Den 63 år gamle mekleren fra Kristiansand forteller at hun gleder seg til hver sak, og at hun syntes vervet er både gøy og givende.

- Å være vitne til at relasjoner og livssituasjoner får en ny start, gir energi og glede til å fortsette som mekler, forteller hun.

Hun trekker frem at det å kunne tilrettelegge for at fastlåste situasjoner kan finne sin løsning, eller starte en prosess mot en løsning, oppleves godt.

- Jeg koser meg stort når partene avslutter et møte med gode smil, og kanskje en klem. Da har ofte møtet startet med at partene ikke så på hverandre, eller snakket direkte til hverandre. Det er også givende de gangene stemningen er god, selv om en løsning eller avtale ikke er oppnådd, mener hun.

Verdien av å hjelpe ungdom

Anne Helene har hatt mange ulike saker siden hun ble mekler i 2022. Spesielt en sakstype opplever hun at gir henne det lille ekstra: Ungdom som har gjort en kriminell handling.

- Ungdom tenker ikke alltid på konsekvenser og alvor. At disse får anledning til å gjøre opp for seg gjennom konfliktrådet, er et utrolig flott tilbud, sier hun.

Lettelsen og takknemligheten ungdommen og foresatte viser når saken blir løst på denne måten er så fantastisk, og partene er blitt en alvorlig erfaring rikere, forteller Anne Helene.

Mekleren har ved flere anledninger opplevd at ungdom eller foresatte en tid etterpå tar kontakt på gata for å takke enda en gang. Det syntes hun er veldig hyggelig.

Hvordan vil Anne Helene beskrive meklerrollen for andre?

- Å være mekler er å være en tilrettelegger og nøytral part i prosessen mot en løsning.

Videre mener hun det er viktig med trygghet i meklingsrommet, og at en mekler må være interessert i andre mennesker – og helst litt nysgjerrig. Det er også viktig å huske på at partene eier saken, ikke mekleren, understreker hun.

Anne Helene har hatt mange gode erfaringer som mekler. Men er det noe hun opplever som mer utfordrende i vervet?

- Alle saker er forskjellige, og som mekler møter man mennesker i alle situasjoner, fra alle samfunnslag. En mekler skal være nøytral, skape trygghet og se og ivareta alle parter like mye. Det kan til tider være utfordrende, da både følelser, argumentasjon og liknende preger møterommet, forteller hun.

Det kan også være utfordrende å få partene til å holde seg til saken som er meldt inn, erfarer Anne Helene.

- Ofte er det mye og mangt man har å snakke om, som hører til i et større bilde. Men med litt tålmodighet og veiledning, så pleier det løse seg.

Hun trekker fram at kombinasjonen av meklerkurset og fremgangsmåten de bruker i møtene, gjør at det er enklere å gjøre en god jobb og ivareta sin rolle.

Svein Holen er mekler i Innlandet, og har meklet i mange saker der handlinger forklares med ubetenksomhet. Han trekker frem en hærverkssak som kom fra politiet:

Flere mindreårige gutter hadde ruslet en tur i sentrum, og funnet på å ta ned og ødelegge flere regnbueflagg. Kommunen hadde i etterkant anmeldt saken, da de oppfattet den både som hærverk, og som en alvorlig hendelse rettet mot Pride. Guttene mente at handlingene kun var et utslag av ubetenksomhet og kjedsomhet.

Hvordan gå frem som mekler?

I saker hvor skadeverk forklares som innskytelser uten dypere mening, ser mekler Svein det som sin oppgave å sette hendelsen i en større sammenheng. Både med tanke på hvordan den skadelidte har opplevd hendelsen, og hvordan samfunnet rundt vil tolke det. Forstår de som har gjort handlingene de tankene, følelsene – og kanskje frykten, som dette har utløst?

I meklingsmøtet la han derfor vekt på å få guttene til å forstå at mange i samfunnet vil kunne tolke handlingen som rettet mot Pride og skeive. Selv om dette ikke var deres hensikt, kunne de forstå at hendelsen kunne vekke frykt blant skeive?

Resultatet av meklingsmøtet

Guttene stilte alle med foreldre i meklingsmøtet, og Svein fikk inntrykk av at det var blitt tatt noen gode samtaler rundt middagsbordet hjemme i forkant:

- I møtet hadde guttene flere ganger behov for å understreke hvordan skadeverket ikke var motivert av hat eller meninger om skeive, men at det bare var ubetenksomhet eller guttestreker fordi de kjeda seg, som de sa, forteller mekleren.

Saken endte med unnskyldninger for det som var gjort, og betaling for flaggene som var ødelagt. Svein erfarer at en oppriktig unnskyldning kan virke veldig forløsende:

- I forsamtalen forbereder jeg alltid partene på hvordan meklingen blir lagt opp, og ber om at de tenker gjennom hva de tror skal til for å få saken ut av verden. Jeg sier ofte til den/de påklagede at dersom de er lei seg og ønsker å be om unnskyldning, så bør det absolutt sies i møtet.

Kloke hoder kan gjøre dumme ting

Mekleren forteller at hans utgangspunkt i alle saker er at kloke hoder kan gjøre dumme ting.

- Det er menneskelig å feile, men vi mennesker trenger også muligheten til å bøte på skaden. Der kommer konfliktrådets store og viktige samfunnsoppgave inn. Jeg er veldig glad for å få være mekler, og få sjansen til å gjøre en forskjell i små og store saker, avslutter han.

Konferansen vil vare fra tirsdag 29. oktober til onsdag 30. oktober. Programmet starter kl. 10 første dagen, og dag to avsluttes klokken 15.

Det er gratis å delta på konferansen, og vi dekker opphold på hotellet, inkludert en natt. Reisen og en eventuell ekstra natt på hotellet må dekkes av kommunen.

Våre fysiske samlinger er kun for SLT-koordinatorer, på grunn av kapasitet og økonomihensyn. Vi ber derfor om at kun du som er SLT-koordinator melder deg på.

Påmelding er bindende, og gjøres HER

Påmeldingsfrist: 1. oktober 2024

Det var på lunsj med en god venn i 2019 at haugesunderen fikk ideen om å bli mekler:

- Under lunsjen kom vi inn på hans rolle som mekler i konfliktrådet, og jeg forsto tre ting: at konfliktrådet spiller en viktig rolle i lokalsamfunnet, at vervet ikke var relatert til hans jobb som terapeut, og at dette var noe jeg ønsket å gjøre, forteller Arthur.

Like etter sendte han inn en åpen søknad, og startet på meklingskurs ved neste rekrutteringsrunde. Det har han ikke angret på, sier han i dag.

Oppstartsvansker

Veien til å skulle bli ferdig utlært mekler skulle dog vise seg å bli litt mer kronglete enn vanlig:

- Jeg startet på del 1 av meklerkurset i mars 2020. Men på grunn av et godt kjent virus, og påfølgende nedstengning av landet, ble del 2 gjennomført i januar 2021. Jeg har meklet siden da, sier han.

Som fersk mekler kan det være mye å huske på, og Arthur minnes at det mest utfordrende var å huske alle deler av skriptet, lytte aktivt og samtidig gjøre løpende vurderinger til det verbale og nonverbale i dialogen. I dag trekker han fram at det mest utfordrende fortsatt er å gjøre de optimale løpende vurderingene, men at erfaringene har gitt han et godt kunnskapsgrunnlag å gjøre vurderingene på.

Hva er det beste i meklervervet, som får deg til å ville fortsette?

Det mest givende er følelsen av å gjøre en forskjell, forteller Arthur. Men han må innrømme at det er en type saker han har en spesiell forkjærlighet for:

- Jeg har en liten forkjærlighet for ungdomssaker. Kanskje fordi det er mye flott ungdom som gjør noen feilskjær, og får muligheten til å ta ansvar for handlingene sine gjennom den gjenopprettende prosessen. Å observere dem gjennom fasene i meklingen, fra en smånervøs start, gjennom ansvarstaking og til påfølgende mestring – som forhåpentligvis leder til bedre valg i fremtiden, det er noe av det jeg sitter igjen med som svært givende, uttrykker han.

Hvis du skulle beskrevet meklerrollen for noen – hva ville du sagt da?

- At man som mekler er en upartisk tilrettelegger, som kan lene seg på en velprøvd metode for å håndtere konflikter og uenigheter. På den måten kan en hjelpe parter som står i en konflikt, noe som føles veldig meningsfullt, forteller Arthur.

Han fremhever også at man lærer mye gjennom vervet: både om konflikter, mennesker og seg selv. Og at man får mange flotte kolleger – både medmeklere og de som jobber i administrasjonen hos konfliktrådet.

- Avslutningsvis ville jeg fremhevet at konfliktrådet er dyktige på å gi den opplæring og oppfølging som trengs for å lykkes i meklerrollen, sier han.

Fra angst til mestring

Helt til slutt: er det en meklingssak du husker ekstra godt?

Arthur forteller at det er mange saker som har gjort stort inntrykk. En av disse omhandlet en mann som hadde hatt rusproblemer, og delvis finansierte dette med å lure til seg forhåndsbetalinger på Finn.no for ting han ikke hadde som intensjon å selge.

På grunn av en kombinasjon av angst og skam hadde de mange telefonsamtaler over flere uker før han ønsket å møte til forsamtale, minnes mekleren. Forsamtalen gikk fint, han følte seg godt forberedt på hva som skulle skje i meklingsmøtet og ønsket å stille, samtidig som han også gruet seg og var nervøs. Så kom meklingsdagen:

- På selve meklingsdagen lå nervøsiteten og skammen som et slør over han. Han hadde vanskelig for å møte blikket mitt, og satt sammenkrøpet med senket hode i stolen før meklingen skulle starte. Jeg husker dette gjorde inntrykk, kanskje spesielt siden dette var en koloss av en mann, og jeg kan huske jeg reflekterte en del over hvor mye dette hadde påvirket ham over lang tid, forteller Arthur.

I møtet ble mannen møtt med respekt og forståelse fra den andre parten, samtidig som han fikk mulighet til å ta ansvar for det han hadde gjort. Begge partene var veldig proaktive for å prøve å komme fram til gode løsninger. Dette var spesielt viktig for han, da den økonomiske situasjonen var stram. Og møtet endte svært godt:

- Etter møtet var det en helt annen holdning på mannen. Jeg mente å spore både lettelse, mestring og en anelse stolthet i det han tok meg i hånden og takket for møtet, avslutter Arthur.

Takk for praten, Arthur! Det virker som en finansanalytiker absolutt kan mestre flere kunster.

- I begynnelsen av praksisen var jeg usikker, og kjente på en liten frykt for at jeg ikke kjente noe til hva konfliktrådet gjør, husker Cathrine.

Den 39 år gamle studenten ved Norges arktiske universitet i Alta, gikk i januar ut i en fire måneders lang praksisperiode – i en etat hun ikke var skråsikker på hvordan fungerer. Hun fikk fort erfare at det er mye å gjøre, og mange forskjellige arbeidsoppgaver:

- I starten var jeg mest observatør, men jeg fikk fort prøve meg på mange ulike oppgaver. Jeg har registrert meklingssaker i det interne systemet, og sendt dem ut til meklerne. Jeg har skrevet referater, og fått følge to ungdomsoppfølginger sammen med veilederen min. Etter hvert har jeg gjort det meste som rådgiverne har som arbeidsoppgaver, forteller Cathrine.

Hun har gjennom praksisperioden fått være med på hverdagen i Finnmarkskontoret, med meklingssaker, interne møter og besøk både til barnevernstjenesten og politiet.

Tanker om arbeidet i konfliktrådene

Nå som det har gått noen måneder av praksisoppholdet, har du gjort deg opp noen tanker om jobben som gjøres i konfliktrådet?

- Konfliktrådet gjør en veldig viktig jobb som betyr masse for de involverte partene, mener hun.

Videre forteller hun hvordan praksisen har fått henne til å tenke over mulighetene ungdom får ved å gå gjennom en ungdomsoppfølging:

- Jeg tenker spesielt på hvordan de får et team og en koordinator som jobber tett mot dem. Man kan se at de har et oppfølgingsbehov og trenger denne tette oppfølgingen. Og kanskje hvis noen av ungdommene hadde fått denne hjelpen tidligere – så hadde de ikke gjort lovbrudd, tenker Cathrine.

Hun har både fått se og oppleve at metoden som blir brukt i meklingsmøter fungerer veldig bra:

- Det skaper en endringsprosess hos partene som gjør at konflikten demper seg eller løses helt. Det at mekler legger til rette for et trygt og godt møte gjør at partene kan snakke åpent, og i tillegg må lytte til den andre parten. Det er nok det som gjør meklingsmøtet til en suksessfaktor, mener Cathrine.

Det store spørsmålet

Det er tydelig at praksisoppholdet har gitt positive inntrykk hos sosionomstudenten. Men et stort spørsmål gjenstår: vil hun anbefale praksis i konfliktrådet til andre?

- Ja, så absolutt! Jeg kommer til å anbefale det for andre studenter.

Hun oppfordrer også ansatte i konfliktrådet til å melde seg som praksisveiledere. Ved å gjøre dette vil man få kurs og oppfølging fra universitetet – i tillegg til at man får en student som er nysgjerrig på hva jobben i konfliktrådet er, forteller Cathrine.

Ved å ta inn praksisstudenter vil man ikke bare hjelpe dem, man vil også selv dra nytte av dette som arbeidsplass. Cathrine forklarer:

- Jeg tenker at det kan være bra for praksisplassen å tenke over hvorfor arbeidsoppgavene gjøres på akkurat den måten, når studenten spør «hvorfor gjøre dere det slik?»

Vi vet hvertfall godt hvorfor vi ønsker å ha praksisstudenter hos oss. Takk Cathrine, for innsikten du gir oss med et nytt blikk og gode betraktninger.

Sigurborg er utdannet sykepleier, og har jobbet med helse og arbeidsmiljø mye av livet. Det var i forbindelse med en videreutdanning hun satt som observatør på et stormøte – og fikk tanken om at dette var noe hun ville drive med selv.

- Saken handlet om unge gutter som hadde oppfordret en ung jente til å kle av seg foran pc-kamera. Jeg ble så imponert over meklerne, hvordan de gikk frem i kontakt med ungdommene, og ikke minst av forvandlingen i guttenes atferd i løpet av prosessen, forteller Sigurborg.

Det fineste som mekler

Noe av det fineste hun opplever som mekler er å se når folk føler seg trygge i meklingsrommet, og har tillit nok til å fortelle om personlige og vanskelige forhold. Selv om ikke prosessen fører til en løsning, kan det være en god opplevelse, erfarer hun. Men hun må innrømme: selvfølgelig føles det ekstra givende når saker løser seg, og parter som ikke så på hverandre i begynnelsen, tar hverandre i hånden og smiler. Når en praktisk talt kan se at en byrde er tatt fra deres skuldre.

Hva er det mest utfordrende ved meklervervet da?

Sigurborg peker på tid:

- Jeg er opptatt av å bruke tilstrekkelig med tid, slik at jeg får nok informasjon og overblikk over saken og det partene har behov for. Det kan være utfordrende og ta tid – derfor må vi som meklere være tålmodige, sier hun.

Hun peker også på maktbalansen mellom partene som en mulig utfordring, hvor det kan være vanskelig som mekler å være tilstrekkelig oppmerksom på ubalanse i styrkeforholdet mellom partene. Ønsket er jo å kunne ivareta alle involverte på best mulig måte.

Hvordan ville du beskrevet meklervervet for andre?

- Som en slags fødselshjelp! Ved å gjøre partene trygge lirker vi det til slik at de klarer å snakke om viktige ting med folk de har noe utestående med. Det kan være veldig vanskelig, forteller Sigurborg.

Hun forklarer videre at et grunnelement er at man må være god til å lytte – og også mestre kunsten å lytte mellom linjene. Mekleren må være tilstrekkelig nysgjerrig og vise oppriktig interesse for partenes ståsted og ønskemål.

- Resultatet blir ikke alltid det partene håpet på, men det må være godt nok til at byrden blir litt lettere eller problemet mindre, om ikke helt borte! Sier Sigurborg.

Kan du huske en sak du opplevde som ekstra givende?

Sigurborg har en sak friskt i minnet – hvor hun igjen fikk kjenne på den givende følelsen som fikk henne til å starte i vervet:

- Saken handlet om negativ omtale og rykter i en mindre bygd. Underveis i møtet merket jeg at uroen og bekymringen la seg, partene begynte å snakke sammen og tok selv aktivt initiativ til å finne løsninger. Til slutt, da avtalen var skrevet, hang de sammen over mobilen for å legge ut en felles melding på sosiale medier: en melding som hadde til hensikt å avlive ryktene, minnes hun.

Hun husker også en sak som ikke gikk fullt så bra:

- Kort fortalt: det var fordi jeg ikke hadde undersøkt godt nok i forkant. Det lærte jeg mye av!

Vi lærer så lenge vi lever, og det er tydelig at Sigurborg gjør en god rolle som mekler. Takk for praten!