Vi står overfor et samfunn med stadig mer ufrivillig skolefravær – der elever ikke makter å møte på skolen. Elevundersøkelsen fra 2022 viser at til tross for mange års innsats og drøssevis av mobbeforebyggende tiltak, så er tallet på elever som opplever mobbing høyere enn noen gang. Elever opplever ugreie ting både fysisk på skolen og digitalt.

Tradisjonelt sett har elever som utfordrer, er utagerende eller mye fraværende, møtt på flere ulike sanksjoner – som bortvisning, gjensitting eller samtaler med foresatte. Siden 1990-tallet har også et annet syn på sanksjonering vokst frem, nemlig ideen om gjenopprettende prosess. Denne metoden har siden den gang blitt mer utbredt, og det er ikke uten grunn:

  - Når jeg spør elever om de husker en konflikt de har vært i, som ble løst på en god måte, svarer nesten alle det samme. De husker den gangen den voksne på skolen lot elevene snakke, og lyttet til hva alle hadde å si. At den voksne styrte prosessen på en god måte.

Det forteller styrelederen i Trygg Læring, Gunhild Solem. Videre forteller hun om betydningen av en trygg voksen, som klarer balansegangen mellom å være tydelig og å vise omsorg. En som kan støtte elever som er i konflikt eller har det vanskelig, uten å frata dem ansvaret de selv har. Gi elevene mulighet til å skape en bevissthet rundt egen rolle.

  - I Trygg Læring sier vi at vi voksne er tilretteleggere. Altså at vi legger til rette for at partene som er med i konflikten selv kan løse den, og at det skjer gjennom en prosess som tilretteleggeren leder. Vi sier at partene er konflikteeiere. Vi voksne skal ikke ta det fra dem, sier styrelederen.

Trygg Læring er en nasjonal ideell organisasjon som driver med forebyggende og gjenopprettende konfliktarbeid. Visjonen deres ligger i navnet - læring skal foregå på en trygg arena. Dette handler i stor grad om hvordan vi snakker med hverandre. Trygg Læring mener at det på lik linje med andre fag på skolen, som regning og skriving, også må trenes på sosiale ferdigheter. For eksempel hvordan vi formidler budskap til og mellom hverandre. Den ideelle organisasjonen heier på prinsippet om å øve i fredstid, slik at ferdighetene kan brukes så fort det oppstår uenigheter eller konflikter.

Sviende straff = suksess?

Med stadige overskrifter og diskusjoner i media om hvordan skolen og samfunnet skal håndtere økningen av vold og trusler i skolen, frykter Trygg Læring at hastetiltak på skolene tar overhånd – at både foresatte, elever og ledelse forventer at en reaksjon skal komme umiddelbart: en straff eller sanksjon. Tradisjonelt sett skal en slik straff svi litt, og den har forebyggende effekt overfor andre. Men hvorfor jobber man ikke mer med det man ser har effekt og langvarig virkning? Straff og sanksjoner kan fungere, men lærer man noe av det? Og lærer den som deler ut straffen noe av det? Eller virker det bare lindrende på symptomer av et større underliggende problem, som man aldri kommer til bunns i? Dette er spørsmål Trygg Læring stiller seg.

En av kursholderne i Trygg Læring er sosiallærer på Disen skole, Kristin Arnsjø Bakken. Hun forteller om en arbeidshverdag der dialogen, med gode, åpne spørsmål, er til god hjelp i et yrke der man møter mennesker med ulike bekymringer og utfordringer.

  - Trygg Læring gir oss verktøy til å se hva som ligger bak ulike uttrykk og handlinger, og til å se hele bildet. Ved å forstå dette går vi fra å jobbe med symptomene, til å fokusere på grunnene til at symptomer oppstår. Dette gir en mer varig endring, eller løsninger, på det som er vanskelig. Ikke minst gir det en opplevelse av å bli forstått og ivaretatt, forteller Kristin.

Bruker konfliktrådet flittig

Prinsippene til Trygg Læring er formet av tankene som brukes i konfliktrådet: partene eier konflikten selv – en mekler er kun tilrettelegger for den gode samtalen. Trygg Læring omtaler seg selv som «barn av konfliktrådet», og henviser ofte saker til de tolv konfliktrådene, som er spredt over hele landet. Det er også tilfeller hvor de samarbeider direkte med konfliktrådet, for eksempel om det er vanskelige saker i skolen, hvor en konfliktrådsmekler kan bidra i prosessen på skolen i samråd med miljøarbeideren.

Konfliktrådet kan også brukes i saker hvor skolen opplever seg som part. Da kommer konfliktrådsmekleren inn som en upartisk tredjepart, og kan bidra til god dialog.

Selv om konfliktrådet kan hentes inn, både for å bistå de ansatte, men også for å mekle som tredjepart, er det en fordel at skolens ansatte selv kjenner til prosessen og metodene bak gjenopprettende prosess.

  - På skolen er vi opptatt av å raskt ta tak i konflikter, slik at de ikke får vokse seg store. Vi oppfordrer elever og foreldre til raskt å si ifra dersom noe ikke er bra. Likevel opplever vi at det kan være utfordrende å få tak i at en elev ikke har det bra, fordi det kan oppleves vanskelig eller skamfullt for dem å fortelle det, sier sosiallæreren.

Hun forteller videre at Trygg Læring gir verktøyene de ansatte trenger for å stå trygt i håndteringen av konflikter – selv om noen konflikter naturlig nok er så komplekse eller fastlåste at det selv med gode verktøy er vanskelig.

  - Ofte blir konflikter håndtert slik at de involverte elevene opplever en gjenoppretting. Det vil si at de får gjort opp for seg, føler seg trygge på hverandre og kan gå videre sammen som skolevenner. Skolen forteller aldri elever om å selv be om en unnskyldning fra andre – unnskyldningen må komme fra de andre. Er konflikten håndtert på en god måte, kommer ofte denne unnskyldningen i den gjenopprettende samtalen, og da er den reell, forklarer Kristin.

Tilbake til dette med straff: er det noe vi skal gå helt bort fra?

  - Sanksjoner kan være nyttige, men vi skal være forsiktige med å henge oss opp i såkalte «quick-fixes». Det kan for eksempel være å fortelle et barn at de må be om unnskyldning, uten at barnet forstår hvorfor, forteller Kristin.

Hva vil et barn lære av straff, uten noe mer? Undrer hun.

Hun forklarer videre at sanksjoner må være direkte knyttet til regelen som er brutt. Det viktigste er at eleven har forstått regelen de har brutt, og hvordan det går ut over dem selv eller andre. Ofte gir den forståelsen en endring i atferd. For noen kan det etter en slik prosess være behov for sanksjoner i tillegg.

Kristin trekker frem et eksempel der noen elever gjentatte ganger kom for sent inn fra friminutt.

  - Når de forstår hvordan det går ut over dem selv og fellesskapet, vil de aller fleste komme presist inn. For noen kan det å måtte ta igjen arbeidet de gikk glipp av i neste friminutt, gjøre at de kommer inn presis deretter. Barn er ulike og trenger ulike rekreasjonsmåter, men forståelsen må uansett alltid ligge til grunn, sier sosiallæreren.

Læreren som en del av klassen

Trygg Læring er opptatt av å modellere verdiene de står for. Et eksempel på dette er å plassere klassen i en sirkel, for å vise at alle er likeverdige parter i en gruppe. Læreren som sitter i sirkelen snakker med elevene, ikke til dem. Sirkelen er også et bilde på at alle skal bli sett og hørt. Ingen sitter foran eller bak andre, ingen får en plass som gir en annen status. Det er likevel viktig å huske på at læreren, selv i en sirkel med elevene, fortsatt skal være klasselederen. Det er lærerens ansvar å skape trygghet i klasserommet, blant annet gjennom hvordan grupper blir satt sammen, og å lage tydelige rammer for hvordan klassen skal ha det sammen.

  - Ved skolestart blir man kjent, og det settes sammen mange ulike mennesker med forskjellige bakgrunner. Det er ikke et mål at alle 30 blir bestevenner, men de skal bli kjent, og bør snakke om hvordan de skal ha det den tiden de tilbringer sammen, uttaler Trygg Læring.

Venner velger man, skolevenner er man plassert med, utdyper de. Alle skal kunne fungere sammen i skolehverdagen, respektere hverandre og kunne samarbeide. Og dette gjelder lærerne også:

Også personalet må ha påfyll, og kunne reflektere over eget verdigrunnlag og egen praksis. Verdiene deres drypper ned på elevene. «Peace starts with me» er et prinsipp å følge.

Lykke til med et nytt skoleår!

Om sommeren, og spesielt i ferietiden, har man gjerne en ide om hvordan dagene skal se ut. Hvor lenge man kan sove, hvor ryddig hyttekjøkkenet trenger å være og hvor sent man kan spille musikk på terrassen. Dette kan fort bli kimen til dårlig stemning – når forventninger er ulike, og avklaringer ikke er gjort i forkant, forteller leder ved konfliktrådet i Oslo, Katinka Hartmann.

Ulike mennesker har ulike tanker om hvordan de bedriver rekreasjon. En tjueåring og en syttiåring vil kanskje ikke underholdes av det samme, på lik linje med at en treåring og en attenåring ønsker å gjøre hver sin greie i løpet av noen timer på stranden.

Så hvordan kan du unngå den verste irritasjonen og konflikten i sommer?

Tenk gjennom behov du har, og vær beredt på at ikke alle har de samme behovene som deg, forteller konfliktrådslederen. Aksepter at andre har ulike ønsker, og legg opp aktivitetene dine rundt det.

For eksempel: vil du ha en rolig dag, lese bok og høre på bølgeskvulpene? Da er kanskje ikke det beste valget å slå seg ned på stranda ved den lokale campingplassen, der det er horder av barn, vanngevær og badeballer på alle kanter.

Noen forhåndsregler kjenner vi godt, men allikevel kan de være lette å glemme – som det relativt enkle prinsippet om å spise frokost før du skal lukeparkere på den travle badeplassen, eller kunsten å ta en pause og få litt avstand, før du tar opp noe som plager deg med dem det gjelder.

Dropp "ferierollene"

En utfordring flere nok kan kjenne seg igjen i, handler om rollene man går inn i når man er sammen. For eksempel når barn (nå voksne), returnerer hjem til mor og far på sommerferie. Da er det lett å tenke at alt skal være som før – at frokosten blir servert, sengen er oppredd og kjøkkenet alltid er rent. I slike tilfeller er det lureste dere kan gjøre å skape forutsigbarhet, og avklare hvordan ting skal være. Vet mor at du ikke vil ha frokost klokken åtte, og vet du at å rydde kjøkkenet også er ditt ansvar, kan ferien bli hakket mer fredelig.

Avklar forventninger i forkant

Det finnes mange løsninger og varianter en kan lage for å beholde roen og den behagelige, idylliske stemningen i sommer. Dialog og avklaringer er et godt utgangspunkt, så kan man lage egne vrier.

For eksempel: dere er flere voksne på tur sammen – alle vil slappe av, lade batteriene. For å unngå mas og en følelse av at noe alltid må gjøres, innfør siesta. Velg et tidsrom av dagen hvor alle er klar over at rydding, fiksing og masing ikke er tillatt, og alle kan gjøre akkurat det de vil, uten å føle på forpliktelser overfor de andre. På denne måten vil alle få et avbrekk der de kan hente seg inn om nødvendig, uten dårlig samvittighet.

Og selv om dialog ofte er nøkkelen – kjenn din besøkelsestid. Kanskje trenger dere ikke være hele uka på den knøttlille hytta til svigerfar. Tre dager er muligens nok?

Kjøl ned hode og sinn

Pass på temperaturen i sommer. Er du sint, kjøp en is, plasser deg i skyggen og vent en liten stund før du tar opp det du har på hjertet. Sier du noe i sinne, er det mer sannsynlig at du blir møtt med sinne tilbake. Tenk over hvordan du formulerer deg, og fortell alltid dine følelser som dine, ikke som en absolutt fasit – så kommer du langt! forteller Katinka.

Skulle alt likevel skjære seg, så er konfliktrådet et godt sted å håndtere uenighetene. Konfliktrådet legger til rette for at partene kan møtes ansikt til ansikt under trygge rammer, og slik finne gode løsninger, sammen. Våre tjenester er gratis og for alle, avslutter Katinka.

Med ønsker om en fredelig sommer.

- At jeg nå har mottatt sak nr. 200 tar jeg som et stort kompliment, forteller Trond.

Han har som regel alltid to eller flere saker gående, og det er svært sjelden han ikke er involvert i en prosess. Rutinen han har laget for seg selv er at han snarlig tar kontakt med partene etter mottatt sak, for å avtale formøte og meklingsmøte.

- Det å ha et system som fungerer for meg, gjør at jeg får unna saker på en god og trygg måte. Og det tror jeg både partene og administrasjonen setter pris på, sier han.

Men hvordan er egentlig rollen som mekler? Er det noen saker som er vanskeligere enn andre?

Trond nikker. Han forteller at han generelt sett syntes sivile saker kan være mer utfordrende enn straffe- og ungdomssaker:

- I straffe- og ungdomssaker foreligger det som regel en siktelse eller dom, som danner grunnlaget for hva det skal mekles om. I sivile saker derimot, for eksempel saker om arv eller familie, dukker det ofte opp flere forhold som påvirker saken i en eller annen grad som det må tas stilling til.

I tillegg er det ofte flere involverte, som alle har en eller annen form for konstellasjon det ikke alltid er like enkelt å få oversikt over, legger han til. Den erfarne mekleren opplever at det ofte er mer følelser involvert i slike saker – og følelsene skal jo også håndteres.

- I det siste har jeg hatt flere saker som gjelder samvær mellom foreldre og barn. Det kan være saker man husker godt etterpå, da det gjerne er mye følelser og kanskje også sorg involvert.

Vi vil også spørre Trond om han merker en forskjell i hva slags saker som kommer inn i dag kontra hans første år som mekler. Er det noen store endringer i sakenes natur?

- Jeg syntes alvorligheten i straffesakene vi behandler hos oss har økt ganske mye de siste årene, svarer han.

Han peker også på at andelen familiesaker virker å ha økt de siste årene. Før opplevde han at det var flere saker som handlet om for eksempel naboforhold.

- I tillegg gjør jeg meg ofte tanker etter formøtene om hvor viktige de egentlig er. I dag er det sjelden eller aldri at jeg ikke gjennomfører fysiske formøter før et meklingsmøte. Det gjør at både partene og vi som meklere er enda bedre forberedt, og partene føler seg mer ivaretatt ved at noen har tid til og ønske om å lytte til hva de har å fortelle, sier Trond.

Til slutt må vi høre med deg – og vi håper du svarer ja: Anbefaler du andre å bli mekler?

- Jeg vil virkelig anbefale andre å bli mekler i konfliktrådet! Dette er arbeid som ofte direkte bidrar inn i folks hverdag, og som løser utfordringer som påvirker deres liv på en eller annen måte. Jeg personlig syntes dette er en veldig givende oppgave – å møte mennesker som har et problem eller utfordring, og bidra til å løse disse og gi dem en bedre hverdag, sier han.

Tusen takk til deg, Trond. Både for praten og for den fantastiske jobben du gjør! Vi snakkes igjen når du har meklet noen hundre saker til, kanskje?

Det er Sebastian Bruun Haukland som forteller fra sin første mekling alene. Sebastian er mekler i Tromsø. Han er 24 år og har yrke som bartender.

Møter i konfliktrådet tilrettelegges med en eller to meklere/tilretteleggere. Det er saksforholdet, kompleksiteten i saken og antall parter som er med i møtet, som bestemmer om det er hensiktsmessig med en eller to meklere/tilretteleggere.

Å skape rom for dialog

Sebastian ble mekler fordi han ønsket å jobbe med noe som er utfordrende, og samtidig veldig lærerikt.

-Å være mekler har også gitt meg innsikt i hva jeg kanskje vil jobbe med senere i livet, forteller han.

Når Sebastian skal beskrive meklerrollen, velger han å fremheve at det er en ekstremt spennende rolle som er givende når en kan hjelpe folk, og hvor en får muligheten til å lære masse om mennesker i konflikter.

-Men det å holde seg fullstendig upartisk kan til tider være vanskelig, forteller Sebastian.

-Da må jeg bare minne meg på at det virkelig hjelper at alle i rommet føler seg like godt lyttet og snakket til. For det er det som er mest givende ved meklerrollen; Det å skape et rom hvor alle føler seg godt mottatt, og det åpnes for en god dialog.

Ulike møtelokaler

Sebastian forteller at naskerisaken han meklet i, ble meklet på kjøpesenteret. Du trenger ikke reise langt for å komme til møtet ditt i konfliktrådet. Konfliktrådet mekler i alle landets kommuner, og det er gjort avtaler med kommunene om møtelokaler. De fleste møtene i konfliktrådet holdes i kommunale bygg som helsehus, innbyggertorg, rådhus, NAV kontorer osv. Men i mindre tyverisaker kan møtet også foregå på kjøpesentrene. Da har konfliktrådet gjort en avtale med kjøpesenteret om å låne et lokale, hvor en uforstyrret kan ha møtet.

Unge meklere

Konfliktrådet ønsker et mangfold av meklere i landet, både når det gjelder alder, bakgrunn, erfaring og etnisitet.

Sebastian Bruun Haukland er en av konfliktrådets yngre meklere, med sine 24 år.

-Vi har gjennom årene hatt mange unge søkere på meklerverv, forteller rådgiver Hans Christian Askheimer. En del kommer nok fra jusstudiet og Røde Kors gatemeklingsmiljø her i Tromsø.

-Vi er veldig glade for å ha unge meklere her i Troms. De unge meklerne har en fin inngang til særlig unge parter, avslutter Askheimer.

Den 18. juni er den internasjonale dagen for å motvirke hatytringer.

Det finnes ingen felles definisjon av hatefulle ytringer, verken i Norge eller internasjonalt. Likevel er det enighet om at hatytringer innebærer å angripe eller bruke nedsettende eller diskriminerende språk med henvisning til noens hudfarge, etniske opprinnelse, religion, livssyn, legning eller funksjonsnedsettelse.

Når vi markerer dagen mot hatytringer 18. juni, gjør vi dette for å skape bevissthet rundt hatefulle ytringer, og for å synliggjøre konsekvensene det har. I konfliktrådet ser vi at hatefulle ytringer kan føre med seg mye usikkerhet og frykt, og at en god samtale kan bidra til at denne frykten tas bort.

Vi har spurt konfliktrådene i Oslo, Innlandet og Sør-Vest om hvilke erfaringer de har med saker om hatefulle ytringer, og hva konfliktrådet kan bidra med.

Hva opplever dere som spesielt viktig for partene i denne type saker?

- Det er viktig at partene i saken blir oppmerksomme på at den som har krenket noen, ikke er ansvarlig for mer enn det som han eller hun påførte, sier rådgiver i Oslo, Tale.

Hun forteller at det også er viktig at den fornærmede kan formidle hvordan det opplevdes, og med det forhåpentligvis få en forståelse for hvorfor den enkeltstående hendelsen kan ha blitt opplevd som en større krenkelse, kombinert med tidligere dårlige opplevelser.

- Når dette blir klart for partene og de får øye på hverandre, legges grunnlaget for å gå videre.

- Det er som oftest ikke behov for økonomiske avtaler, men heller en forsikring om at det ikke vil skje igjen, og en ansvarstaking som kommer tydelig frem. Denne kan både komme som resultat av selve møtet og det de har snakket om, og noen ganger har det vært tydelig at den som har krenket selv er i en svært sårbar situasjon, forteller de ved Oslo-kontoret.

Ved kontoret i Sør-Vest kommer det frem at fornærmede kan bli redd i etterkant av det som har skjedd, og ha behov for å vite at truslene ikke blir satt til livs.

Hva ser dere at konfliktrådet kan bidra med i saker som omhandler hatkriminalitet?

Konfliktrådet i Oslo peker på at konfliktrådet trekker saken ned på enkeltindividers plan, og skaper en mulighet for partene til å lære noe om hverandre, komme nærmere, ta ansvar og ha en arena for trygge møter.

- Ved mekling hos oss får man et ansikt på netttroll for eksempel, som gjør det enklere for fornærmede å forholde seg til ytringene. Det skaper en slags balanse mellom partene, fortelles det fra Innlandet.

Konfliktrådene er enige om hvordan det er å mekle i saker om hatytringer: det oppleves like meningsfullt som andre saker, og sakene er like forskjellige som i andre sakskategorier. Men møtet kan være viktigere enn ellers fordi det sjelden er første gang dette skjer med fornærmede.

Avslutningsvis er det er håp om at flere slike saker finner veien til meklingsrommet. Det har også ytringsfrihetskommisjonen påpekt i sin rapport. Konfliktrådet kan være en viktig bidragsyter i håndteringen og forebyggingen av hatytringer. Vi ønsker ikke et samfunn der en dropper å delta i diskusjoner eller stå opp for hvem en er, i frykt for å møte på hat.

Har du opplevd hatefulle ytringer? Alle våre konfliktråd kan nås per telefon, hvor du får en ikke-bindende samtale med en rådgiver om din situasjon. Oversikt over våre konfliktråd finner du HER

Tilskudd til forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme 

Totalt tilskuddsbeløp: 10,5 millioner kr

Sfk mottok totalt 49 søknader, med en samlet søknadssum på ca. 21,3 millioner kroner. 43 av søknadene ble helt eller delvis innvilget. 

Overordnet kan tiltakene som får tildelt midler til forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme kategoriseres i tre hovedområder:     

Tiltak for personer/berørte i ekstreme miljøer     

Individuell oppfølging av radikaliserte ekstremister er komplisert og ressurskrevende og krever arbeid over tid og ressurser utenom det ordinære tjenesteapparatet. Flere kommuner har søkt om midler til å utdanne mentorer gjennom RVTS sitt tilbud om mentoropplæring. Mentorene benyttes opp mot enkeltpersoner som trenger oppfølging, men også som ressurspersoner på tematikken i kommunene.      

Tiltak for forebygging av utenforskap blant unge     

Søknadene for 2023 viser i likhet med tidligere år at kommunene i det forebyggende arbeidet prioriterer barn og unge gjennom inkluderende og integrerende tiltak - både på fritidsarenaer og gjennom arbeidsrettede tiltak, som sommerjobber for ungdom. Kommunene legger til rette for kommunale jobber samt jobber hos lokale næringslivsaktører som de har etablert et samarbeid med. Tilbud om jobb til ungdom beskrives av noen som det mest treffsikre tiltaket de har, for å forhindre utenforskap, bidra til inkludering og øke kjennskapen til samfunnet og eget nærmiljø.    

 Pandemien bidro til at kommunene i økende grad måtte ta i bruk digitale løsninger i arbeidet med forebyggebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Samtidig viser kommunene til at det digitale ikke kan erstatte viktige mellommenneskelige møteplasser, men kan være et godt supplement. Flere kommuner har i år fått støtte til å utvikle og prøve ut oppsøkende arbeid på nett.   

Kompetanseheving og nettverksarbeid i tjenestene     

Det er et kontinuerlig behov for kompetanseheving på feltet. Kompetansehevingstiltak gjennom blant annet lokale og interkommunale fagdager, webinarer og konferanser, gjerne knyttet opp mot lokale handlingsplaner og veiledere er noe som kommunene søker om midler fra år til år. Videre er samarbeid på tvers av tjenester og kommunegrenser for erfarings- og kunnskapsutveksling en styrke i det forebyggende arbeidet. Ressursgrupper som innebærer samarbeid både internt i kommunene, på tvers av kommuner, og med statlige og frivillige aktører er noe kommunene ser nytten av og fortsatt satser på.   

Her kan du se hvem som mottok midler til forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i 2023

Tilskudd til å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner   

Totalt tilskuddsbeløp: 15. mill. kroner.

Sfk mottok 71 søknader, med en samlet søknadssum på ca. 36,1 mill. kroner. 49 av søknadene ble helt eller delvis innvilget. Blant de innvilgede søknadene finner vi:

Nettverks- og støttetjenester for voldsutsatte

Søknadene avdekker et betydelig behov for hjelpetiltak for personer utsatt for vold i nære relasjoner. Disse tiltakene er gjerne innrettet for å bistå utsatte med mange de utfordringene de gjerne møter etter å ha brutt med voldsutøver. Dette kan handle om rådgivning, samtaler eller etablering av nettverk. Barn i voldsutsatte familier er også en viktig målgruppe for denne type tiltak.

Informasjons- og kompetansebyggingstiltak

For å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner er det avgjørende med kunnskap om temaet, både hos hjelpeapparatet, hos utsatte og i befolkningen generelt. Mange av tiltakene som har fått tilskudd, har som primære målsetning å avdekke og forebygge vold i nære relasjoner gjennom økt bevissthet og kunnskap om problemet.

Kunnskaps- og tjenesteutvikling

Det er fortsatt behov for å etablere mer kunnskap om ulike temaer og problemstillinger samt utvikle nye tjenester på feltet. Sfk har derfor innvilget tilskudd til enkelte tiltak som tar sikte på dette.

Tiltak mot utøver

Sfk innvilget tilskudd til flere tiltak rettet mot voldsutsatte familier. En sentral målsetning ved enkelte av disse tiltakene er å forebygge vold gjennom å ruste opp foreldrene i oppdragerrollen. Det kan også nevnes at Krisesenteret for Asker, Bærum og Lier fikk innvilget tilskudd til å prøve ut et eget krisesentertilbud rettet mot personer beskyldt eller mistenkt for å utøve vold i nære relasjoner.

Her kan du se hvem som mottok midler til å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner i 2023

Tilskudd til å forebygge kriminalitet  

Totalt tilskuddsbeløp: 8,3. mill. kroner.

Sfk mottok 60 søknader, med en samlet søknadssum på ca. 26,6 millioner. 47 av søknadene ble delvis innvilget.

I likhet med tidligere i år mottar vi søknader fra et mangfold av organisasjoner. Alt fra store organisasjoner med mange ansatte, til små foreninger eller stiftelser med en håndfull ildsjeler. Søknadene handler i hovedsak om å bistå barn og unge i en vanskelig livssituasjon, enten, det gjelder kriminalitet, rus, utenforskap eller manglende jobb eller skoleplass. Tiltakene det søkes midler til kan deles inn i tre hovedområder:

Nærmiljøtiltak  

Både store og små organisasjoner søker om midler til organisert aktivitet for barn og unge. Som eksempel på dette kan Wild X som tilbyr organisert aktivitet for barn og unge som blir utvist fra skoler i Groruddalen for en kort eller lengere periode trekkes frem. Norges Fotballforbund Oslo er et annet eksempel. De har ansatt Trygghetsverter som skal være til stede for å trygge det som skjer i og utenfor fotballbanen.

Bistand før og under soning   

Flere organisasjoner søker om midler forebyggende tiltak mot ny kriminalitet rettet personer under straffegjennomføring. Her kan tilbudet Sammen for Livet nevnes, som har som formål å få innsatte/domfelte i utdanning eller jobb før endt soning, for å unngå «glippsonen». Et annet eksempel er Wayback Bergen som vil starte et brukerstyrt senter med arbeidstrening og aktivisering. Dette skal være åpent for sårbare unge mennesker som venter på å gjennomføre en soning.  

Støttetiltak etter soning av straff

Det kan være vanskelig å komme ut av et liv preget av rus og kriminalitet. Derfor er det viktig med støttetiltak for dem som ønsker seg et kriminalitetsfritt liv. I år har vi bevilget midler til blant annet organisasjonen Back in The Ring sitt tiltak Gangsteryoga – vendepunkt som gjennom samtaler og bevisstgjøring hjelper unge med utfordringer innen kriminalitet og rus. Målet er å få dem til å innse at de kan bli en ressurs for samfunnet og de rundt seg. Organisasjonen Breakthrough som arrangerer forsoningskurs for innsatte for å styrke deres motivasjon og forutsetninger til å ta ansvar for egne handlinger og for å håndtere konflikter på en bedre måte, har også mottatt midler.

Her kan du se hvem som mottok midler til å forebygge kriminalitet i 2023

Les mer om våre tilskuddsordninger her 

Når Oda returnerer til skolen sin skal hun presentere arbeidsplassen hun har vært på. Hvordan var arbeidsplassen? Hva driver de faktisk med? Hvordan jobber man?

Oda skisserer konfliktrådet som et statlig organ med stort ansvar, men også med behov for tett samarbeid med andre instanser.

- Det kan være krevende for parter å si ja til å møtes, men det virker som at dere tar jobben deres på alvor og hjelper partene underveis sånn at møtet faktisk skjer, sier hun.

Tror du metoden som brukes i konfliktrådet funker bedre enn den «tradisjonelle» straffen?

- Det virker som at konfliktrådet funker bra for folk, og at det er til større hjelp enn å havne i fengsel. I konfliktrådet kan de som har gjort noe galt si unnskyld og prøve å fikse det, mens om en sitter i fengsel kan en bli bitter og sur, uten mulighet for å bli bedre, og kanskje ikke lære noe av det en har gjort, tenker Oda.

Det virker som at Oda har fått et godt inntrykk av oss og vårt arbeid. Men hvordan ligger vi an? Er det noe vi kan gjøre bedre?

- Kanskje dere kan gi både barn og unge, også voksne, bedre veiledning om andre hjelpetilbud som finnes? For eksempel psykolog, helsestasjon for ungdom – alt etter hvilken type støtte de trenger. Eller hvis det er en konflikt i en familie, så kan de kanskje veiledes til familievernkontoret i tillegg til konfliktrådsmøtet?

Også dette med å nå ungdom kan være en utfordring. Hvordan tenker du vi kan nå ut til dine jevnaldrende, Oda?

- Gjennom skolen er jo en mulighet. Kanskje vi kan se filmene om konfliktrådet på skolen. Vi har besøk fra politiet noen ganger, og de tar opp ulike temaer, til og med konflikter, men de nevner ikke konfliktrådet som en mulighet. Kanskje bør konfliktrådet selv komme på besøk til skolene – snakke om at det er gratis, at dere er der for å hjelpe og har taushetsplikt. Dette kan betrygge ungdom, og senke terskelen til å ta kontakt, forteller hun.

Takk for gode innspill og tanker. Et siste spørsmål til deg: gleder du deg til å selv begynne å jobbe? Og hvordan virket kontorhverdagen hos oss? Ikke avskrekkende, håper vi.

- Deres kontor virket veldig hyggelig! Dere snakker mye sammen, dere sitter ikke bare alene på kontoret og leser e-poster. Det er mange møter, men det virker som at dere samarbeider godt – og at dere liker hverandre.

Oda ser frem til å gjøre sin entre i arbeidslivet selv, og håper hun vil få en jobb hun trives i. Kanskje er det hos oss hun ender opp til slutt? Takk for besøket, Oda, og lykke til videre!

I 2022 mottok konfliktrådene 557 saker i kategorien «familiekonflikter». Familiekonflikter omfatter en rekke ulike problemstillinger i familiære relasjoner, som arveoppgjør, økonomi, skilsmisse, fordeling av barn ved brudd, søskenkrangler og mer.

I konfliktrådet er dialog stikkordet. Vi bruker dialogen slik at partene i større grad får innsikt i hverandres handlinger, synspunkter og følelser. Kanskje er det noe man sliter med å få satt ord på – som det savnes å snakke om i familien. Konfliktrådets meklere er hverken terapeuter eller dommere, og skal kun hjelpe partene til selv å finne løsninger.

- Jeg tenker at konfliktrådet i saker som omhandler familiekonflikter åpner dører hvor familier som har sluttet å lytte til hverandre, begynner å lytte – ved hjelp av en upartisk mekler for møtet, sier konfliktrådsleder i Agder, Helge Bie Riber.

En av disse upartiske meklerne heter Kirsti Heidinger, som har gjennomført mange dialoger og møter mellom mennesker som er i en eller annen type familiekonflikt.

- Jeg tenker at konfliktrådet er et godt egnet sted for å forsøke å løse familiekonflikter, fordi min rolle som mekler er at jeg skal være upartisk og lede møtet. Jeg skal ikke være der for bare den ene eller den andre, men spørre begge parter om hvordan de ønsker å ha det fremover, og hva de mener skal til for å lykkes, forteller hun.

Kirsti husker spesielt godt en sak der en voksen sønn ønsket å gjenoppta kontakten med sin mor. De hadde ikke pratet sammen eller hatt kontakt på flere år.

- Da de fikk mulighet til å fortelle sin historie om konflikten, uten å bli avbrutt, kom det under samtalen avklaring av misforståelser, og overraskende konstruktive forslag til løsning på problemet, som førte til en avtale mellom mor og sønn.

Den erfarne mekleren tenker at familiekonflikter passer godt inn i konfliktrådet, og er et godt alternativ til, eller tillegg til, andre hjelpere.

- Jeg ledet et møte der mor og far ikke kunne bli enige om hvordan de skulle tolke samværsavtalen rundt sitt barn. I etterkant av møtet sa begge to at konfliktrådet hadde hjulpet dem. Det å bli ledet i en dialog, få sagt sine behov, bekymringer og forventninger, det at den andre måtte lytte og at meklerne hjalp dem videre i en prosess, var nyttig for akkurat disse foreldrene.

Kirsti peker på faktoren hun selv mener er viktig for at konfliktrådet lykkes i sakene med familiekonflikter: vi er opptatte av dialogen. Fokuset ligger ikke på rett og galt, eller paragrafer og lover.

Mekler Sigmund Nilsen har i likhet med sin kollega meklet i flere familiekonflikter. Han husker spesielt en sak, som han beskriver slik:

- I enkelte romaner kan leses, luften dirret, eller spenningen lå i luften En slik beskrivelse synes nærliggende da mor og sønn møttes i Konfliktrådet, etter ikke å ha sett hverandre på 20 år.

Forsamtalene næret ikke så mye håp til forsoning, da partene beskrev hverandre. Mor var fremdeles bitter på sønnen, som var enebarn og hadde forlatt henne. Det var allikevel hun som tok initiativet og kontaktet Konfliktrådet for å avtale et møte med sin sønn.

Sønnen som den gang var 20 år, var sint på sin mors valg etter faren brått døde. Den lille familien drev et lite gårdsbruk sammen på tradisjonelt vis. En stund etter farens bortgang, valgte mor en ny samboer. Det viste seg etter en tid, at morens samboer og sønnen slet hverandre ut. De kunne ikke fortsette og ha det slik.

Sønnen ga moren et ultimatum: Enten måtte samboeren flytte ut eller så ville han flytte. Moren valgte samboeren og sønnen flyttet ut. Siden hadde de ikke snakket sammen.

Mor ankom meklingsmøtet først. Vi var to meklere og småpratet litt mens vi ventet på at den andre part skulle ankomme.

Litt plutselig gikk døra opp. I døråpningen sto sønnen. Han kikket på sin mor. Moren hadde reist seg, og det må ha vært ca. 5 meter mellom dem. Hun kikket på sønnen, blikkene møttes, sønnen slo ut armene, og nesten som et trylleslag var hun borte hos sønnen og de omfavnet hverandre i en god klem.

Det var akkurat da luften dirret. De var helt tause inntil moren utbrøt: “Jeg har tenkt på deg hver eneste dag i disse 20 årene”.

Så var det en liten pause igjen. Da sa sønnen: ”Jeg har savnet deg hver dag jeg også”.

Jeg kjente på den berømmelige «klumpen i halsen» og kikket bort på min medmekler.

Tårene trillet ned på kinnet hennes.

Jeg er ikke sikker på hva jeg hørte da mor og sønn forsvant ut døren, men det er mulig han sa: “Vil du være med å hilse på kona og barna mine, de sitter i bilen utenfor”.

Han ringte meg dagen derpå og beklaget at han hadde forlatt møtet så brått.

Konfliktrådet har flere gode historier å se tilbake på om familier som gjennom mekling har fått en enklere hverdag, nøstet opp i en knute eller landet en nødvendig avtale. Så ja - noe KAN gjøres for å endre utfallet. Det er kanskje verdt et forsøk?

Kristin liker naturen, turer til fots, på ski og på snøscooter. Hun spiller i revy, har sunget i kor, deltatt på skimaraton, vært styremedlem i lokal jeger- og fiskerforening, lokalpolitiker og listen går videre. Noen vil si hun er overaktiv i frivillighet og foreninger, noe hun kanskje ikke er helt uenig i selv.

Siden ankomsten til Svalbard i 1996 har hun stort sett vært eneste fysioterapeut på øya, og som regel eneste mekler for konfliktrådet også. Kristin beskriver et miljø der alle kjenner alle, og der hun kjenner tre generasjoner i flere familier.

 - Jeg liker å bo på et lite sted, der kassadamen kjenner meg igjen og jeg ikke er et fremmed ansikt å møte på, forteller hun.

Å bo på en øygruppe med underkant av 3000 innbyggere gjør at man kommer nær hverandre, men hvordan opplever Kristin dette når det kommer til rollen som mekler?

 - Jeg tror ikke jeg er skummel å få som mekler. Barna i barnehagen her trodde jeg jobbet i barnehagen deres da jeg var innom noen ganger som fysioterapeut – så det viser hvor sammensveiset man kan bli. Noen ganger kan det være hakket mer problematisk at alle kjenner alle, som den gangen jeg fikk inn en sak som omhandlet bonusbarnet til en gammel kjæreste. Da måtte jeg ringe han og høre om det var ok at jeg meklet i saken, som det heldigvis var.

Til tider har det vært to meklere på Svalbard: Kristin og en mannlig mekler. Kristin minnes at det å være to er fint, spesielt når en kan stille med et av hvert kjønn i mekling. Også det at han var flere år yngre enn henne selv peker hun på som en styrke.

Men hvordan er det å være mekler alene?

 - Jeg ringer alltid kontoret i Troms etter mekling, og bruker dem flittig. Det er fint å ha noen å gå til for råd og veiledning, selv om det ikke er den største pågangen her.

Vi må jo spørre – hvor mange saker mekler du månedlig? Årlig?

 - Månedlig, nei! Noen år er det bare en sak eller to, så det er ikke det største trykket. Det er mindre kriminalitet her enn på fastlandet, og det er lite saker som involverer barn og unge. Det som er gjennomgående er at hvis den som har gjort noe dumt hadde beklaget eller gjort opp for seg innen 48 timer, hadde vi ikke trengt konfliktrådet.

Kristin skisserer et samfunn med lite ugagn. Når det først skjer noe ulovlig er det gjerne i form av hærverk, nasking og stjeling. Og dersom lokale helter har en fuktig natt på byen vet som regel taxisjåføren hvor de skal slippes av. Svalbard er ikke konstruert for store mengder kriminal aktivitet, med kun en glattcelle hos sysselmannen.

Hva er så den rareste saken du har meklet i på Svalbard?

 - Det var en sak mellom reinsdyr og hund, hvor hunden hadde kommet seg løs og bitt i hjel reinsdyret. Miljøvernsjefen hos sysselmannen representerte reinsdyret, og hundeeieren hunden. Det endte med at hunden skulle på oppdragelseskurs sammen med eier, og blant annet lære av de samme prinsippene en bruker for å lære opp gårdshunder rundt sauer.

 - Det som var gøy med denne løsningen var at den la grunnlag for mekling i liknende saker i Finnmark, der det også er vanlig å ha reinsdyr vandrende fritt.

Å være mekler er ifølge Kristin helt fantastisk. Spesielt dette med å bringe folk sammen og hjelpe dem «å bli ferdige med det» opplever hun som givende.

 - Jeg søkte på vervet som mekler etter jeg så en annonse i Svalbardposten. Jeg tror jo på dialog, at man kan snakke sammen og komme til enighet. Enighet kan også være å være uenige.

Opplæringen fikk Kristin av kontoret i Troms – et kontor hun har god kontakt med.

 - Jeg skal på samling i Troms nå 22 og 23. mai. Det er veldig hyggelig at jeg får lov å være med på sånt, jeg er jo tross alt den dyreste deltakeren! Det går ett fly daglig fra Troms til Svalbard, så det er ikke bare-bare.

Og snakk om dette med avstanden til fastlandet: for det å bo på Svalbard kan i prinsippet sammenliknes med det å jobbe på oljeplattform – en bor ikke der, en oppholder seg der. Kristin er faktisk formelt bosatt i Elverum.

 - Dette med avstand er litt gøy, for posten fra Svalbard går ned til Troms for sortering, før den så kommer opp igjen – en prosess som fort kan ta en ukes tid. Så Sysselmesteren kan komme direkte med en sak til meg, som jeg rekker å mekle ferdig før et eventuelt brev om sak ville kommet til Tromsø.

I dag er Kristin avdelingsleder for sykehuset i Longyearbyen. Sykehuset er et såkalt beredskapssykehus – ikke som sykehusene på fastlandet. Dette betyr blant annet at eldre og mennesker med visse helseutfordringer ikke kan bosette seg på Svalbard. Kristin bor i tjenestebolig, men vet at når hun pensjonerer seg vil boligen tilhøre en annen, og hun vil lukke Svalbard-kapittelet.

Hva vil du finne på da?

 - Jeg vil ikke sitte og slappe av hvertfall! Kanskje blir det søring av meg igjen – etter 36 år i nord: både i Hammerfest, Tromsø og Svalbard.

En ting er hvertfall sikkert: vi håper Kristin vil fortsette som mekler – både på Svalbard, og senere kanskje i Elverum eller et annet sted litt lenger sør. Takk for praten, Kristin!