Medlemsbladet ble sendt ut til speidere over hele landet i forrige uke, og er et blad som har gode lesertall blant sin målgruppe. Nå har Norges speiderforbund altså valgt å ta med en artikkel om konfliktrådet, som ligger på sidene «Vi gjør verden bedre». Her kan man lese om konfliktrådet, hvordan vi jobber, hva du gjør hvis du har opplevd en hendelse, eller hvordan du går frem hvis du selv har gjort noe galt.

– Det er flott å nå ut til nye målgrupper og gjennom medlemsbladet til Norges speiderforbund når vi ut til mange ungdommer over hele landet. Det er viktig å være i mange kanaler når vi skal bygge opp vårt omdømme, og vi er glade for at SPEIDEREN ville lage en artikkel om vårt samfunnsoppdrag, sier Christine Wilberg, direktør i konfliktrådet.

Fakta:
Norges speiderforbund er en barne- og ungdomsorganisasjon med ca. 18 000 medlemmer.

Norges speiderforbunds formålsparagraf lyder
"Formålet til Norges speiderforbund er å utvikle mennesker til selvstendighet og til å ta aktivt ansvar i samfunnet, i samsvar med verdigrunnlaget."

Verdigrunnlaget kommer til uttrykk gjennom speiderloven, speiderløftet og valgspråket.

SPEIDEREN er medlemsbladet til Norges speiderforbund. Det sendes ut til alle medlemmer 4 ganger i året, og har egne sider for de forskjellige aldersgruppene.

Gisle Roksund, fastlege og spesialist i allmenn-og samfunnsmedisin har svaret, og viser til arbeidet som gjøres av konfliktrådet over hele landet:

- Meklere i konfliktrådet bidrar med mer enn konfliktløsning. De bidrar rett og slett til bedre folkehelse.

Helsegevinst
Roksund sier han har studier på sin side. Han viser til en konklusjon som er basert på 148 studier der det står at «et menneskes relasjoner bør tas like alvorlig som andre risikofaktorer som påvirker mortalitet (dødelighet).»

- Verdighet og mestring bidrar til helse. Det er et kjempeviktig arbeid som  konfliktrådet og meklerne gjør. Det er forebyggende og gir helsegevinst. Møtene konfliktrådet arrangerer kan løse opp i avmakt og gi ære tilbake.

Støy og plager
Det eldre ekteparet hadde i lengre tid vært plaget av støy fra et ungt par som hadde flyttet inn ved siden av. Deres opplevelse var at det var umulig å sitte i stua og høre nyhetene eller sitte ute i hagen sin. Høy musikk, skrik og skrål begynte å gå på nattesøvnen løs og resulterte i hyppige legebesøk. Et møte i konfliktrådet endret alt. Det eldre ekteparet opplevde å bli sett og hørt av både konfliktrådets mekler og av det unge paret.

Dette var langt utover det vi hadde forventet oss, var kvinnens tilbakemelding etter møtet i konfliktrådet.

- Nå begynner jeg å leve igjen, fortalte hun.

Gisle Roksrud mener mekler i konfliktrådet bidrar til bedre folkehelse.

Krenkelser og utenforskap
Roksund sier at begrepet konflikt på tysk er «zwiespalt», som betyr å være spaltet, delt eller splittet i to. En slik spalting er destruktivt/selvdestruktivt i lengden.

De to unge kvinnene som en sen kveld i oktober kom til konfliktrådet for å snakke om opplevelser de hadde hatt av krenkelser og utenforskap i ungdomsåra, som igjen hadde ført til vanskelige år i voksenlivet, beskrev dette med sine egne ord. I møtet i konfliktrådet la de fram tanker, følelser fra ungdomsåra og fikk svar på mange ubesvarte spørsmål.

Roksund viser til studier som forklarer sammenheng med antall typer av negative barndomserfaringer og sykdommer i voksenlivet.

- Sannsynligheten for å ha mer enn to kroniske sykdommer, er over 70 prosent høyere hos voksne som har opplevd en vanskelig barndom enn hos dem som rapporterer om en god barndom, siterer Roksund.

For første gang på tyve år snakket de to kvinnene med hverandre. De fikk oppklart misforståelser og satt ord på opplevelsene sine. Møtet mellom de endte med en god klem og et ønske om å gjenoppta kontakten.

Livet går i kroppen
Katteeierne fortalte også om ubehag ved å ha konflikten med naboen gående. Det førte til at de grudde seg for å treffe på den andre, det resulterte i sinne og frustrasjon og konflikten preget hverdagen mer og mer.

- Livet går i kroppen, sier Roksund. Meklere i konfliktrådet bidrar til velferd og folkehelse.

Den samme konklusjonen hadde katteeierne. De forlot møtet vel forent med godt humør, og en takk til konfliktrådet for å ha gitt de den arenaen de trengte for å løse konflikten.

– Det har vært fascinerende å følge arbeidet til noen av Konfliktrådets meklere. Dette er meklere som gir av seg selv og som virkelig mestrer å skape gode og trygge rom for mennesker i konflikt som ønsker hjelp til å ordne opp, sier Sunniva Sundby, som har vært med å lage podkasten for NRK.

I podkasten får man møte mennesker i konflikt, som får hjelp til å ordne opp ansikt til ansikt, men det er ikke lett å møte en man tenker har gjort noe helt utilgivelig.

– Jeg har også stor respekt for de modige menneskene som har åpnet opp om vanskelige hendelser og konfliktfylte forhold i denne dokumentariske podkasten. Det krever mot å forsøke å møte et menneske man har noe uoppgjort med. Og da har det vært rørende å se hvordan et ansikt til ansikt-møte har bidratt til å endre livene til noen av de som er med i podkasten «Utilgivelig», sier Sundby.

Den neste måneden kommer det en ny episode hver tirsdag, og du finner podkasten under Utilgivelig på NRK Radio sine nettsider.

Konfliktrådet disponerer for 2023 totalt 33,9 mill. kroner som skal fordeles på følgende tilskuddsordninger:

• Tilskudd til forebygging av kriminalitet: 7,9 mill. kroner
• Tilskudd til å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner: 15,5 mill. kroner
• Tilskudd til forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme: 10,5 mill. kroner

Beløpene er basert på regjerningens forslag til statsbudsjett for 2023 og tar forbehold om Stortingets endelige budsjettvedtak.

Søknadsskjema, regelverk og informasjon om søknadsprosess finner du her.

Else-Magrethe bor på Osterøy, rett utenfor Bergen. Hun er utdannet familieterapeut og har igjennom flere år som terapeut jobbet med høykonfliktsaker, parterapi og vold i nære relasjoner, samt samarbeidet med eksterne og interne tjenester. Før Else-Magrethe kom til Konfliktrådet Vest var hun leder for Familiens hus i Osterøy kommune. Et hus som har tjenestene barnevern, PPT, helsestasjonen og Barn og Familieteamet under samme tak. En del av denne jobben var også å være i det psykosomatisk kriseteamet med ansvar for barn og unge.

– Siden jeg har en litt over snittet interesse for konfliktarbeid har jeg tatt en videreutdanning i høykonfliktsaker, er sinnemestringsterapeut og holder nå på med en master. Tema her vil også handle om konflikt og relasjoner i organisasjoner, sier hun.

Ville tilbake til konfliktrådet
For 12 år siden startet Else-Magrethe som mekler i konfliktrådet, og erfaringen fra de fire påfølgende årene som mekler har hun hatt med seg siden den gang.

– Metoden, forståelsen og menneskesynet som ble lagt til grunn traff meg virkelig. En klokketro, men ikke naiv, på at enkeltmennesker kan reise seg etter å ha falt mener jeg definitivt er en god måte å møte verden på. Selv om jeg gav meg som mekler etter en periode har jeg fulgt tett med og alltid ønsket meg tilbake. Det å få jobbe med mennesker som har den samme forståelsen og interessen er fantastisk! Og hovedmotivasjonen min for å søke på stillingen var å få delta i det viktige samfunnsbidraget som konfliktrådet har, sier Else-Magrethe.

I konfliktrådet ser Else-Magrethe frem til, som hun sier selv, å få i pose og sekk. Være nær ungdomssakene, konfliktene som skal løses og lede meget kompetente og trivelige kollegaer.

– Det å få fronte konfliktrådet og vårt arbeid er noe jeg gleder meg til å ta tak i. Innbyggerne i vest vet for lite om oss og mulighetene vi kan være med å gi dem.

Tilbyr bred erfaring
Else-Magrethe mener spesielt hennes fartstid fra kommunen vil være en fordel for ungdomskoordinatorene siden hun vet hvordan systemene fungerer, samt hvem som har tilgang og myndighet til hva. For rådgiverne håper hun å kunne bidra med sin fagkunnskap.

– Jeg kjenner lovverkene ungdomskoordinatorene jobber under, som gjør at jeg forhåpentligvis kan få være en god døråpner. Meklerne har fordelen med at jeg vet hvilke sko de går i og oppdraget de står i. Som leder er jeg løsningsfokusert, strukturert og tydelig. Jeg lar meg ikke stresse, er analytisk og fleksibel, avslutter hun.

Vi ønsker Else-Magrethe velkommen på laget igjen, samt masse lykke til i stillingen fremover.

Lars Otto Justad, rådgiver på Drammenskontoret i konfliktrådet Sør-Øst har tatt en prat med meklerne Reidun og Raymond for å høre deres tanker om meklervervet.

– Det rare er at ingen av oss er noe særlig glad i konflikter. Vi kan vel egentlig si at vi er konfliktsky og synes livet er for kort til å krangle.

– Men det gjør det jo både utfordrende og spennende å jobbe med konflikter og bistå i å løse det, fortsetter det to entusiastiske meklerne.

Å velge et meklerverv
Reidun forteller at hun ble mekler fordi det sto i kontrast til jobben sin som ressursplanlegger.

– Den er ganske materialistisk, så jeg trengte å jobbe med mennesker, i tillegg til å ha noe spennende å gjøre ved siden av som også gir mening. Også forberede meg litt på en kommende pensjonstilværelse, planlegge hva jeg vil drive med da.

– Ja, hva skal man bruke tida til, bryter Raymond Dahlen inn. Han er allerede en pensjonert journalist og fyller tida med mye spennende – blant annet mekling i konfliktrådet. Raymond ble gjort oppmerksom på meklervervet av en tidligere kollega og nybakt mekler. Dette er vervet for deg, var beskjeden han fikk. Da søkte Raymond.

TRIVES I ROLLEN: Raymond ble gjort oppmerksom på meklervervet av en tidligere kollega.

Raymond har drevet med mye opp igjennom, og det har alltid ligget en samfunnsånd og ønske om å bidra bak. Sammen med en kollega startet han et kommunikasjonsbyrå for flere år siden. De bestemte seg for at ti prosent av arbeidsinntekten skulle gå til et veldedig formål. De ga blant annet gratis arbeidstimer til Kirkens Bymisjon.

– Det er denne samfunnsånden som var en av hovedgrunnene til at jeg søkte meklervervet, forklarer Dahlen. Jeg leste meg opp på nett, og jeg likte det jeg leste om gjenopprettende prosesser og konfliktrådets arbeid.

– Jeg ble anbefalt vervet av to venninner som var meklere, repliserer Reidun. Jeg har et ønske om å forstå og bidra. Spesielt hvordan unge mennesker har det og hva de står i, samt hjelpe de og bidra til at livet blir greit for dem.

Møter i konfliktrådet funker
Raymond og Reidun forteller at de begge har lært mye det første året. De lar seg fremdeles overraske over hvor effektivt det er med den enkle metoden og de enkle spørsmålene.

– Det setter i gang en prosess og den funker, sier Reidun.

– Metoden er magisk, sier plutselig Raymond. Nesten som å trylle, altså så lenge man er tro mot metoden. Argumenter beveger ikke folk. Det er historiene og ikke minst det å høre om andres tanker og følelser som gjør noe med folk. Fakta er byggverket i metoden vår, men det er følelsene og hvordan folk har det som er det sentrale.

Reidun er tydelig på at det kan være utfordrende med balansegangen mellom å blottlegge egne følelser og bli personlig engasjert, kontra det å være en upartisk tilrettelegger for partenes prosess.

– Man må gi av seg selv, men innenfor rammene vi har, sier Reidun bestemt. Vi kan ikke ønske mer for partene enn partene ønsker for seg selv, men vi kan ikke være saltstøtter heller. Vi må være der for dem, særlig de unge.

Reidun og Raymond vil fremheve viktigheten av at stillhet kan være gull. De lærte begge tidlig viktigheten av å vente med å si noe og la tida jobbe.

– Og det at en ikke trenger være så opptatt av løsning og avtalen, det er en utfordring. Vi blir jo minnet på det, men det er en vanskelig greie, sier meklerne med ett års erfaring.

Et møte i konfliktrådet
Reidun Wahlquist forteller om en mekling hun har hatt som berørte henne. Det var en stygg voldssak der flere ungdommer jaget og utøvde vold mot en gutt. Ungdommene trodde at denne gutten hadde sagt noe rasistisk. Det var et rykte som hadde spredd seg. Tre ungdommer var involvert da Reidun fikk saken, en voldsutøver, en som filmet og en voldsutsatt.

Det var en lite meddelsom og skeptisk forsamling med sine foresatte som satte seg i ringen.

– Det var interessant å se hvordan dynamikken i gruppa utviklet seg etter hvert som historiene ble fortalt av alle involverte. Det var også sterk kost å høre foresattes tanker, forteller Reidun.

Det ble til slutt en lettet og fornøyd gjeng som skrev avtale, bad hverandre om unnskyldning og ble enige om hvordan de skulle oppføre seg mot hverandre fremover. Seansen ble avsluttet med gruppeklem med de tre involverte guttene.

– Det er minner som sitter!

Camilla er også mekler i konfliktrådet, sitter i Advokatforeningens meklingsutvalg og holder forelesninger i mekling og konflikthåndtering blant annet ved Universitet og høyskole. Hun har med andre ord mye kompetanse på fagfeltet, og nå har hun skrevet en artikkel om hvorfor advokater bør vurdere konfliktråd i flere saker.

Navn: Ole Tom Abusdal
Bosted: Hornnes
Alder: 51
Yrke: Avd.sjef for Securitas
Mekler: Indre Agder

Jeg ble mekler fordi:
Som utgangspunkt tenkte jeg at min erfaring fra arbeidslivet kunne være nyttig i rollen som mekler, men jeg var også bevisst på at jeg kunne bruke lærdommen og komptansen jeg fikk i meklerrollen enda mer aktivt i mitt daglige arbeid.

Hvis jeg kort skal beskrive meklerrollen for noen, vil jeg fremheve:
Utfordringen det kan være å tenke helhet i sakene som er meldt inn til konfliktrådet. Være bevisst på at begge parter skal oppleve en trygghet i møtene som avholdes og at jeg som mekler inntar en helt nøytral holdning til saken.

Det mest utfordrende ved meklerrollen for meg er:
Vet ikke om jeg har noe konkret her. For meg handler det om å sette seg grundig inn i saken i forkant av både formøtene og selve konfliktrådsmøtene. Jeg er opptatt av å være en lyttende part men samtidig tørr stille noen spørsmål tilbake til partene slik at de også ser saken belyst fra flere enn deres «egen side».

Det mest givende ved meklerrollen for meg er:
Hvis partene etter konfliktrådsmøte gir en tilbakemelding på at møtet har vært nyttig og til stor hjelp for å løse en vanskelig sak er det alltid motiverende.

Fortell kort om en sak/avtale du har meklet som du husker godt:
Alle saker har sin egen historie på godt og vondt, men saker med «vold i nære relasjoner» gjør inntrykk og skaper av og til noe tankevirksomhet underveis i «prosessen».