– Måten vi håndterer konflikter på kan utgjøre en stor forskjell for enkeltmennesker, sier Bindas.

Tomas Bindas (43) er jurist med en bred erfaring fra offentlig forvaltning, privat sektor og internasjonale prosjekter. Hans engasjement for rettferdighet og ønsket om å bidra til et bedre samfunn førte ham til Konfliktrådet i 2017. Der jobber han for å løse konflikter på en konstruktiv og gjenopprettende måte.

– Jeg ble tiltrukket av muligheten til å hjelpe folk med å løse konflikter gjennom dialog. Jeg tror sterkt på verdien av gjenopprettende prosesser og ønsket å bidra til å skape et tryggere og mer inkluderende samfunn, sier Bindas.

Et bredt spekter av saker
Gjennom sin tid som mekler har Bindas jobbet med alt fra nabokonflikter og økonomiske tvister til voldssaker og kriminalitet. Han har også samarbeidet med ungdomskoordinatorer i saker som involverer ungdomsstraff og ungdomsoppfølging.

– Det er utrolig givende å se hvordan mekling kan skape positive endringer i menneskers liv. Jeg husker spesielt en sak der to naboer hadde en langvarig konflikt som hadde eskalert over tid. Gjennom mekling fant de en løsning som respekterte begges behov, noe som var en stor seier for partene, forteller han.

Meklerens viktigste rolle
Ifølge Bindas er meklerens viktigste oppgave å skape et trygt og tillitsfullt rom der partene kan snakke sammen.

– Mekleren skal være en nøytral tilrettelegger som hjelper partene med å identifisere sine interesser og finne felles grunnlag for en løsning, sier han.

Han understreker at mekling fungerer fordi det gir partene kontroll over sin egen konflikt, i stedet for at en dommer eller annen tredjepart bestemmer utfallet.

– Jeg hadde en sak hvor to personer var uenige om en eiendom og knapt snakket sammen. Gjennom mekling fikk de en strukturert samtale, forsto hverandres behov bedre og fant en kreativ løsning som ingen av dem hadde tenkt på i utgangspunktet, forklarer han.

Fremtiden for mekling og Konfliktrådet
Selv om mekling har utviklet seg og blitt mer profesjonalisert, mener Bindas at det fortsatt er mye som kan forbedres.

– Jeg skulle ønske vi jobbet enda mer med å spre kunnskap om Konfliktrådet og mekling til befolkningen. Mange vet ikke at vi finnes eller hvilke tjenester vi tilbyr, sier han.

Han drømmer om at Konfliktrådet skal bli en enda viktigere aktør i konflikthåndteringen i samfunnet.

– Jeg håper vi kan fortsette å utvikle mekling som en effektiv og tilgjengelig metode for konfliktløsning. Målet er å bidra til et mer rettferdig og inkluderende samfunn for alle, avslutter Tomas Bindas.

Med en bakgrunn innen HR har Ashab alltid vært opptatt av god dialog og hvordan den kan bidra til å løse konflikter.

- Jeg mener at mange konflikter kan løses gjennom åpen og ærlig kommunikasjon. Min erfaring fra HR har lært meg hvor viktig det er å forstå begge parter og finne felles grunnlag, forteller Ilahi.

Veien til Konfliktrådet
Ashab startet som mekler i 2023 og har siden vært involvert i en rekke saker, hovedsakelig i Romerriket-området. For ham var motivasjonen klar:

- Jeg ønsket å bidra til at mennesker får en mulighet til å løse konflikter på en mer konstruktiv måte enn gjennom rettssystemet. Mekling gir folk en stemme og en sjanse til å finne løsninger sammen.

Meklerens rolle og utfordringer
Som mekler har Ilahi jobbet mye med nabokonflikter. Det er ofte krevende saker, men også givende å jobbe med.

- Noen av de mest meningsfulle sakene jeg har jobbet med, er der partene virkelig har funnet en løsning de kan leve med. Jeg husker spesielt en sak der begge parter klarte å legge en alvorlig konflikt bak seg og til slutt tok hverandre i hånda. Det er slike øyeblikk som viser hvor viktig mekling kan være.

Ifølge Ilahi er meklerens viktigste oppgave å være en nøytral tredjepart som legger til rette for en trygg samtale. Han understreker at mekleren ikke skal løse konflikten, men tilrettelegge for partene så de selv kan finne løsningen.

Hvorfor fungerer mekling?
Mekling gir partene mulighet til å bli hørt, forstå hverandre og finne løsninger de selv eier. Ilahi trekker frem en sak hvor konflikten var i ferd med å eskalere til rettslige skritt, men gjennom mekling ble misforståelser avklart og partene fant en løsning begge kunne akseptere.

Fremtiden for mekling
Selv om Ashab fortsatt betegner seg selv som ny i rollen, har han store forhåpninger for fremtiden til Konfliktrådet og meklingens rolle i samfunnet.

- Jeg håper at Konfliktrådet får en enda sterkere rolle, slik at flere ser mekling som et naturlig første steg i konfliktløsning før det eskalerer til rettssystemet.

Med engasjerte meklerne som Ashab Ilahi blir konflikthåndtering i samfunnet stadig mer effektiv og menneskelig. Mekling handler ikke bare om å finne en løsning, men å skape forståelse og respekt mellom mennesker.

– Jeg brenner for å hjelpe personer med å finne løsninger og en vei videre i livet, sier Hansen.

Simon startet opp som mekler etter å ha gjennomført et grundig innføringskurs. Det spesielle fellesskapet og de dyktige kollegaene han møtte der skapte en indre motivasjon som gjorde oppstarten som mekler ekstra givende.

– Jeg syntes raskt meklerrollen var spennende, utfordrende og lærerikt, samtidig som jeg kunne bidra til trygghet for personer i vanskelige situasjoner. Jeg liker alle mennesker, og jeg mener alle har noe godt ved seg, sier Simon.

Mekling i konfliktrådet
Gjennom sin tid som mekler har Simon vært involvert i en rekke saker, hvorav mange har omhandlet ungdom, vold i nære relasjoner og andre straffesaker. Han har også meklet i sivile saker. Den saken han er mest stolt av, involverte en storstilt svindelsak innen en familie, hvor meklingen bidro til en god løsning for alle parter.

– Jeg hadde med meg en super medmekler, og vi fikk det til sammen. Det er jeg veldig stolt av, forteller han.

Hva er viktig i meklerrollen?
Ifølge Simon er meklerens viktigste jobb å ta seg god tid, være en god lytter, respektere andres synspunkter og skape trygghet i møtene. Han legger stor vekt på forsamtaler, da disse ofte hjelper personene med å føle seg mer forberedt og komfortable i møte med den andre parten.

– Forsamtaler er gull verdt for dem som stiller hos oss, sier han.

For trygghet er et nøkkelord for Simon. Han nevner videre et eksempel med en ung gutt som var utsatt for vold og var redd for å stille i møte. Etter to forsamtaler følte gutten seg trygg nok til å delta, og han forteller at selve meklingen gikk veldig bra.

Ønsker flere ungdomssaker
Simon ønsker at konfliktrådet skal jobbe mer med ungdomssaker, for å bidra til at flere unge velger en bedre vei i livet. Han ser også på meklerrollen som en stadig utviklende prosess.

– Jeg føler fortsatt innimellom at jeg er fersk i meklervervet, men på en positiv måte. Man blir aldri utlært i denne rollen, og jeg liker dynamikken i jobben, forteller han.

Hans store drøm er å kunne jobbe som mekler på heltid, for så godt liker kan arbeidet med å tilrettelegge for at folk finner en løsning på sine konflikter.

– Det hadde vært fantastisk, avslutter han entusiastisk.

Vi ønsker Simon lykke til i det videre arbeidet som mekler i Konfliktrådet Sør-Øst. Han har bidratt til at mange mennesker som har stått i en konflikt har fått en positiv endring i livet sitt. Godt jobbet Simon!

Konflikter oppstår i alle samfunn, men hvordan vi løser dem, er avgjørende for hvordan vi kan leve sammen. Anna har viet en del av sin tid til å hjelpe mennesker i konflikt som mekler i konfliktrådet. Til daglig jobber hun som forsker og underviser ved Handelshøyskolen BI, men siden 2021 har hun også engasjert seg i konfliktrådet. Først og fremst i Trysil og Engerdal, men også andre steder i Innlandet.

– Det er veldig givende å hjelpe mennesker som står i konflikt eller fastlåste situasjoner. Ofte er det viktig å bare få prate med noen om det man har vært igjennom, selv om vi ikke alltid finner en konkret løsning, sier hun.

Motivasjonen for å bli mekler
For Anna var det et ønske om å gi noe tilbake til lokalsamfunnet som førte henne inn i rollen som mekler.

– Jeg så dette som en mulighet til å bidra positivt til samfunnet. Mange har behov for noen som kan hjelpe dem med å håndtere konflikter på en konstruktiv måte, forklarer hun.

En variert og meningsfull rolle
Som mekler i konfliktrådet jobber Anna med et bredt spekter av saker, fra nabokonflikter til alvorlige straffesaker, ungdomskriminalitet, voldssaker og familiekonflikter. Det er ingen sak som er for liten eller stor, og hver sak krever en unik tilnærming.

– Jeg er mest fornøyd de gangene jeg har lyktes med å få partene til å virkelig lytte til hverandre og forstå den andres situasjon. Det er spesielt givende å jobbe med ungdommer som har havnet i vanskelige situasjoner og gi dem en sjanse til å gjøre opp for seg, sier hun.

Meklerens viktigste oppgave
Ifølge Anna er meklerens viktigste jobb å møte mennesker med respekt og empati. Det handler om å tilrettelegge for gode samtaler hvor hver part føler seg hørt og får sagt det de ønsker.

– Vi har forsamtaler med partene for å høre hva som har skjedd og hva de ønsker seg videre. Deretter møtes partene til et meklingsmøte hvor de får tid til å fortelle hvordan de opplever situasjonen. Som mekler er det mitt ansvar å sikre at alle blir hørt og lyttet til, sier hun.

Mekling fungerer fordi det gir en trygg arena for å snakke ut om vanskelige situasjoner. Noen ganger ender det i en konkret avtale mellom partene, mens andre ganger kan det være nok å be hverandre om unnskyldning.

Fremtiden for konfliktrådet
Anna mener det er stort potensial for å jobbe mer med ungdom i konflikt.

– Skolen gjør mye bra, men det kan være verdifullt å ha noen utenfra som har kompetanse og erfaring med konflikter i ulike sammenhenger. Vi har tid og ressurser som skolen kanskje ikke alltid har, sier hun.

Hun mener også at konfliktrådets arbeid burde bli mer kjent i lokalsamfunnet.

– Mange som lever med konflikt over tid trenger å bli hørt, for å få det bedre i livet sitt. Vi fyller en viktig funksjon i samfunnet, og det beste av alt er at tjenesten er gratis for partene, avslutter hun.

Gjennom sitt arbeid som mekler bidrar Anna til å skape bedre dialog og løsninger for mennesker i konflikt. Hennes engasjement viser hvor viktig konfliktrådets arbeid er for enkeltindivider og samfunnet som helhet.

Meklernes oppgave er å legge til rette for dialog mellom partene. Dette gjøres i forsamtaler og direkte møter. Konfliktrådene benytter seg av mekling som metode. Konfliktrådet er en lekmannsordning der det ikke stilles formelle krav til utdanning eller praksis, men det legges betydelig vekt på personlig egnethet.

Vi ønsker en bredt sammensatt meklergruppe med hensyn til alder, kjønn og bakgrunn som gjenspeiler lokalsamfunnet der du bor. Personer med annen etnisk bakgrunn oppfordres til å søke.

Meklerne oppnevnes for fire år og vi søker etter personer som har interesse for, og ikke minst tid til vervet. Søkerne må være over 18 år, ha plettfri vandel, og god norsk skriftlig og muntlig formidlingsevne.

Alle meklerkandidater vil bli sendt på kurs. Kurset er totalt på 7 dager. 4 dager på bolk 1, og 3 dager på bolk 2. Kurset går på dagtid. Kursdatoer er 22.09. - 25.09. og 03.11 - 05.11. Begge bolker finner sted på Gardermoen. Konfliktrådet dekker kostnader i forbindelse med reising og opphold.

Vervet godtgjøres for tiden med kr. 231,- pr. time og foregår stort sett på ettermiddags- og kveldstid.

Søknaden skal sendes fra denne lenken: Søknad om meklerverv - Konfliktrådet

Søknadsfristen er 31.05.2025.

Spørsmål?

Ta kontakt med Peder Normann Knutsen
Mob: 46 12 16 80
Epost: peder.knutsen@konfliktraadet.no
Les mer om oss på www.konfliktraadet.no

Tilskudd til samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT)

I statsbudsjettet for 2025 bevilget Stortinget 2,8 milliarder kroner til bekjempelsen av kriminalitet, hvorav 405 millioner kroner skal gå til målrettede tiltak til forebygging av barne- og ungdomskriminalitet, den såkalte «Gjengpakke 2»

I den forbindelse etablerte Justis- og beredskapsdepartementet en ny tilskuddsordning særlig rettet mot SLT-modellen (samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak). Målet med tilskuddsordningen er å forebygge barne- og ungdomskriminalitet gjennom strukturert og systematisk samarbeid.

Tilskuddsordningen skal bidra til at barn og ungdom som begår lovbrudd, eller har forhøyet risiko for å begå lovbrudd, fanges opp tidlig og får tett og koordinert oppfølging og hjelp til de utfordringene de har.

Kommuner som allerede har etablert SLT-modellen og har særlige utfordringer knyttet til barne- og ungdomskriminalitet kan søke på ordningen.

Tilskuddet forutsetter delvis egenfinansiering. Dette betyr at kommunen selv må bidra med økonomiske midler inn i prosjektet, minimum 20 prosent av tilskuddsbeløpet per år. Som følge av at tilskuddsordningen er nyetablert og midlene lyses ut sent i budsjettåret, vil vi ta hensyn til at det kan være krevende for søkere å imøtekomme kravet om egenfinansiering i søknader om midler for 2025.  

Søknadsfrist

Fristen for å søke om midler for 2025 er 1. september.

Tilskudd for 2026 vil bli utlyst i oktober, og fristen for å søke vil være 1. desember 2025, på lik linje med de øvrige tilskuddsordningene til Sfk.

Les mer og søk om tilskudd her  

Fra helsevern til mekling – en meningsfull vei
Rognerud jobber til daglig med psykisk helsevern i Helse Fonna, hvor hun møter pasienter i en utredningsprosess innen nevropsykologi. I tillegg er hun verneombud og meddommer i Haugaland og Sunnhordland tingrett. På fritiden finner hun glede i familie, venner, quizkvelder og kulturelle opplevelser – men hun ønsket mer.

Da barna flyttet hjemmefra, og huset ble byttet ut med en lettstelt leilighet, fikk hun tid til overs. Hun ønsket seg et verv som var samfunnsnyttig, utviklende og givende. Valget falt på mekling i Konfliktrådet. Siden 2022 har hun jobbet for å skape dialog i saker som ofte virker uløselig, forklarer Rognerud.

– I dag er rollen blitt en livsstil hvor jeg blir motivert av det en kan oppnå gjennom mekling og dens betydning.

Når konflikten virker fastlåst
Som mekler møter Rognerud mennesker i ulike livssituasjoner. Hun brenner spesielt for saker som omhandler vold i nære relasjoner, familiekonflikter og ungdom som har gjort feiltrinn. Hun har sett hvordan dialog kan føre til lærdom, forståelse av konsekvenser og ikke minst positiv endring.

– Mange parter kommer inn med en oppfatning av at konflikten er uløselig. Gjennom god dialog dukker det ofte opp løsninger de ikke hadde sett for seg, forteller Rognerud.

Ikke alle saker ender med enighet, men prosessen i seg selv har en verdi. Å legge til rette for trygghet, respekt og forståelse er essensielt.

ENDRING: Janne Rognerud ser en økning i saker hvor sosiale medier spiller en destruktiv rolle for unge. Foto: Privat

Ungdom og sosiale medier – en utfordrende utvikling
I sin tid som mekler har Rognerud sett en økning i saker hvor sosiale medier spiller en destruktiv rolle. Mobbing, rykter og trakassering sprer seg raskt og kan føre til alvorlige konsekvenser for de involverte.

– Jeg meklet i en sak hvor en ungdom opplevde så sterk belastning fra rykter og nettmobbing at hen isolerte seg helt. Etter meklingen fikk vi en positiv vending, hvor partene møttes ansikt til ansikt, uttrykte seg og fant en måte å sameksistere videre, sier Rognerud.

Saken endte med at den krenkende parten senere engasjerte seg i frivillig arbeid – et sterkt bevis på at mekling kan gjøre en forskjell.

Meklingens verdi og fremtid
Rognerud mener at Konfliktrådet må bli enda mer synlig, slik at flere får øynene opp for hvor verdifullt det kan være å møtes til dialog. Tilbakemeldingene fra partene er ofte preget av lettelse og glede, noe som bekrefter nytteverdien av prosessen.

– Det aller beste hadde vært om Konfliktrådet ikke trengtes, men vi vet at behovet bare vil øke i takt med samfunnsutviklingen, sier Rognerud.

Hun har tro på at meklerrollen vil fortsette å utvikle seg, og er fast bestemt på å være en del av arbeidet for å skape forståelse og løsninger – én konflikt av gangen.