mekling. Så eg trur at dei andre etatane byrjar å få det under huda, seier han.

Finn ditt konfliktråd
Send inn sak til konfliktrådet
Illustrasjonsbilde: en hånd tar etter småvarer i en klesbutikk

Sitatet er hentet fra et brev en ungdom skrev til butikken han nasket i etter at han hadde løst saken sin i Konfliktrådet. Butikken anmeldte nemlig gutten til politiet. Det ble opprettet en straffesak, gutten ble siktet. Straffesaken kom til konfliktrådet og ble meklet der. Butikkeier og gutten møttes ansikt til ansikt.

Vi er inne i desember, og det er ikke uvanlig at naskeri tar seg noe opp i denne perioden. Jevnt over ser vi en økning i antall naskerisaker som kommer til konfliktrådet i januar, fordi det tar noe tid etter at hendelsen har skjedd, til påtale og til at saken blir oversendt Konfliktrådet.

– I konfliktrådet har vi ca. 600 saker årlig som handler om naskeri, og mange av dem har unge gjerningspersoner. Når disse ungdommene møter til mekling hos oss, er målet at de skal snakke sammen og komme fram til hva de kan gjøre for at de kan legge saken bak seg, forteller informasjonssjef Gro Jørgensen.

Hun berømmer butikkeiere som bruker tid i en hektisk hverdag til å møte ungdom og gir dem en innsikt i hva det kan bety for framtiden deres dersom de fortsetter å stjele.

–  Konfliktrådet behandler sakene raskt. I gjennomsnitt tar det tre-fire uker fra saken mottas i konfliktrådet til den avsluttes, og mange gir uttrykk for at det er godt å kunne gjøre opp for seg på en skikkelig måte. Ofte skjer jo naskeriene i nærmiljøet, og da er det fint å kunne gå innom butikken seinere, uten å være engstelig for hva som skal skje – både for butikkpersonalet sin del – og for den som gjorde noe dumt, sier Jørgensen.

Mekling i Konfliktrådet er gratis, og en tjeneste som tilbys alle, uansett alder. Her kan du lese mer om hva som skjer før, under og etter et meklingsmøte.

Finn ditt konfliktråd
Send inn sak til konfliktrådet